Flest nyankomne fra Afghanistan, Syria og Eritrea

I perioden 1996–2016 har rundt 17 500 personer søkt om asyl i Norge som enslige mindreårige, altså personer som er under 18 år, og uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Av dem, har over 8 000 blitt bosatt i landet på dette grunnlaget. Det viser rapporten Enslige mindreårige flyktninger 2015–2016: Demografi, barnevern, arbeid, utdanning og inntekt.

Klart flest gutter

Over 90 prosent av de enslige mindreårige flyktningene har bakgrunn fra landene Afghanistan, Eritrea, Somalia, Irak, Sri Lanka, Syria, Etiopia eller Eritrea. Åtte av ti er gutter, med en noe likere kjønnsfordeling blant dem fra Afrika.

52 prosent av dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen 0–22 år, mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2015. De tiltakene flest i denne gruppen mottok var Økonomisk hjelp og Bolig med oppfølging.

– Det er enslige mindreårige flyktninger i alderen 18–20 år som har størst andel med tiltak fra barnevernet med 74 prosent, sier rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Tone Dyrhaug.

Tre av fire er i jobb eller utdanning

Mange av de enslige mindreårige flyktningene flytter etter hvert fra bosettingskommunen sin. Ved inngangen til 2017, bor 18 prosent i Oslo, mens kun 7 prosent ble opprinnelig bosatt der. De fleste som har flyttet fra bosettingskommunen har imidlertid bosatt seg andre steder enn Oslo.

74 prosent av de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen 18–29 år var i aktivitet (dvs. arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet) ved utgangen av 2015. Det er omtrent 10 prosentpoeng lavere enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (85 prosent).

– Aktivitetsnivået, og særlig sysselsettingen, øker naturlig nok med alder og botid. Det er store kjønnsforskjeller: det er en høyere andel av kvinnene som er under utdanning, mens mennene i større grad er sysselsatt, evt. sysselsatt i kombinasjon med utdanning, sier rådgiver Kjersti Stabell Wiggen.

Lavere inntektsnivå enn befolkningen ellers

Yrkesinntekten til de enslige mindreårige flyktningene i aldersgruppen 18–29 år utgjør 65 prosent av samlet inntekt, noe som er en mye mindre andel enn hva vi finner i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (80 prosent). De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, har en stor andel av sine inntekter fra overføringer.

– Inntektsnivået for de enslige mindreårige flyktningene er mye lavere enn gjennomsnittlig inntekt i befolkningen generelt, og vi finner en større andel med vedvarende lavinntekt blant enslige mindreårige flyktninger, enn i den øvrige befolkningen, sier Wiggen.