Flere dispensasjoner for utmarkskjøring

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselloven kan kommunene likevel gi dispensasjon til kjøring for visse formål. Rapporteringen i KOSTRA og beregninger for 2016 viser at kommunene innvilget 95 prosent av de 16 600 søknadene. Økningen i innvilgede dispensasjoner fra 2015 til 2016 var på 28 prosent og representerer et tidsseriebrudd. Antall gyldige dispensasjoner gitt tidligere år er beregnet til 11 600. Det var dermed 27 300 gyldige dispensasjoner i alt i 2016, 8 prosent flere enn året før.

Noen behandler mange dispensasjonssøknader

Noen kommuner skiller seg ut når det gjelder antall dispensasjoner om motorferdsel i utmark. Disse befinner seg både nord og sør i landet. Tana i Finnmark innvilget flest dispensasjonssøknader, med 717. Deretter kommer Agder-kommunene Valle og Hægebostad, med henholdsvis 695 og 665 dispensasjoner.

Dessverre mangler det rapportering fra noen kommuner hvor det er antatt at det søkes om mange dispensasjoner. Det er estimert for disse i landstallene, men ikke på lavere geografisk nivå.

Kulturminnehensyn dominerer i verneplaner

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. Det var totalt 5 362 gjeldende reguleringsplaner som omfattet areal for vern av hensyn til kulturmiljø/ kulturminner, naturvern eller landskap i 2016. Flertallet av planene, 4 037, omfattet hensyn til kulturmiljø og kulturminner. Arealformål naturvern og landskapshensyn inngikk i henholdsvis 634 og 691 av planene. Det ble vedtatt 313 nye reguleringsplaner som omfattet vern eller særlige hensyn i 2016. Av de gjeldende reguleringsplanene ble 27 berørt av omregulering, slik at verneformålet eller hensynssonen opphørte.

Utgifter til miljøformål stiger

Kommunenes og fylkeskommunenes driftsutgifter til ulike formål innenfor tilrettelegging for rekreasjon, friluftsliv og kulturminneforvaltning steg med drøyt 7 prosent fra 2015 til 2016. Samlet beløp lå på 2,8 milliarder kroner. Kommunenes andel utgjorde i overkant av 75 prosent.

Kommunene brukte i 2016 drøyt 2 milliarder kroner på rekreasjon og friluftsliv og 120 millioner til kulturminneforvaltning, altså rundt 94 prosent på rekreasjon og friluftsliv. Kommunene brukte 11 ganger så mye midler som fylkeskommunene til rekreasjon og friluftsliv.

For fylkeskommunene er forholdet omvendt; i 2016 brukte de 182 millioner kroner på friluftsliv og 470 millioner til kulturminneforvaltning. I forhold til kommunene brukte fylkeskommunene 3,9 ganger så mye til kulturminneforvaltning.

Energibruk lite endret i kommunale bygg

Energibruk til oppvarming og belysning i kommunenes egne bygg økte med 0,7 prosent i 2016 i de kommunene som rapporterte i både 2015 og 2016. Strømforbruket, som utgjorde hele 83 prosent av energibruken, økte om lag 1 prosent. Forbruket av bioenergi gikk ned 29 prosent og oljeforbruket 6 prosent i forhold til rapporteringen i 2015. Bioenergi og fyringsolje utgjorde imidlertid bare henholdsvis 2 og 1 prosent av samlet energibruk i 2016. Fjernvarme økte 7 prosent i 2016 og utgjorde dermed 13 prosent av rapportert energibruk.