434638_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
434638
statistikk
2021-03-11T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
ifhus, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, inntektsstatistikk, inntekter, formuesstatistikk, formuer, husholdningssinntekt, husholdningsstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), inntektsregnskap, yrkesinntekter, kapitalinntekter, overføringer (for eksempel pensjon, sosialhjelp, kontantstøtte), fattigdom, barnefattigdom, lavinntekt, gjeldInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk
true

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

0,8 %

endring i median inntekt etter skatt for alle husholdninger fra 2018 til 2019

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsentvis endring2
20192018 - 20192014 - 2019
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger540 3000,8-0,3
Aleneboende under 45 år318 5002,62,3
Aleneboende 45-64 år351 3001,40,4
Aleneboende 65 år og eldre283 7001,30,9
Par uten barn, eldste person under 45 år660 5002,62,5
Par uten barn, eldste person 45-64 år823 6001,72,8
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre609 2001,01,0
Par med barn, yngste barn 0-6 år822 7002,20,7
Par med barn, yngste barn 7-17 år956 9001,91,7
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre1 071 5001,82,4
Enslig mor/far med barn 0-17 år438 4001,8-1,1
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre589 5001,81,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt

Registrerte inntekter for hushald etter hushaldstype. Gjennomsnitt123
2019
Alle hushaldAleinebuande under 30 årAleinebuande 30-44 årAleinebuande 45-66 årAleinebuande 67 år og eldrePar utan barn, eldste person under 30 årPar utan barn, eldste person 30-44 årPar utan barn, eldste person 45-66 årPar utan barn, eldste person 67 år og eldrePar med barn 0-5 årPar med barn 6-17 årPar med barn 18 år og eldreEinsleg mor/far med barn 0-5 årEinsleg mor/far med barn 6-17 årEinsleg mor/far med barn 18 år og eldreFleirfamiliehushald
1Aleinebuande barn under 18 år er utelatne.
2Par omfattar ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar.
3Studentar er utelatne.
4Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
5Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
6Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
7Andre skattepliktige overføringar omfattar mellom anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
8Andre skattefrie overføringar omfattar mellom anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
9Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
Yrkesinntekter (kr)590 600318 300408 300363 50026 500722 000908 200947 800149 100931 4001 243 7001 248 900256 800475 400591 500777 800
Lønnsinntekter (kr)556 700309 600390 500342 20022 100704 200873 900888 600128 600885 6001 167 0001 171 800247 600454 900559 700725 000
Netto næringsinntekter (kr)33 9008 80017 80021 3004 40017 80034 20059 30020 60045 80076 70077 1009 20020 50031 80052 800
 
Kapitalinntekter (kr)44 3005 80011 00029 20024 30013 30024 40092 30068 30037 00079 40094 80010 60023 00033 60049 200
Renteinntekter (kr)6 5002 2002 1004 1007 2005 6005 6009 10015 0005 0005 60010 5001 6002 7006 0007 300
Aksjeutbytte (kr)25 2002 1005 70016 4007 6004 30011 10057 80031 00023 20053 10061 1006 30014 70016 00027 400
Realisasjonsvinster (kr)10 9001 0002 5007 9008 1002 0005 80021 20019 9009 40018 30018 1001 9004 5009 70010 400
Realisasjonstap (kr)4 0006001 6002 8001 8001 0003 3006 0005 7007 1006 5006 5001 2001 9003 2003 900
Andre kapitalinntekter (kr)5 7001 0002 3003 6003 2002 4005 20010 2008 0006 6008 90011 7002 0003 0005 1008 100
 
