Miljøøkonomiske virkemidler, 2013

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over avgifter som er innført for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Statistikk for miljøøkonomiske virkemidler omfatter avgifter som gjør miljøskadelige aktiviteter dyrere, blant annet avgifter på utslipp av klimagasser, nitrogenoksider (NO_X) og svovel, veibruksavgifter og avfall. Kjøp av klimakvoter inkluderes også når avgifter på klimagassutslipp omtales. Avgiftene er fordelt på næringer og husholdninger for å vise hvem som betaler.

Kraftig økning i miljøavgifter, likevel mindre andel av totale avgifter

Fra 1995 er det offentliges inntekter fra miljøavgifter nær doblet. Antall miljøavgifter har økt, og det har vært en økning i forbruk av produkter som er avgiftsbelagt. Økningen skyldes også at avgiftssatsene er prisjustert og at styrken på virkemiddelbruken er endret. I 2013 var miljøavgiftenes andel av totale avgifter på 3,5 prosent, mens den i 1995 var på 5,6 prosent.

Avgifter på klimagassutslipp og bruksavhengige bilavgifter, det vil hovedsakelig si forbruk knyttet til bruk av fossile energiprodukter, dominerer. Disse avgiftene har fra 1995 utgjort over 90 prosent av de totale miljøavgiftene. Det er også inntektene fra disse avgiftene som har økt mest i denne perioden. Dette skyldes blant annet økt forbruk av produkter som ilegges disse avgiftene, som avgiftsbelagt drivstoff og andre fossile energiprodukter, samt at avgiftssatsene har økt.

Av de 32,8 milliarder kronene som i 2013 ble betalt i miljøavgifter utgjorde avgifter på klimagassutslipp 42 prosent (13,6 milliarder) og veibruksavgifter mv. 52 prosent (17 milliarder).

Hvem betaler miljøavgiftene?

Utgiftene til miljøavgiftene fordeles relativt jevnt mellom næringslivet og husholdninger, men det er et tydelig skille mellom hvilke typer miljøavgifter som betales av hvem. Husholdningenes utgifter til miljøavgifter domineres av de bruksavhengige bilavgiftene. Næringslivets utgifter til miljøavgifter domineres derimot både av bruksavhengige bilavgifter og avgifter på klimagassutslipp.

Utviklingen fra 2008 viser at husholdningene har hatt en jevn økning, mens næringslivet har betalt en stadig mindre andel av miljøavgiftene. Innenfor næringslivet er det stor variasjon både mellom hvilke næringsaktiviteter som ilegges miljøavgifter og hvilke som er fritatt avgift.

Sterk økning i avgifter på klimagassutslipp

Avgifter på klimagassutslipp har hatt en markant økning siden 1995. Innføringen av CO₂-avgiften og CO₂-komponent i engangsavgiften i 1999, samt klimakvoter i 2008, bidro til de største økningene i perioden.

Det var i stor grad husholdningene og olje- og gassnæringen som betalte avgifter på klimagassutslipp i tidsrommet 2008-2012; om lag 65 prosent gjennom hele perioden. I 2012 betalte husholdningene nesten 5 milliarder kroner, mens olje- og gassnæringen betalte i overkant av 3 milliarder. For husholdningene omfatter dette hovedsakelig utgifter knyttet til CO₂-avgift på drivstoff der de har et relativt stort forbruk. I olje- og gassnæringen var utgiftene knyttet til CO₂-avgiften i petroleumssektoren og kjøp av klimakvoter.

Avgiftene på bensin og autodiesel følger forbruket

Utgifter til veibruksavgifter mv. har hatt en relativt jevn utvikling de siste 18 årene, med unntak av fall i årene 1999 og 2001. I 1999 ble CO₂-avgiften på bensin skilt ut som egen avgift og bidro dermed til fall i avgiften på bensin dette året. Både bensin- og dieselavgiften fikk reduserte satser i 2001 sammenlignet med alle andre år hvor det har vært en jevn økning i satsene.

Fra og med 2005 har inntektene fra bensin- og autodieselavgiftene hatt motsatt utvikling: inntektene fra bensin har falt, mens inntektene fra autodiesel har økt. Dette reflekterer overgangen fra bruk av bensin over til diesel.

I perioden 2008-2012 har husholdningene betalt over 50 prosent av veibruksavgiftene mv., transportnæringen i underkant av 20 prosent. Husholdningene betalte nesten 15 milliarder kroner i miljøavgifter i 2012.

Andre miljøavgifter

Når det gjelder de øvrige miljøavgiftene har det vært store variasjoner siden 1995, med innføring av flere nye avgifter og varierende nivåer på avgiftene.

Husholdningene betalte over 80 prosent av avgiftene på avfall i 2012, i motsetning til under 40 prosent i 2008. Den store nedgangen i avgift på sluttbehandling av avfall betalt av næringslivet har bidratt til vridning av kostnader over på husholdningene, selv om de også har hatt reduserte kostnader gjennom perioden.

I 2007 ble avgift på utslipp av NO_X innført som virkemiddel for å nå målene i Gøteborgprotokollen. Ved tilslutning til en miljøavtale med staten om gjennomføring av NO_X-reduserende tiltak frafaller avgiftsplikten, noe som har bidratt til stor nedgang i avgiftsinntekter i tiden etter at avgiften ble innført.

Pliktig internasjonal rapportering fra og med 2013

Fra og med 2013 er miljørelaterte avgifter inkludert i pliktig rapportering til det europeiske statistikkbyrået, Eurostat. Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen avviker fra den som er benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk.

For 2012 ble det for Norge innrapportert totalt nesten 70 milliarder kroner i miljørelaterte avgifter til Eurostat. Forskjellen på 40 milliarder kroner fra totale miljøavgifter i nasjonal statistikk skyldes hovedsakelig el-avgift, årsavgiften på kjøretøyer, omregistreringsavgiften og engangsavgiften, med unntak av CO₂- og NO_X-komponenten.