Donald Duck holder fast på guttene

I 1911 ble det første tegneseriebladet, eller skal vi kalle det tegneseriebok, utgitt i Norge. Det handlet om de nå klassiske brødrene Knoll og Tott (originaltittel i USA: Katzenjammer kids), og hadde tittel «Knold og Tot til lands og til vands». Det første norske tegneseriebladet, «Professor Tanke» av Maurits Hansen, kom ut i 1927.

Hvordan har lesingen av slike blader utviklet seg i de siste 20 åra? Det kan vi se ut fra tall i Statistisk sentralbyrås mediebruksunder­­søkelser . Denne utviklingen er interessant, sett mot bakgrunn av tegneserie­bladenes historie, og da først og fremst bladene for barn og unge, som leser mest tegneserie­blader.

Tegneseriebladenes «gylne periode»

Oppblomstringen av tegneseriebladene skjedde i første omgang i USA, like før 2. verdenskrig. Starten på Golden age of comic books i USA er «fastsatt» til juni 1938, da Superman (Stålmannen) så dagens lys i et tegneserieblad for første gang (Coville). Perioden var likevel ikke synonym med superhelter. Skrekkfortellinger, morsomme dyr, detektiver som løser kriminalgåter, westernhistorier, romantikk og mye annet var ofte mer populært enn superheltene.

Tegneseriebladene ble kritisert for sitt innhold. Det ble blant annet hevdet at «de mest gylne tider» for disse bladene i USA endte med Fredric Werthams bok «Seduction of the innocent» (Forførelse av de uskyldige), basert på sju års studier av barn og lesing av tegneserieblader (Wertham 1954). Hans studier skulle ha påvist at tegneserier var hovedårsaken til ungdomskriminalitet.

Wertham hevdet også at slike blader ga barna feilaktige idéer om de fysiske lover, fordi Superman kunne fly. De ga også barna tanker om homoseksualitet, fordi Robin (Batmans venn) gikk med kortbukse og bare bein, og bare var knyttet til Batman. Wonder Woman ga små jenter «gale idéer» om kvinnens plass i samfunnet. Selv om bladprodusentene prøvde å kjempe imot, endte denne debatten med at de selv innførte «Comic Code Authority» med regler for hva slike blader kunne inneholde. De særpregete skrekkbladene ble med dette borte fra markedet.

Helter, komiske dyr og western

I Norge lå vi et godt stykke etter USA når det gjaldt utgivelser av tegneserieblader. Ett blad ble gitt ut under 2. verdenskrig (se tabell 1). Da krigen var over, kom det ganske raskt nye utgivelser. Denne bølgen av nye blader varte gjennom hele 1950-tallet og 1960-tallet (tabell 1), og det var stort sett oversettelser fra amerikansk. Dette var magasinblader med ulike typer tegneserier, slik som Spøk og spenning, Seriemagasinet og Skipperen, og helteblader, slik som Tarzan, Fantomet og Stålmannen. Dyrekomikken var godt representert, med blant annet Donald Duck, Hakke Hakkespett og Tom og Jerry. Western-bladene var også godt representert, slik som Vill Vest, Texas, og Præriebladet.

Et blad som kanskje skilte seg ut, var Illustrerte Klassikere, tegneserieutgaver av de store klassikerne i verdens litteraturhistorie, slik som David Copperfield og Hamlet. I alt ble det gitt ut 221 blader i denne serien i Norge fra 1954 til 1976.

På listen over tegneserieblader gitt ut i Norge fram til 1970 var typisk skrekkpregete blader fraværende. De kom delvis i handelen seinere, for eksempel Skrekkmagasinet (1972-1975), Sjokk (1973) og Iskalde Grøss (1982-1994). Dette er noe av forklaringen på at kritikken mot tegneseriebladene i Norge ikke ble så sterk som i USA på 1950-tallet (Gisle 1982). Likevel ble tegneserieblader generelt av mange sett på som useriøs fritidsbruk, uten noen særlig verdi, verken som lesestoff eller som kulturspreder.

I tillegg til bladene, nevnt i tabell 1, dukket det også opp tegneserieblader på 1960-tallet som var mer beregnet for ungdom, slik som James Bond, Helgen­en, På vingene, Kampserien, Spion 13, Amor, Hjerterevyen, Tuppen og Lille­mor.

Tegneseriene som en del av barnekulturen

Lesing av tegneserieblader var en sentral del av barnekulturen fra 1950-tallet og minst tre tiår framover. Det var ikke uvanlig å se barn i 8-10-årsalderen, helst gutter, som satt sammen i trappeoppgangen eller på trammen med skoesken full av tegneserieblader, og byttet blader. Ut med de bladene som var lest, og inn med dem som ikke var lest ennå!