Overføringar (kr)224 10045 40067 200145 700330 20052 60070 000243 700627 800185 100128 000251 500207 200146 000216 000320 300
Skattepliktige overføringar (kr)207 20033 70057 900138 700327 70034 70060 800239 900624 600141 80092 300240 400124 00087 400201 200288 800
Ytelser frå folketrygda (kr)4140 50022 90039 500100 700253 90018 90033 300148 800469 60021 30050 300163 40069 90055 900148 800204 000
Alderspensjonar (kr)89 5000011 200250 4000041 500443 7003002 70063 70010080053 900112 300
Uføretrygd (kr)37 40012 30027 40076 0003 0006 90018 60089 60023 5008 80029 10074 80012 00029 20069 20065 400
Arbeidsavklaringspengar (kr)11 90010 50012 00011 40010011 90014 70017 2001 90011 30017 80024 40016 00016 90021 20021 800
Tenestepensjonar (kr)30 80020070014 20068 50020080036 000128 3001 4006 90030 1001 2005 10022 50033 600
Avtalefesta pensjon (kr)5 100005 2002 3000018 50018 30003007 30001002 5004 600
Avtalefesta pensjon offentlig sektor (kr)53 300003 7009000012 40011 70002004 300001 5002 800
Avtalefesta pensjon privat sektor (kr)1 800001 5001 400006 2006 60002002 900001 0001 700
Dagpengar ved arbeidsløyse (kr)3 7002 1004 8003 3001002 8006 2004 9006006 9004 6005 7005 0003 5004 6007 000
Sjukepengar (kr)616 7005 40010 40014 50040010 90018 00030 5003 90029 60027 50032 00017 80020 00020 80025 700
Andre skattepliktige overføringar (kr)710 5003 1002 5009002 5001 8002 5001 1003 80082 7002 7002 00030 2002 8002 10014 000
 
Skattefrie overføringar (kr)16 90011 7009 3007 0002 50017 8009 2003 8003 30043 20035 60011 00083 20058 60014 80031 600
Barnetrygd (kr)6 3001001 20040000500200022 80022 5001 00026 40025 4001 6009 700
Bostøtte (kr)1 2001 7001 7001 5008006007003001001 30070030010 1004 2001 1001 400
Studiestipend (kr)2 3004 1006000013 6004 50010003 6004 0004 3004 1003 9003 3007 800
Sosialhjelp (kr)2 7004 3004 4003 3002001 9002 1008001003 4002 2001 50016 3007 6004 0004 200
Grunn- og hjelpestønad (kr)1 3005006008007006005008001 0001 5003 2001 7001 6003 1001 6002 300
Kontantstøtte (kr)60002000000005 400004 100001 200
Andre skattefrie overføringer (kr)82 6009007009007001 0001 0001 6002 0005 2002 9002 20020 60014 5003 2005 000
 
Samla inntekt (kr)859 000369 400486 500538 400381 000787 9001 002 6001 283 800845 3001 153 5001 451 1001 595 200474 700644 400841 1001 147 400
 
Utlikna skatt og negative overføringar (kr)219 30083 400125 500145 80067 900179 500261 800371 800173 800297 200411 500436 20084 700145 600201 600269 200
Utlikna skatt (kr)214 20081 500121 300141 50067 700175 000254 800363 800172 700289 000401 700426 60081 600140 500196 200262 600
Negative overføringar (kr)95 0001 9004 2004 3002004 5007 0008 0001 1008 2009 8009 5003 1005 1005 5006 600
 
Inntekt etter skatt (kr)639 700286 100361 000392 600313 100608 400740 800912 000671 600856 3001 039 6001 159 000390 000498 800639 400878 200
 
Talet på hushald2 436 001169 625212 154316 952282 25650 12067 178213 643254 033225 841259 349119 08325 05085 08563 57592 057

Tabell 2 
Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)

