53742_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/klimagassr/aar
53742
Lavere utslipp i kommunene i 2009
statistikk
2011-02-22T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
klimagassr, Utslipp til luft, kommunetall, luftforurensning, klimagasser (CO2, CH4, N2O), forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), svevestøv, kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk)Forurensning og klima, Natur og miljø, Natur og miljø, Svalbard
true

Utslipp til luft, kommunetall, 1991-2009

Statistikken over utslipp til luft fordelt på kommuner er opphørt.

Les mer i artikkelen Kommunal energi og utslippsstatistikk oppdateres ikke i 2012

(7.2.2012)

Innhold

Publisert:

Lavere utslipp i kommunene i 2009

Klimagassutslippene gikk ned i godt over 300 av landets 430 kommuner fra 2008 til 2009. Den samlede utslippsreduksjonen i kommunene var 6 prosent. Utslippene fra veitrafikken gikk ned 3 prosent, mens industriutslippene ble redusert med hele 17 prosent.

Utslipp til luft av klimagasser i kommunene, etter kilde. 1991, 2008 og 2009. Millioner tonn CO2 -ekvivalenter

Kommunenes samlede utslipp av klimagasser 1 var 36,9 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2009. Det er en nedgang på 2,3 millioner tonn fra året før. Selv om de fleste kommunene fikk reduserte utslipp, var ikke reduksjonen jevnt fordelt. De ti kommunene med størst utslippreduksjon (Hammerfest, Karmøy, Porsgrunn, Sunndal, Meløy, Lenvik, Kvinnherad, Sørfold, Hemne og Kvam) hadde i sum en utslippsreduksjon som tilsvarte den samlede reduksjonen i alle kommunene. I landets resterende 420 kommuner var det derfor samlet sett ingen endring fra 2008.

Utslippene ble redusert med 1,2 millioner tonn, eller 3,3 prosent, fra 1991 til 2009. CO 2 -utslippene økte med 4,9 millioner tonn, mens metan, lystgass og fluorgassene ble redusert med til sammen 6,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter.

Utslipp til klimagasser i kommunene. 1991, 2008 og 2009. Millioner tonn CO2 -ekvivalenter

Utslipp av fluorgasser sterkt redusert i industrikommunene

Industrien reduserte sine klimagassutslipp med 2,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter fra 2008 til 2009. Av denne reduksjonen utgjorde CO 2 1,5 millioner tonn, lystgass 0,5 millioner tonn og fluorgasser 0,3 millioner tonn, alt målt i CO 2 -ekvivalenter.

Utslipp av fluorgasser er i år for første gang beregnet for kommunene. Fluorgassene utgjorde 13,6 prosent av klimagassutslippene i kommunene i 1991. Andelen var redusert til 3,2 prosent i 2009. Utslippene av fluorgasser i de syv industrikommunene Porsgrunn, Karmøy, Sunndal, Kvinnherad, Farsund, Vefsn, Årdal og Høyanger ble redusert med over 4,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter siden 1991. Reduksjonene skyldes at produksjonen av magnesium som genererte utslipp SF 6 er lagt ned, og at PFK-utslippene fra aluminiumsproduksjonen er redusert på grunn av teknologiforbedringer. Utslippene av HFK, som brukes i blant annet kjølemedier, har imidlertid økt betydelig, relativt sett. De fleste kommunene har derfor hatt en økning i fluorgassutslippene, men i sum utgjør denne økningen langt mindre enn de reduserte utslippene i industrikommunene.

Utslipp til luft av NOx i kommunene, etter kilde. 2008. Tonn

Utslipp av fluorholdige klimagasser i kommunene

I denne publiseringen offentliggjøres for første gang beregnede utslipp av fluorgasser i kommunene. Fluorholdige gasser er stabile forbindelser og har til dels svært høy klimaeffekt. Fluorgassene deles i tre hovedgrupper: hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF 6 ).

 

Hovedkilden for utslipp av SF 6 er fra gassisolerte høyspentbrytere. Tidligere var produksjon av magnesium en stor kilde, men denne produksjonen er nå nedlagt. Utslippene av PFK er knyttet til produksjon av aluminium, mens utslippene av HFK i stor grad skyldes lekkasjer fra kjølesystemer.

 

Utslippene fra industrien er fra kjente bedrifter, og kan derfor knyttes til riktig kommune.

 

Utslippene fra kilder utenom industrien (i første rekke HFK) er spredt og ikke nøyaktig kjent. Vi antar imidlertid at de har en rimelig sammenheng med menneskelig aktivitet. Disse utslippene er i beregningene derfor fordelt på kommunene proporsjonalt med befolkningen. Av hensyn til usikkerheten som ligger i denne fordelingen, har vi valgt bare å publisere ett samletall for fluorgassene for den enkelte kommune.