Det var ikke mange norske tegneserieblader i salg i denne perioden. Stomperud, Smørbukk, Tuss og Troll og Nils og Blåmann er eksempler på slike blader. Dette var helst julehefter, som bare kom ut en gang i året, ved siden av at de var seriestriper i ukeblader, til glede for både barn og voksne.

Tabell 1 viser at mange av de tegneseriebladene som begynte å komme ut på 1940-, 1950- og 1960-tallet, forsvant igjen etter noen få år. Andre holdt det gående lenger, men veldig få helt fram til 2000-tallet. Noen få eksisterer fremdeles i 2014. Ikke så mange nye har kommet til i de seinere åra. De nye som har hevdet seg godt, er blant annet Pondus og Nemi. Men dette er ikke blader i første rekke for barna, de retter seg også i stor grad til ungdom og voksne lesere.

På vikende front

En grunn til at tegneseriebladene som medium er blitt lite diskutert, kan nok være at de i nokså lang tid har vært på vikende front. Donald Duck solgte i løpet av 1996 7,7 millioner eksemplarer i Norge. I 2003 var salget sunket til 5 millioner eksemplarer. Fantomet hadde i 1996 et årlig salg på 606 000 eksemplarer. I 2002 var salget halvert (Medie­bedriftenes landsforening).

Tabell 2 viser nedgangen i opplagstall per nummer for det tegneseriebladet som har vært mest solgt i Norge fra begynnelsen av 1950-tallet til i dag, nemlig Donald Duck & Co.

Mens opplagstallet var på 170 000 i 2000, sank det relativt jevnt og var nærmere 60 000 i 2012. Det vil si at opplagstallet var bare 35 prosent av hva det var tolv år tidligere.

Prisen på bladene har økt

Kan prisen på bladene ha hatt noen betydning for nedgangen i opplagstall? Prisen på Donald Duck var i 1964 1 krone, i 2012 var den 39 kroner. Hadde prisen fulgt den generelle prisstigningen, burde bladet ha kostet omtrent 10 kroner. Det har altså vært en betydelig prisstigning på tegneserieblader (og andre trykte medier) i denne perioden.

Til sammenligning kostet et 23 tommers svart/hvitt-TV i 1961 rundt kr 2 200 kroner. I 2013 kostet en 39 tommers LED-TV 2 995 kroner. Hadde TV-prisen fulgt tegneserieblad-prisen, ville en slikt TV i 2013 kostet om lag. 85 000 kroner. Dette forteller oss at prisen på tegneserieblader er forholdsvis høy i våre dager i forhold til for 50 år siden, selv når vi tar synkende kroneverdi med i betraktning.

Lesing av tegneserieblader ble tatt med som eget tema i SSBs mediebruksundersøkelser fra starten i 1991. Vi skal nå se på disse tallene, i en periode da mange tegneserieblader ble borte fra markedet og prisene økte.

Færre leser tegneserier …

Det har vært en nokså jevn nedgang i andelen som leser tegneserieblader en gjennomsnittsdag, blant personer i alderen 9-79 år, fra 1991 til 2012, viser mediebruksundersøkelsene. Mens andelen var 11 prosent i 1991, var den 4 prosent i 2012. Særlig har nedgangen vært stor blant menn, fra 14 prosent til 5 prosent i denne perioden. Kvinnene har i alle åra lest tegneserieblader i noe mindre grad enn menn. Blant dem har det vært en nedgang i andelene fra 7 til 3 prosent.

Gutter i alderen 9-15-år leser mest tegneserieblader, hele 66 prosent av guttene gjorde det daglig 1991 (figur 1). Som i resten av befolkningen har denne andelen sunket de siste tiåra, til 19 prosent i 2012. Blant jentene var det 35 prosent som leste tegneserieblader i 1991, og hele 46 prosent i 1996. Deretter har andelen falt til 14 prosent i 2012. Den har uansett vært betydelig lavere enn blant gutter, men med en nedgang på omtrent på samme nivå.

16-24-åringene har i hele perioden 1991-2012 lest tegneserieblader i mindre grad enn de yngre barna. Men tendensen til at gutter oftere enn jenter leser slike blader, er tydelig også i denne aldersgruppen. Også ungdommene i denne aldersgruppen har mistet mye av interessen. Blant guttene har nedgangen gått fra 27 prosent i 1991 til 6 prosent i 2012. Blant jentene gikk den ned i samme periode, fra 13 prosent til 2 prosent.