Inntektsfordelingen belyst ved ulike ulikhetsmål. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)1
Hele befolkningenHele befolkningen eksklusive personer i studenthusholdninger
GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203GinikoeffisientStandardavvik GinikoeffisientP90/P102S80/S203
1Negative beløp er satt lik 0.
2Forholdstallet mellom inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og inntekten til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10).
3Forholdet mellom gjennomsnittsinntektene til høyeste og laveste 20 prosent i befolkningen.
19960,2450,0042,73,50,2400,0042,63,4
19970,2490,0042,73,50,2430,0042,63,4
19980,2380,0032,73,40,2330,0032,63,2
19990,2420,0042,73,40,2360,0042,63,3
20000,2620,0042,73,70,2570,0042,63,6
20010,2290,0022,63,20,2230,0022,53,1
20020,2640,0042,73,80,2580,0042,63,6
20030,2740,0032,83,90,2670,0032,73,7
20040,283..2,74,10,276..2,63,8
20050,327..2,84,80,319..2,74,5
20060,243..2,83,50,235..2,63,3
20070,252..2,83,70,244..2,73,5
20080,248..2,83,60,240..2,73,4
20090,241..2,83,50,231..2,63,3
20100,245..2,83,60,236..2,63,3
20110,247..2,83,60,237..2,73,4
20120,249..2,93,70,239..2,73,4
20130,250..2,93,70,241..2,73,4
20140,256..2,93,80,247..2,83,5
20150,271..3,04,00,263..2,83,8
20160,261..3,03,90,252..2,83,6
20170,261..3,03,90,252..2,83,6
20180,260..3,03,90,251..2,83,6
20190,259..3,03,90,250..2,83,6

Tabell 3 
Formuesrekneskap for hushald

Formuesrekneskap for hushald12
20192018 - 2019
Gjennomsnitt for dei med beløp (kroner)Hushald med beløp (prosent)Millionar kronerProsentvis endring (millionar kroner)
1Studenthushald er utelatne.
2Alle formuespostar tek utgangspunkt i verdiane før eventuelle skattemessige verdsetjingsrabattar.
3Frå og med 2017 kan ein i en aksjesparekonto eige børsnoterte aksjar og aksefondsandelar.
4Tal for usikra gjeld viser status ved utgangen av inntektsåret, og er først tilgjengeleg frå og med 2019.
Berekna realkapital3 723 00083,77 593 7214,9
Berekna marknadsverdi primærbustad3 751 30069,26 321 8083,8
Berekna marknadsverdi sekundærbustad2 906 20010,1718 2821,3
Bruttofinanskapital1 419 80099,13 427 2569,5
Bankinnskot523 90099,11 264 0694,7
Aksjar og andre verdipapir3 293 40019,71 580 20615,2
Aksjesparekonto3448 30017,5191 07949,5
Partar i verdipapirfond207 00026,7134 6767,1
Skattepliktig formue i utlandet ekskl. fast eiendom518 4003,442 96317,6
Berekna bruttoformue4 562 10099,211 020 9776,3
Gjeld1 782 30085,83 724 7345,1
Studiegjeld250 40025,4155 1675,8
Usikra gjeld4107 90064,1168 548.
Berekna nettoformue3 009 60099,57 296 2446,9
Positiv nettoformue3 836 30081,27 585 6926,7
Negativ nettoformue-647 60018,3-289 4481,8
Formuesskatt43 60015,216 1146,4

Tabell 4 
Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald

Desilfordelt berekna nettoformue, gjennomsnitt og lågaste verdi i desil for hushald1
2019
Del av berekna nettoformue (prosent)Gjennomsnitt (kr)Lågaste verdi i desil (kr)
1Studenthushald er utelatne
I alt100,02 995 200..
Desil 1-3,7-1 107 400..
Desil 2-0,3-80 700-247 600
Desil 30,382 1003 200
Desil 41,7507 500230 900
Desil 53,81 140 300811 900
Desil 66,11 838 3001 477 300
Desil 78,82 637 2002 215 100
Desil 812,23 653 4003 092 100
Desil 917,65 264 0004 297 200
Desil 1053,516 016 9006 554 500
Høgaste 5 prosent40,524 276 2009 420 100
Høgaste 1 prosent23,169 094 60021 668 300
Høgaste 0,1 prosent11,6347 410 200104 264 400

Tabell 5 
Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.

