Avfallet øker like mye som BNP

Publisert:

Avfallsmengdene i Norge i 2015 var på 11,1 millioner tonn, en økning på tre prosent fra 2014. Veksten i avfall og veksten i bruttonasjonalprodukt, har vært tilnærmet lik de siste fire årene.

Det er et nasjonalt mål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP har i perioden fra 2012 til 2015 økt med i overkant av 7 prosentpoeng, mens avfallsveksten har vært på 8 prosentpoeng i samme peroden. Selv om avfallsveksten fortsatt er større en veksten i BNP, nærmer disse størrelsene hverandre seg, viser statistikken Avfallsregnskapet.

Figur 1. Utvikling i avfallsmengder og BNP (faste priser)

BNP (1995=1) Avfall (1995=1)¹
1995 1.00 1
1996 1.05 1.01
1997 1.11 1.04
1998 1.13 1.10
1999 1.16 1.12
2000 1.19 1.15
2001 1.22 1.17
2002 1.24 1.19
2003 1.25 1.23
2004 1.30 1.25
2005 1.33 1.32
2006 1.36 1.37
2007 1.40 1.43
2008 1.41 1.43
2009 1.39 1.30
2010 1.40 1.33
2011 1.41 1.39
2012 1.45 1.48
2013 1.46 1.48
2014 1.49 1.51
2015 1.52 1.56

Gjenvinningen går noe ned

Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013. Både andelen til materialgjenvinning og energigjenvinning har blitt redusert de siste årene, og sistnevnte har avtatt mest.

I 2015 ble 36 prosent av alt ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 28 prosent ble regnet som energigjenvunnet. Totalt ble 35 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Mengden avfall levert til materialgjenvinning og forbrenning har vært relativt lik de siste årene, mens den totale mengden avfall har økt noe. I 2015 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 3,6 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,7 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.

Figur 2. Behandling av ordinært avfall. 1995-2015¹

Materialgjenvinning inkludert biologisk behandling Forbrenning Brukt som fyllmasse eller dekkmasse² Deponering Annen
1995 39.0 22.3 5.3 33.4 0.0
1996 38.5 21.6 7.0 32.9 0.0
1997 38.2 21.0 8.2 32.6 0.0
1998 39.1 21.4 9.4 30.2 0.0
1999 40.6 23.5 7.7 28.3 0.0
2000 42.8 25.5 5.6 26.1 0.0
2001 43.9 27.0 3.8 25.2 0.0
2002 44.9 29.4 2.1 23.6 0.0
2003 45.2 29.2 3.3 22.3 0.0
2004 44.8 31.8 3.1 20.3 0.0
2005 45.7 32.1 6.2 16.1 0.0
2006 46.1 31.8 4.9 17.1 0.0
2007 46.7 32.7 4.2 16.5 0.0
2008 49.0 34.4 3.9 12.6 0.0
2009 48.2 37.6 3.3 11.0 0.0
2010 48.2 37.6 3.3 11.0 0.0
2011 50.6 41.4 2.6 5.4 0
2012 42.5 38.6 7.3 10.8 1.4
2013 43.4 37.4 8.0 9.9 1.3
2014 46.3 34.5 5.0 12.5 1.8
2015 42.0 35.4 7.6 12.3 2.8

Mest blandet avfall

I 2015 utgjorde blandet avfall om lag en fjerdedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av farlig avfall med 13 prosent og andre materialer (hovedsakelig asfalt) som stod for 12 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012. I tidligere år har treavfall vært en av de største avfallstypene, men etter en omdefinering av store mengder produksjonsavfall til biprodukter, gikk andelen treavfall ned til en andel på 7 prosent i 2015

Figur 3. Avfallstyper, prosent

Prosent
Våtorganisk avfall 4 % 4
Plast 2 % 2
Treavfall 7 % 7
Slam 2 % 2
Papir, papp og kartong 7 % 7
Metall 7 % 7
Betong og tegl 8 % 8
Slagg, støv, bunnaske, flygeaske 6 % 6
Kasserte kjøretøy 2 % 2
Farlig avfall 13 % 13
Blandet avfall 25 % 25
Andre materialer 16 % 16