Bare en liten gruppe leser et eller flere tegneserieblader når vi ser på voksne i alderen 25-44 år og 45-66 år. I 1991 utgjorde de henholdsvis 5 og 1 prosent. I 2012 var andelen 3 og 2 prosent. Også her leser menn i noe større grad enn kvinner denne typen blader, men forskjellene er små.

… og vi bruker mindre tid på å lese dem

Tiden tegneseriebladlesere bruker, de dagene de finner tid til det, har også sunket. Nedgangen har vært betydelig, særlig fra 1991 til 1994. Ser vi befolkningen under ett, har tiden per dag brukt på tegneserieblader gått ned i perioden 1991-2012, fra 36 til 23 minutter. Interessen og bruken har falt både blant menn og kvinner.

Blant barn i alderen 9-15 år har det vært en noe mindre nedgang. For gutter har det vært en nedgang fra 34 minutter i 1991 til 31 minutter i 2012. For jenter har nedgangen i samme periode vært fra 36 minutter til 30 minutter.

Siden tegneserieblader vanligvis har kommet ut en gang i uka eller sjeldnere, kan det være et viktig poeng å se på hvor stor andel som leser slike blader i løpet av ei uke. Dette gir et mer rettferdig bilde av markedsandelen sammenlignet med aviser som i stor grad kommer ut minst fem dager i uka.

Nesten halvparten av guttene leser tegneserieblader ukentlig

I 1994 hadde 23 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år lest et tegneserie­blad i løpet av siste uke. I 2012 var tallet sunket til 10 prosent. Nedgangen har vært betydelig blant både menn og kvinner (se figur 2).

I aldersgruppen 9-15 år har interessen også falt. I 1994 hadde 79 prosent av guttene lest tegneserieblader siste uke, nesten åtte av ti gutter. I 2012 gjaldt det 44 prosent. Blant jentene i samme aldersgruppe gikk lesingen av tegneserieblader fra 72 prosent i 1994 til 29 prosent i 2012.

En lignende nedadgående tendens som for de yngre barna finner vi blant 16-24-åringene, men på et lavere andelsnivå. 17 prosent av guttene leste slike blader i løpet av uka i 2012, blant jentene var andelen nede i 3 prosent.

Hva med de voksne i alderen 24-44 år? 17 prosent leste tegneserieblader i 1994. I 2012 var det 10 prosent. I aldersgruppen 45-66 år var det en nedgang i samme periode, fra 7 til 4 prosent.

Går ikke ut over boklesing

Kan det være et ankepunkt mot lesing av tegneserieblader at det går ut over lesing av bøker? Tabell 3 viser i hvilken grad de som leser tegneserieblader, også leser bøker, sammenlignet med dem som ikke leser tegneserieblader. For begge kjønn, både blant befolkningen generelt og blant barn og unge, er det nesten uten unntak slik at de som har lest tegneserieblader i løpet av ei uke, i større grad også har lest bøker i samme periode enn dem som ikke har lest tegneserieblader (tabell 3).

Vi kan si med nokså stor sikkerhet at både tegneserieblader og bøker appellerer til de samme gruppene, det vil si til dem som er glad i å lese.

Donald Duck topper leselisten

Bladet Donald Duck & Co har vært, og er fremdeles, det bladet som flest leser når de leser tegneserieblad i Norge ( Vaage 2013 ). Første nummer kom i desember 1948. I 2012 var det 57 prosent av befolkningen som leste tegneserieblader en gjennomsnittsdag, som leste dette bladet. Denne andelen har variert noe de siste 20 åra, men har hele tiden ligget godt over 50 prosent. I 1994 var andelen så høy som 78 prosent. Det er ingen andre tegneserieblader som tilnærmelsesvis kan sammenlignes med dette bladets popularitet. Det som kom nærmest i 2012, var Pondus, med en andel på 25 prosent av tegneseriebladleserne.

Hva har overtatt for tegneseriebladene?

Når vi ser at lesing av tegneserieblader har gått nedover de siste 20 åra, er det da slik at de er blitt utkonkurrert av andre medietilbud? Og gjelder nedgangen også andre trykte medier? Tabell 7 og 8 viser utviklingen i brukerandelen av ulike medier i denne perioden blant barn (figur 3 og 4).

I tillegg til at andelen som leser tegneserieblader, har sunket for begge kjønn, både blant 9-15-åringer og 16-24-åringer, har også andel papiravislesere sunket kraftig blant disse gruppene. Blant de eldste guttene har nedgangen i avislesing sunket fra 89 prosent i 1991 til 28 prosent i 2012.

Bøker holder stand blant barna

Blant 9-15-åringene har andelen boklesere holdt seg på et høyt nivå de siste 6-7 åra sammenlignet med siste del av 1990-tallet. Blant dem har boka derfor ikke tapt terreng. Blant 16-24-åringene har det derimot gått nedover med bokleserandelen, særlig for guttene.

