Mest frivillig arbeid for idrettslagene
Publisert:
Nær halvparten av foreldre med barn i skolealder har gjort en gratis innsats for et idrettslag siste år.
- Tallene er hentet fra
- Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen
- Artikkelen er en del av serien
- Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen (arkiv)
Levekårsundersøkelsen 2017 har kartlagt befolkningens deltakelse i organisasjoner. I befolkningen som helhet er 4 av 10 aktivt medlem i minst én organisasjon, og nesten like mange har gjort en frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene.
Aktivt medlemskap er her forstått som deltakelse på medlemsmøter, trening eller liknende, mens frivillig innsats omfatter ulønnet arbeid som trenerverv, styreverv eller dugnadsarbeid.
Aktive foreldre i idretten
Det er idrettslagene som har flest aktive medlemmer – 15 prosent av personer over 16 år anser seg som aktivt medlem av et idrettslag. Til sammenlikning er det 8 prosent som er aktive medlemmer av en organisasjon innen musikk, teater eller kunst og 6 prosent i ideelle organisasjoner innen miljø, menneskerettigheter eller humanitært arbeid.
Figur 1. Aktivitet i utvalgte organisasjoner for personer 16 år og over, etter organisasjonstype og type deltakelse. 2017
Aktivt medlem | Gratisarbeid | |
Ideelle organisasjoner (miljø, humanitær el.) | 6 | 6 |
Pasient- eller pårørendeforening, el. | 3 | 2 |
Organisasjon for musikk, teater og kunst | 8 | 4 |
Friluftsorganisasjon | 5 | 2 |
Ikke-religiøs livssynsforening | 0 | 0 |
Religiøs forening | 4 | 3 |
Idrettslag | 15 | 16 |
Politisk parti | 2 | 1 |
I minst én organisasjon | 42 | 38 |
Det er unge som bor med foreldre, samt foreldre med barn under 19 år som i størst grad er aktive i idrettslag. Mens de unge oftere er aktive medlemmer i idretten, yter foreldrene i størst grad en frivillig innsats. Nær halvparten – 44 prosent – av par med barn i alderen 7–19 år har drevet med slikt gratisarbeid for idrettslag i løpet av de siste 12 månedene.
Figur 2. Aktivitet i idrettslag blant personer 16 år og over, etter familiefase. 2017
I alt | Enslige 16-24 år som bor hos foreldre | Enslige 16-24 år ellers | Enslige 25-44 år | Par 16-44 år u/ barn | Enslige forsørgere | Par m/barn 0-6 år, yngste barn | Par m/barn 7-19 år, yngste barn | Par u/barn, 45-66 år | Par u/barn, 67 år eller eldre | Enslige 45-66 år | Enslige 67 år eller eldre | |
Aktivt medlem i idrettslag | 15 | 27 | 15 | 15 | 13 | 16 | 18 | 30 | 14 | 8 | 8 | 4 |
Utført gratisarbeid for idrettslag siste år | 16 | 19 | 10 | 9 | 10 | 29 | 20 | 44 | 12 | 6 | 9 | 1 |
Høyt utdannede og yrkesaktive deltar mest
Organisasjonsdeltakelsen er klart større blant yrkesaktive og høyt utdannete enn blant uføre, arbeidsledige og personer med grunnskoleutdanning. Blant personer med utdanning på grunnskolenivå er det 67 prosent som ikke er aktiv i noen organisasjon, mot 48 prosent av dem med lang høyere utdanning. Andelene blant uføre og arbeidsledige er henholdsvis 72 og 76 prosent.
Figur 3. Organisasjonsaktivitet blant personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. 2017
I alt | Grunnskole | Videregående | Universitet og høgskole, kort | Universitet og høgskole, lang | |
Aktivt medlem i minst én organisasjon | 42 | 33 | 42 | 49 | 52 |
Utført gratisarbeid for org. siste år | 38 | 28 | 40 | 46 | 49 |
I idrettslagene er det også høyt utdannede og yrkesaktive som i størst grad er aktive. 22 prosent av dem med lang høyere utdanning er aktivt medlem i et idrettslag, mot 12 prosent av dem med utdanning på grunnskolenivå.
Det samme mønsteret gjør seg gjeldende for det frivillige arbeidet. Samtidig er det slik at de som står utenfor arbeidslivet og likevel gjør en frivillig innsats for organisasjoner, ser ut til å legge ned minst like mange timer gratisarbeid for organisasjoner i løpet av et år.
Svak nedgang i deltakelsen over tid
Selv om idrettslagene har stor oppslutning, har andelen som er medlemmer, og andelen som er aktive, gått noe ned de siste 20 årene.
Det har vært en svak nedgang fra 28 prosent i 1997 til 25 prosent i 2017 som er medlem i et idrettslag. Vi finner også en tilsvarende nedgang i andelen aktive medlemmer, fra 18 til 15 prosent av befolkningen.
Figur 4. Medlemskap og aktivitet i utvalgte organisasjoner, 1997-2017. Personer 16 år og over
1997 | 2001 | 2004 | 2007 | 2011 | 2014 | 2017 | |
Er medlem i idrettslag | 28 | 27 | 26 | 26 | 27 | 25 | 25 |
Er aktivt medlem i idrettslag | 18 | 18 | 18 | 18 | 18 | 17 | 15 |
Er medlem i friluftslivsorganisasjon | 12 | 14 | 14 | 14 | 15 | 15 | 14 |
Er aktivt medlem i friluftslivsorganisasjon | 5 | 7 | 6 | 7 | 7 | 7 | 5 |
Lavere deltakelse i Oslo og Akershus
Generelt er organisasjonsdeltakelsen noe lavere i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Det er også en mindre andel av personer bosatt i hovedstadsområdet som har gjort en frivillig innsats for en organisasjon det siste året: 34 prosent mot 40 prosent på Østlandet ellers og Vestlandet, og 41 prosent i Agder og Rogaland.
Figur 5. Frivillig arbeid for organisasjoner siste 12 måneder blant personer 16 år og over, etter landsdel. 2017
I alt | Oslo og Akershus | Østlandet ellers | Agder og Rogaland | Vestlandet | Trøndelag | Nord-Norge | |
For minst én organsiasjon | 38 | 34 | 40 | 41 | 40 | 37 | 38 |
Idrettslag | 16 | 13 | 18 | 16 | 16 | 16 | 15 |
Religiøs forening | 3 | 2 | 3 | 6 | 3 | 2 | 2 |
Musikk, teater, kunst | 4 | 3 | 4 | 4 | 6 | 5 | 3 |
Velforening, grendelag el. | 6 | 5 | 6 | 5 | 8 | 5 | 7 |
Selv om det er idrettslagene som har flest aktive over hele landet, varierer populariteten til organisasjonene noe mellom landsdelene. Religiøse foreninger har størst oppslutning i Agder og Rogaland, mens man finner den største andelen som har gjort en innsats for velforening eller grendelag på Vestlandet.
Kontakt
-
Mari Lande With
-
SSBs informasjonstjeneste