Behandling av farlig avfall

Farlig avfall kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, og må derfor håndterers på anlegg som er spesielt godkjent for dette. Statistikken på farlig avfall benyttes av myndighetenes til å vurdere måloppnåelse på dette feltet, jamfør St.meld. nr. 25 (2002-2003) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin strategi for prioritert farlig avfall. Den inngår også i rapportering til EU etter Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002).

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 hatt det nasjonale ansvaret for å utarbeide statistikk over farlig avfall i Norge. Behandlingsundersøkelsen ble etablert i 2003, og er en viktig datakilde i denne statistikken, som blant annet gir mulighet for å fordele avfallet etter behandling.

Behandlingsundersøkelsen bygger på opplysninger fra behandlingsanleggene, som rapporteres til SSB via en egen skjemaundersøkelse. I tillegg inngår data rapportert til Klif på egenbehandling av farlig avfall i industrien og eksport og import av farlig avfall, samt behandling av visse typer farlig avfall ved anlegg for vanlig avfall og forbrenning av spillolje i industrien. Behandling ved anlegg for vanlig avfall er hentet via SSBs avfallshåndteringsundersøkelse, mens tall for forbrenning av spillolje kommer inn via SSBs undersøkelse om energibruk i industrien. SSBs avfallshåndteringsundersøkelse i sin opprinnelige form er nå nedlagt, og dataene som inngikk i Behandlingsundersøkelsen vil bli hentet fra Klifs database Forurensning.

De skjemainnhentede dataene korrigeres for dobbelttelling av avfall som behandles i flere ledd ved ulike anlegg. De korrigeres også for dobbelttelling mot eksport- og importdataene.

Dataene fra Behandlingsundersøkelsen foreligger per behandlingsforetak og en aggregert materialinndeling, som bygger på norsk standard (NS 9431).

Grunnlagsdatabasen for farlig avfall (Skullerud 2011) er den andre hovedkilden til statistikk på mengde farlig avfall til godkjent håndtering, som blant annet gir mulighet for næringsfordeling, detaljert inndeling etter materiale og beregning av mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Avfallsmengden i de to kildene skal i prinsippet være den samme, men siden de måler avfallsmengden på ulikt sted i behandlingskjeden, vil avfallsmengden i de to kildene avvike noe.

Store deler av avfallet i de to kildene rapporteres fra ulike oppgavegivere og via ulike kanaler. De to datakildene kan derfor brukes til å kontrollere hverandre. Grunnlagsdatabasen viser en betydelig mengdeøkning fra 1999 til 2009. Behandlingsundersøkelsen viser imidlertid at en stor del av økningen skyldes redusert underrapportering. I dag er det godt samsvar mellom mengdene i Behandlingsundersøkelsen og Grunnlagsdatabasen.

Emneord: Farlig avfall, behandling, godkjent håndtering, skjemaundersøkelse.
Prosjektstøtte: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)