Avfallsdeponiene med mindre utslipp siden 1991

Utslippene av klimagasser fra avfallsdeponi økte med to prosent fra 2008 til 2009 i kommunene samlet sett. Det var imidlertid bare 38 kommuner som hadde en økning, mens 143 kommuner hadde en reduksjon i disse utslippene. Utslippene fra avfallsdeponier har gått ned med 36 prosent siden 1991. Det skyldes dels en nedgang i hvor mye avfall som blir deponert, og dels en økning i innsamling og avbrenning av metangassen som utvikles.

Klimagassutslippene fra veitrafikk gikk ned i 2009

Veitrafikken sto for 26,5 prosent av klimagassutslippene i kommunene i 2009, og er således den største utslippskilden i kommunene samlet sett. Utslippene hadde en nedgang på 3 prosent fra 2008 til 2009. Både utslippene fra personbiltrafikk og tungtrafikk gikk ned. Nedgangen var sannsynligvis midlertidig fordi salget av drivstoff har økt igjen i 2010 . Siden 1991 har utslippene fra veitrafikk økt med 27 prosent i kommunene samlet sett, men denne økningen har ikke vært jevnt fordelt. 35 kommuner har fått reduserte utslipp i perioden 1991-2009, mens ni kommuner har mer enn fordoblet sine utslipp.

Veitrafikk fortsatt viktigste kilde til NO X -utslipp

Kommunenes utslipp av NO X var i overkant av 90 000 tonn i 2008. Veitrafikken var viktigste kilde, og utgjorde 47 prosent av utslippene. Andre viktige kilder er annen mobil forbrenning som omfatter blant annet andre transportmidler, anleggsmaskiner (24 prosent) og industri og bergverk (22 prosent).

Nye beregninger av utslippene fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk beregnes i en egen modell (se http://www.ssb.no/agassn/ ). Denne modellen er endret siden forrige publisering, og det har medført betydelige endringer i de beregnede utslippene fra veitrafikk i mange kommuner. Hele tidsserien er beregnet på nytt, slik at man har konsistente sammenligninger mellom årene.

 

De nye beregningene gir ikke endret totalutslipp av CO 2 , men har gir en annen fordeling av utslippene mellom kommunene. For de andre utslippene er det endringer også for totalutslippene, særlig for NO x . De nye beregningene baserer seg på bedre data om typer kjøretøy, kjøremønster og kjørelengder. Man har også tatt i bruk langt flere grunnlagsdata knyttet til kommunale veier enn tidligere. De oppdaterte beregningene har blant annet ført til at trafikken på kommunale veier er oppjustert om lag 85 prosent i forhold til tidligere. Det medfører at fordelingen mellom kommunale veier og fylkes- og riksveier i kommunen også påvirker hvordan utslippene i kommunen er endret i forhold til tidligere.

Om kommuneberegningene

De geografiske avgrensningene

Kommuneberegningene skiller seg fra de nasjonale tallene (se ssb.no/klimagassn ) ved at virksomhet på Kontinentalsokkelen og luftrom over 100 m ikke regnes med. Det gjør at totaltallene for alle kommunene i denne publiseringen og de nasjonale tallene som inngår i Norges avtaler knyttet til utslippsreduksjoner, ikke blir like. Svalbard inngår i kommuneberegningene fra og med denne publiseringen.

Tidsserie

For klimagassene (karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorgasser) er det beregnet tidsserie for årene 1991, 1995, 2000, 2005, 2008 og 2009 som er konsistent så langt det er mulig. For de andre utslippene er det på kommunenivå kun gyldige tall for 2008.

Usikkerhet

Tallene for den enkelte kommune er mer usikre enn de nasjonale tallene. Dette skyldes at mange av dataene som ligger til grunn for beregningene ikke kan stedfestes nøyaktig til kommunene, og man må derfor basere seg på antakelser om hvordan aktivitetene, og dermed utslippene, er fordelt. Disse feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år for en del (særlig mindre) kommuner. Effektene av lokale tiltak i kommunene vil heller ikke alltid komme til syne i statistikken. Tall for den enkelte kommune må derfor brukes med varsomhet.

 

Se mer i Om statistikken for beskrivelse av usikkerhet og hva statistikken omfatter.

1 Karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF 6 ).

Mer informasjon: henning.hoie@ssb.no , tlf. 21 09 49 43, ketil.flugsrud@ssb.no , tlf. 21 09 49 38, eller per.fjeldal@klif.no , tlf. 22 57 35 11.

Tabeller: