Fryktet rovdrift på skogressursene

"Dimensioner paa norsk tømmer avtar regelmeæssig, like saa regelmæssig som tylvtetallet øker, og indtrær der ikke snart gjennom rationel skogkultur en forandring i dette forhold, vil det ikke vare længe, før de norske storskoger med sit vern for vort klima, sin eventyrlige skjønhet og eiendommelige oprindelighet vil være en saga blot"... Slik uttrykte Jakob B. Bull seg i 1914, og mange fagfolk innen skogbruket delte hans bekymring for tilstanden i norsk skogbruk.

Stor nasjonal og internasjonal etterspørsel etter trelast og rundvirke sammen med Norges situasjon med vannkraftressurser og transportmessig gunstige beliggenhet i forhold til hovedmarkedet England, forårsaket i første halvdel av 1800-tallet en overavvirking. Under 1. verdenskrig var det høykonjunktur for norsk trelast og treforedlingsindustri. Samtidig steg også etterspørselen etter ved til brensel dramatisk som følge av høye priser på kull og koks. Spørsmålet om rovdrift på skogressursene kom nå for alvor på dagsorden i samfunnsdebatten.

I sitt budsjettforslag for 1916-1917 foreslo SSB at det skulle foretas statistiske undersøkelser av norske skogressurser. Byråets forslag fikk bifall hos regjering og Storting, og en plan for undersøkelsene ble utarbeidet. Ifølge planen skulle under-søkelsene belyse: Arealressurser, den årlige hogsten, den løpende årlige tilvekst, foryngelsesforhold og skog-ens tilstand og bestokning. Arbeidet med de skogstatistiske undersøkelsene ble delt inn i taksering og skogbrukstelling.

Landsskogtakseringen ble opprettet for å utføre taksasjonsarbeidet, som skulle gi oppgaver om volum, tilvekst, foryngelsesforhold, skogtilstanden og skogens fordeling på treslag og markslag. Det ble utført takster i alle fylker, med unntak av Troms og Finnmark. Dette arbeidet var ferdig i 1932. 80 år etter at de startet sin virksomhet som følge av den første skogbrukstellingen, er fortsatt Landsskogtakseringen en oppegående institusjon. I dag sorterer den under Norsk institutt for jord- og skogkartlegging og er i gang med sin 7. takseringsrunde av Norges skoger.

Fylkesskogselskapene sto for innhenting av oppgaver fra den enkelte skogeiendom. Disse skulle gi opplysninger om avvirkning, arealer og eiendommer. Det ble opprettet et tellingsstyre i hvert fylke. Etter flere års møysommelig prosess med manuell bearbeiding av store datamengder, ble statistikken publisert i 1927. Også skogbrukstellingen viste seg å være kommet for å bli. Siden 1927 er det om lag hvert 10. år utført rene skogbrukstellinger eller kombinerte jord- og skogbrukstellinger. Senest med landbrukstellingen i 1989.

Landsskogtakseringen hadde i 1927 taksert i alt åtte fylker. For disse fylkene var samlet tilvekst i alt 6,6 millioner kubikkmeter per år. Ved sammenligning av tilveksttall og beregnet normalavvirking kom man frem til at i de takserte fylkene ble det årlig hogd 104 800 kubikkmeter mer enn tilveksten. Det ble imidlertid registrert betydelige fylkesvise forskjeller. Mest dramatisk var situasjonen i Hedmark og Østfold fylke, der overavvirkingen utgjorde i alt henholdsvis 18,6 og 12,2 prosent av samlet tilvekst. På den annen side ble det vist til at den årlige tilveksten langt overskred avvirkningen i Trøndelagsfylkene og i Nordland. Til sammenligning kan nevnes at i de samme åtte fylkene er årlig tilvekst i dag på over 12 millioner kubikkmeter, mens det årlig hogges om lag 5,8 millioner kubikkmeter.

 

Kilder:

• Norges offisielle statistikk VIII 34. Skogbrukstelling for Norge. Statistisk sentralbyrå, 1927.
• Skogbruksboka. Bind 1. Skogen i Norge. Skogforlaget a/s, 1961.