Registrerte inntekter for busette personar. Talet på personar med beløp og beløp i millionar kroner.
20182019
Talet på personar med beløpMillionar kronerTalet på personar med beløpMillionar kroner
1Nye mottakarar av overgangsstønad frå 1. april 2014, får stønaden skattlagt som lønnsinntekt. Stønaden er inkludert i ytelser frå folketrygda frå og med inntektsåret 2015.
2Inkluderer mottakarar av gammal privat ordning for avtalefesta pensjon (AFP).
3Sjukepengar utbetala frå folketrygda. Feriepengar av sjukepengar er medrekna.
4Andre skattepliktige overføringar omfattar blant anna fødselspengar, livrenter, introduksjonsstønad for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsstønad (frå og med 2008).
5Andre skattefrie overføringar omfattar blant anna stønad til barnetilsyn, eingongsstønad ved fødsel, yrkesskadeerstatning, utdanningsstønad og mottekne underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag motteke gjennom privat avtale inngår ikkje). Frå 2009 inngår tiltakspengar (individstønad) og frå 2014 inngår kompensasjonstillegg for avtalefesta pensjon (AFP).
6Negative overføringar omfattar betalte underhaldsbidrag underlagt offentleg avtale (underhaldsbidrag betalt gjennom privat avtale inngår ikkje), føderådsytingar, premie og tilskudd til privat og offentleg pensjonsordning i arbeidsforhold.
YRKESINNTEKTER3 153 0201 374 080,33 205 6471 448 852,4
Lønnsinntekter3 046 4331 295 838,23 096 9081 366 035,9
Netto næringsinntekter317 20178 242,1315 83082 816,5
 
KAPITALINNTEKTER4 173 837109 579,54 229 421108 951,2
Renteinntekter4 160 31212 938,94 221 03816 102,8
Aksjeutbytte518 21762 414,8491 29861 656,7
Realisasjonsvinster243 70626 980,2268 41926 797,1
Realisasjonstap132 7658 337,4120 8339 733,2
Andre kapitalinntekter1 540 58215 583,01 546 94014 127,8
 
OVERFØRINGAR3 087 762537 172,53 102 509558 009,3
SKATTEPLIKTIGE OVERFØRINGAR2 222 714492 607,22 233 666512 177,4
Ytelser frå folketrygda11 394 923333 933,61 416 284348 247,9
Alderspensjonar889 333212 125,1909 509222 670,9
Uføretrygd348 97785 694,0362 38792 447,6
Arbeidsavklaringspengar180 70532 051,1168 57029 094,2
Tenestepensjonar mv864 06472 377,7886 00676 073,5
Avtalefesta pensjon111 92011 447,4121 73612 454,7
Avtalefesta pensjon offentlig sektor236 1827 482,036 9787 945,9
Avtalefesta pensjon privat sektor75 7473 965,484 7804 508,8
Dagpengar ved arbeidsløyse121 89910 689,4105 6759 092,6
Sjukepengar3699 93438 481,3707 18640 672,4
Andre skattepliktige overføringar4258 80125 677,7254 51125 636,4
 
SKATTEFRIE OVERFØRINGAR1 535 81144 565,41 532 88645 832,0
Barnetrygd705 35914 627,0701 07915 522,0
Bostøtte127 9412 684,6123 7532 988,6
Studiestipend394 3789 025,4400 4829 112,9
Sosialhjelp130 7716 866,5127 8386 909,5
Grunn-og hjelpestønad166 5873 450,7165 5603 236,4
Kontantstøtte41 8571 624,539 9701 519,7
Andre skattefrie overføringar5269 8486 286,8270 8566 542,8
 
SAMLA INNTEKT4 419 0712 020 832,34 461 1262 115 812,9
 
Utlikna skatt og negative overføringar3 830 398513 547,63 882 234536 605,0
Utlikna skatt3 794 808501 738,33 847 037524 246,1
Negative overføringar61 248 18911 809,31 258 79012 358,9
 
INNTEKT ETTER SKATT4 419 3071 507 284,74 461 3871 579 207,9
 
TALET PÅ PERSONAR5 328 212..5 367 580..