Mer ordinært avfall deponeres

Mengden ordinært avfall til deponi har gradvis økt de siste årene, fra 1,0 millioner tonn i 2012 til 1,2 millioner tonn i 2015. Dette skyldtes blant annet økt deponering av betong og tegl. Farlig avfall var fortsatt den største kategorien avfall som ble deponert i 2015, etterfulgt av betong og tegl og slagg, støv, bunnaske og flygeaske. I 2015, ble 12 prosent av alt ordinært avfall lagt på deponi. Det var en oppgang på drøye ett prosent fra 2012. 

Ikke lenger mest avfall fra industrien

Tallene for avfall fra industrien er vesentlig endret fra tidligere målinger. En forskriftsendring i 2008 medførte at en stor del av materialene som tidligere var definert som avfall, nå defineres som biprodukt. Selv om forskriften kom i 2008 er den først tatt i bruk på tallene fra 2012 og framover. Tallene for perioden 2012–2015 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere årganger.

Bygge- og anleggsnæringen hadde de største avfallsmengdene i 2015, etterfulgt av private husholdninger og de tjenesteytende næringene med henholdsvis 23, 22 og 21 prosent av avfallsmengdene.

Figur 4. Avfallsmengder etter opprinnelse¹

Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer Private husholdninger Øvrige eller uspesifiserte næringer
1995 3047 897 824 1250 1082
1996 2985 924 881 1386 995
1997 3083 949 936 1316 1095
1998 3172 1086 999 1448 1100
1999 3241 1098 1042 1493 1096
2000 3249 1162 1105 1546 1113
2001 3174 1279 1155 1602 1087
2002 3101 1361 1182 1715 1098
2003 3190 1395 1215 1770 1167
2004 3195 1429 1310 1852 1117
2005 3066 1694 1383 1944 1296
2006 3062 1592 1486 2042 1514
2007 3127 1905 1517 2132 1482
2008 2919 1927 1618 2184 1505
2009 2579 1705 1329 2135 1458
2010 2657 1544 1366 2187 1699
2011 2674 1608 1439 2293 1875
2012 1404 2452 2069 2315 2243
2013 1441 2285 2151 2441 2177
2014 1528 2496 2161 2443 2098
2015 1434 2581 2318 2457 2261

Stabile mengder lett forurensede masser

Mens vanlig avfall til deponi har økt de siste årene, har deponeringen av lett forurensede masser vært rimelig stabil. I 2015 ble det deponert 1,7 millioner tonn lett forurensede masser og 230 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser. Dette er totalt en svak nedgang fra 2012 der totalen var på 2,0 millioner tonn, mens det er en økning fra både 2013 og 2014.

Tilbakeregning av tall mellom 2012 og 2014

SSB har siden siste publisering av avfallsregnskapet (2014) publisert avfall for industrien for 2015. Dette gav store forskjeller siden siste industriavfallsundersøkelse. Det har i tillegg vært en løpende utvikling av beregningsmetodene for avfallsregnskapet, samt at visse avfallskilder har vært tatt inn etter hvert. Dette gjelder blant annet asfalt fra anleggsvirksomhet. For å gjøre tallserien mer sammenlignbar har det blitt utført en tilbakeregning av tallene for 2012-2014 samtidig med beregningen av tall for 2015. Tallene mellom 2012 og 2015 i avfallsregnskapet skal nå være sammenlignbare.

Aktualiteten til tallene

Aktualiteten til tallene som publiseres er noe dårlig. Dette kommer av flere faktorer, blant annet at tall for industrien for 2015 skulle inkluderes. Statistikken over avfall fra byggeaktivitet har også blitt oppdatert med nye faktorer og dette har gjort at også denne har blitt noe forsinket. I tillegg har det blitt gjort en tilbakeregning av tall tilbake til 2012. Det er et mål om at aktualiteten til statistikken skal forbedres i de kommende publiseringene.

Kontakt