Grunnlagsdatabasen

Farlig avfall kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, og må derfor tas hånd om på anlegg som er spesielt godkjent for dette. Statistikken på farlig avfall danner grunnlag for myndighetenes vurdering av måloppnåelse på dette feltet, jamfør St.meld. nr. 25 (2002-2003) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin strategi for prioritert farlig avfall), samt rapportering til EU etter Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002).

Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 hatt det nasjonale ansvaret for å utarbeide statistikk over farlig avfall i Norge. Grunnlagsdatabasen er en viktig datakilde i denne statistikken, som blant annet gir mulighet for næringsfordeling, detaljert inndeling etter materiale og beregning av mengde farlig avfall til ukjent håndtering.

Grunnlagsdatabasen bygger på opplysninger fra deklarasjonsskjemaene, som fylles ut ved innlevering av farlig avfall til godkjent mottager. I tillegg inngår data rapportert til Klif på egenbehandling av farlig avfall i industrien og farlig avfall eksportert direkte fra opphavsbedrift til utlandet, samt registerdata over batterier levert inn via en egen returordning. Eksportdataene korrigeres for dobbelttelling mot deklarasjonsdataene, og alle opplysningene kobles mot SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF).

Dataene i Grunnlagsdatabasen foreligger på bedrift*materialtype-nivå, og materialene er klassifisert etter både norsk standard (NS 9431 med eventuelle tillegg) og europeisk standard (EAL). Avfallet i databasen er registrert ved første avfallsmottager.

Opplysningene fra deklarasjonsskjemaene rapporteres først inn til en egen database (NorBas), og uttrekk fra denne sendes årlig til SSB. Innrapporteringen til NorBas foregår ved at gjennomslagskopier av deklarasjonsskjemaene sendes per post. Dette kan føre til underrapportering.

SSBs behandlingsundersøkelse for farlig avfall (Skullerud 2011b) er den andre hovedkilden til statistikk på mengde farlig avfall til godkjent håndtering, og gir blant annet oversikt over hvordan det farlige avfallet behandles. Disse to kildene skal i prinsippet omfatte det samme avfallet, men siden de måler avfallsmengden på ulikt sted i behandlingskjeden vil avfallsmengden i de to datakildene i praksis avvike noe.

Store deler av avfallet i de to kildene rapporteres fra ulike oppgavegivere og via ulike kanaler. De to datakildene kan derfor brukes til å kontrollere hverandre. Grunnlagsdatabasen viser en betydelig mengdeøkning fra 1999 til 2009. Behandlingsundersøkelsen viser imidlertid at en stor del av økningen skyldes redusert underrapportering. I dag er det godt samsvar mellom mengdene i Grunnlagsdatabasen og Behandlingsundersøkelsen.

Emneord: Farlig avfall, register, godkjent håndtering, deklarasjonssystemet.
Prosjektstøtte: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)