Ulike måter å avspille film har økt fra 1991 ( Vaage 2013 ). I begynnelsen var det VHS-kassettspillere som var rådende. I 2002 hadde 82 prosent av befolkningen en slik spiller i husholdningen. DVD-spilleren tok så over og nådde sitt høydepunkt i 2008, med en tilgang i husholdningene på 87 prosent. Dette filmavspillingssystemet er fremdeles rådende, hvis vi inkluderer Blu-ray-spillerne. De siste åra har harddiskspillerne vært på rask frammarsj, og avspilling via nettet (streaming) følger etter.

Spill og Internett på frammarsj

Totalt sett kan vi si at det ikke er de mediene som har eksistert samtidig med tegneseriebladene, som har tatt over for dem. Det er derimot de nye mediene som har utviklet seg de seinere åra, slik som ulike elektroniske spill og Internett, som har tatt en jafs av lesetiden. Spill har særlig hatt betydning for aldersgruppen 9-15 år, og da spesielt for gutter. Internett har hatt betydning for begge aldersgrupper, men særlig for gruppen 16-24 år, både gutter og jenter.

Betyr dette at en god del av tegneseriebladlesingen har blitt overført fra papirmedium til elektronisk form, slik avislesingen har? Det er lite som tyder på det. I 2012 hadde 7 prosent av internettbrukerne lest noen form for blad på Internett en gjennomsnittsdag. I gruppen 16-24 år var andelen 18 prosent ( Vaage 2013 ). I aldersgruppene totalt var det derfor 5 prosent av den yngste gruppen som hadde lest blad på nettet, 17 prosent av den eldste.

Vi må anta at kun en liten del av dette er tegneseriebladlesing. En forklaring kan være at Internett ikke er noe forum for tegneserieblader, det vil si at det ikke fins noen erstatning for papirbladene på nettet. Vi finner mye informasjon om tegneserier, og mange tegneseriefigurer er tilgjengelig i filmformat, for eksempel på YouTube, men det finnes i svært liten grad tegnete føljetonger i ruter, slik vi kjenner dem fra bladene.

Ingen økning i bruk av DVD-/harddiskopptaker

Til tross for de økende muligheter for å se film i hjemmet, har det ikke vært noen økning i andelen som bruker disse filmavspillingssystemene. For både gutter og jenter i gruppen 9-15 år har det vært en nedgang i andelen bruk­ere per dag de seinere åra sammenlignet med begynnelsen av 1990-åra. Blant gutter var brukerandelen 30 prosent i 1991, i 2012 var den 9 prosent.

I aldersgruppen 16-24 år har derimot brukerandelen holdt seg relativt lik i hele perioden, på rundt 20-25 prosent blant guttene og 15 prosent blant jentene.

Heller ikke andelen som ser på TV, har økt, mens tegneseriebladlesing har sunket. Både blant 9-15-åringene og 16-24-åringene har tallene holdt seg relativt jevne, men med en liten nedgang de seineste åra for den eldste av de to gruppene. Tiden som brukes foran fjernsynet, har gått noe ned de siste åra i begge gruppene.

Forsvinner tegneseriebladene?

Tegneseriebladenes historie og de ferskeste lesertallene kan tyde på at de er i ferd med å forsvinne som en vesentlig del av fritidsaktiviteten blant barn og unge. I stedet vil de kanskje som egen kultur-ytring bestå som spesialblader for en snevrere interessegruppe. I tillegg vil sannsynligvis juleheftene leve i mange år framover. Men man kan ikke se bort fra at disse papirbladene vil få en renessanse, noe som er avhengig både av produsentenes vilje til å fortsette å gi ut slike blader og konsumentenes interesse for å kjøpe og lese dem.

Uansett vil mange tegneserieblader være samleobjekter og ligge i hytter og utedoer som tidtrøyte for barn og voksne i kommende generasjoner.

Referanser

Coville, Jamie: The Golden Age of Comic Books, Internett.

Det nasjonale Tegneseriearkivet. (www.tegneseriearkivet.no)

Gisle, Jon (1982): Forord til: Horst Schrøder: De første tegneseriene, Semic/Nordisk forlag 1982.

Tegneseriemuseet i Brandbu. (www.tegneseriemuseet.no)

Vaage, Odd Frank (2013): Norsk mediebarometer 2012, Statistiske analyser 134, Statistisk sentralbyrå 2013. ( http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2012#content )

Wertham, Fredric (1954): Seduction of the innocent, Reinhart and Company, USA 1954.