Om statistikken

Statistikken gir tall for husholdningenes inntekter og formue. I inntektene inngår de fleste kontante inntekter, både skattepliktige og skattefrie (for oversikt over inntekter som ikke inngår i statistikken, se avsnittet om inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken under Definisjoner). Statistikken viser generell utvikling i inntekts- og formuesnivå og fordelingen av inntekt og formue blant ulike husholdningstyper og andre grupper.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Begrepene som er gitt her, er forklart i hht. den betydning de har i denne statistikken. Disse forklaringene kan avvike fra den allmenne definisjonen av begrepene.

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er definert som primært yrkestilknyttet eller trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstaker er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt før skatt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre typer kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), dagpenger ved arbeidsledighet, sykepenger og foreldrepenger. Før 2006 inngikk syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter stønader som f. eks. barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, registrerte barnebidrag og kontantstøtte. Barnebidrag betalt gjennom private avtaler registreres ikke, og er derfor ikke med i statistikkgrunnlaget.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt til stat og kommune og negative overføringer i løpet av kalenderåret. Negative overføringer er for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag gjennom offentlig ordning.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Bolig man eier som ikke er primærbolig. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig. Verdsetting er beregnet markedsverdi. Hytter og fritidsboliger regnes ikke som sekundærbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.  

Før 2008 ble det gitt en rekke rabatter vedrørende verdsettingen av børsnoterte aksjer og ikke-noterte aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis mv. I formuesstatistikken er disse verdiene satt lik ligningsverdi. 

Mellom 2008 og 2016 ble det ikke gitt aksjerabatter. Ligningsverdier vil dermed være tilnærmet lik markedsverdier.

I 2017 og 2018 er det på nytt innført aksjerabatter i beskatningen av slik finansformue. I disse årene er verdiene i formuesstatistikken imidlertid oppjustert til antatt markedsverdier eller omsetningsverdier.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld

Omfatter gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 oppgitt markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og markedsverdi av gjeld.

I 2017 og 2018 ble det innført en forholdsmessig reduksjon i sum gjeld som trekkes fra i beregning av formuesskatt, der reduksjonen avhenger av hvilke formuesobjekter en eier.

I inntekts- og formuesstatistikken er det imidlertid sum gjeld før eventuell gjeldsreduksjon som inngår i formuesdefinisjonen.

Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører låntaker. Usikret gjeld inneholder gjeld med både rentebærende og ikke-rentebærende saldo. Dersom et lån har en medlåntaker, er hele gjelden ført på hovedlåntaker og ingenting på medlåntaker. Tall for usikret gjeld er først tilgjengelig fra og med inntektsåret 2019. Størrelsen på den usikrede gjelden er beregnet etter et situasjonsuttrekk fra Gjeldsregisteret AS per 31.12 i inntektsåret. Til forskjell fra den totale gjelden som hentes fra skattemeldingen, og viser samlet gjeld over et år, viser altså tall for usikret gjeld antall med beløp og størrelse på gjelden ved en bestemt dato i året.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektsnivået etter skatt mellom forskjellige husholdninger (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dividere husholdningsinntekten på antall forbruksvekter eller forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Forbruksenheter beregnet etter OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Lavinntektsgrensene beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs eller OECDs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet. Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Person med lavinntekt

Personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet

I inntekts-og formuesstatistikken regnes en person som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt.

Enslige forsørgere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har status som etterlattpensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV. I NAV sin egen definisjon av minstepensjonist regnes kun de som mottar pensjon med minste pensjonsnivå.

I statistikken kan denne gruppen sees på under ett, eller deles inn i personer som mottar minste nivå av alderspensjon fra folketrygden, eller uføre som mottar minsteytelse for uføretrygd.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV per desember i inntektsåret.  Til og med inntektsåret 2009 var tilsvarende definisjon «langtidssyke», og disse ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Personer med nedsatt arbeidsevne som ikke mottar arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV, men som ikke mottok AAP i desember i inntektsåret.

Langtidsledige

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er eneste person i en husholdning.

Innvandrere

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av fluktgrunner. 

Personer med flyktningbakgrunn

Personer i husholdninger der hovedinntektstaker er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder

Fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

Beskrives gjennom graden av yrkestilknytning og mottak av ulike overføringer (se forklaring ovenfor).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke-yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikkeyrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene og inntekter som ikke inngår i inntektsstatistikken

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

 Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011).
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).
  • Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet er ikke med.
  • Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.
  • Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.
  • Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken.

En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt i 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i OECD sin Income Distribution Database.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi tall for de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Dette gir grunnlaget for informasjon om helt sentrale forhold ved levekårs- og velferdsutviklingen i samfunnet, som bla.:

  • hvilke typer inntekter husholdningene har og størrelsen på disse
  • husholdningenes formue og gjeld – størrelser og hva de består i
  • hvordan inntekt og formue er fordelt mellom husholdningene.

 

Dette gir mulighet til å måle økonomisk ulikhet, beregne omfanget av lavinntekt, gjeldsbelastning, yrkestilknytning og andre forhold og å se hvordan dette varierer mellom ulike husholdningstyper, befolkningsgrupper, regioner mm.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk da også data fra skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk med husholdning som statistisk enhet.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helsedirektoratet, NAV, regionale og lokale myndigheter og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen «LOTTE», som benyttes av Statistisk sentralbyrå og brukes til skattesimuleringer og skatteforskning, blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

I tillegg er allmennheten og presse hyppige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Likebehandling av brukere

Statistikken er gratis og tilgjengelig for alle ved at den legges ut på SSBs nettsider (www.ssb.no/ifhus). Ingen eksterne brukere har tilgang til denne statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er blant de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 1989 §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet og som også tilhørte en privathusholdning per 31.12. i inntektsåret. Det innebærer at personer som er registrert fast bosatt på institusjon ikke er inkludert. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet også utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk (grunnlaget for husholdningsenhetene)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk og lagring av innsamlede data fra oppgavegiverne skjer i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser for å sikre at konfidensiell informasjon ikke kommer på avveie.

Dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er syke- og foreldrepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår syke- og foreldrepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

Før 2008 er det ligningsverdier som ligger til grunn for verdifastsettelsen av finanskapital.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet: Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Økte inntekter for husholdningene

Økte inntekter for husholdningene

Publisert 11. mars 2021

Alle husholdninger hadde realvekst i inntektene i 2019, men yngre husholdninger økte inntektene mer enn eldre.

Les artikkelen
Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser

Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser

Publisert 24. mars 2021

I forhold til inntekt og formue er det gruppene med minst økonomiske ressurser som har mest rentebærende usikret gjeld – i dagligtale gjerne kalt forbrukslån.

Les artikkelen
Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019

Publisert 29. oktober 2019

De fleste i Norge tilhører husholdninger med relativt god økonomi, selv om befolkningen som helhet opplevde en liten nedgang i realinntektene mellom 2014 og 2017. Samtidig har inntektsforskjellene vokst noe, og andelen i husholdninger med lavinntekt har økt.

Les publikasjonen
Lita jente

Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter

Publisert 18. februar 2019

10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.

Les artikkelen
Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Flere kombinerer tidlig alderspensjon med yrkesinntekt

Publisert 14. november 2018

Halvparten av menn med yrkesinntekt mellom 62 og 67 år mottok også alderspensjon fra folketrygden. Det samme gjaldt hver fjerde kvinne.

Les artikkelen
Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Mindre barnetrygd, mer i sosiale stønader

Publisert 29. november 2018

Barnetrygd utgjør en stadig mindre andel av samlet inntekt for barnefamilier med lav inntekt. For både par og enslige med barn i denne gruppen har andre stønader som introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte blitt viktigere inntektskilder de seneste årene.

Les artikkelen
Formuesulikheten øker

Formuesulikheten øker

Publisert 14. september 2018

Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.

Les artikkelen
Pensjonist på handletur

Aleneboende minstepensjonister har lite å rutte med

Publisert 6. desember 2019

Andelen eldre i gruppen som har lavest inntekt, minker stadig. Noen eldre har likevel blitt hengende etter økonomisk, og det gjelder spesielt aleneboende alderspensjonister med minste pensjonsnivå. Mange har formue å tære på, men store deler av den er bundet opp i bolig.

Les artikkelen