Formuen økte fra 340 milliarder i 1995 til 6 160 milliarder i 2013

Offentlig forvaltning er summen av statsforvaltningen og kommuneforvaltningen . Utviklingen fra 1995 til 2013 i offentlig forvaltnings finansielle formue , heretter kun betegnet som formue, kjennetegnes blant annet av følgende:

• Formuen har økt fra under 80 000 kroner per innbygger i 1995 til mer enn 1 200 000 kroner i 2013. Formuen har steget nesten hvert år, og økningen var eksepsjonelt stor i 2013.
• Statlige skatteinntekter fra petroleumsvirksomhet og stigning i verdi på statlig aksjeportefølje har sørget for den store veksten.
• Andelen som består av aksjer og obligasjoner, har steget fra 17 prosent i 1995 til over 80 prosent i 2013.
• Kommunene har i hele perioden hatt negativ formue, og denne har økt mye hvert år siden 2007.

Formuen har økt fra 80 000 per innbygger i 1995 til 1 200 000 kroner i 2013

I 2013 var offentlig forvaltnings formue 6 160 milliarder kroner som tilsvarer 1 206 000 kroner per innbygger. Av dette var statsforvaltningens formue 1 240 000 og kommuneforvaltningens formue -34 000 kroner per innbygger. I 1995 var formuen 78 000 kroner per innbygger, og bidragene fra undersektorene var henholdsvis 84 000 kroner og -6 000 kroner.

I gjennomsnitt har formuen økt med 63 000 kroner per innbygger hvert år. I 2013 var veksten 240 000 kroner, som er i særklasse når det gjelder årlig formuesøkning. De årene som kommer nærmest, er 2005 og 2006, men da var økningen «bare» 115 000 kroner per år. De eneste årene med formuesreduksjon er 2002 og 2008. Reduksjonen var da mellom 16 000 og 17 000 kroner per innbygger.

Overskudd har bidratt med mesteparten av formuesøkningen

Av offentlig forvaltnings formuesøkning på 5 820 milliarder kroner i 18-årsperioden vi her studerer, sto overskudd for 4 355 milliarder. Dette tilsvarer 75 prosent av formuesøkningen. Verdiendringer på fordrings- og gjeldsobjektene sto for de resterende 1 465 milliardene og altså 25 prosent av formuesøkningen.

Størrelsen på overskuddene har variert fra 54 milliarder kroner i 1998 til 486 milliarder i 2008. I gjennomsnitt har overskuddet vært 240 milliarder kroner per år. Overskuddene har vært spesielt store i siste halvdel av perioden. Det er i første rekke petroleumsskatter, uttak fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland (”oljefondet”) som bidrar til de store overskuddene de siste årene. Les mer om offentlig forvaltnings inntekter, utgifter og overskudd i egen artikkel .

De årlige verdiendringene har variert fra 935 milliarder kroner i pluss i 2013 til minus 523 milliarder i 2008. I gjennomsnitt har verdiendringene bidratt med 80 milliarder kroner i formuesøkning per år. Reduksjonen i 2008 skyldes stort fall i aksjekurser dette året og hadde sammenheng med det som omtales som finanskrisen. Verdiøkningen i 2013 er eksepsjonell: Mer enn tre ganger større enn tidligere toppnivå som kom i 2009, og større enn alle tidligere år til sammen. Verdiøkningen i 2013 skyldes både sterk kursoppgang på de fleste aksjene i beholdningen og en svekkelse i verdien av den norske kronen. Av verdiendringene i denne 18-årsperioden sto aksjer for 1 520 milliarder kroner, mens øvrige finansielle fordringer og gjeld til sammen hadde en reduksjon på 65 milliarder.

Mer enn halvparten av offentlig forvaltnings formue består av børsnoterte aksjer

Statsforvaltningen sto for 88 prosent av offentlig forvaltnings totale fordringer i 1995 og nærmere 96 prosent 17 år senere. Med så stor andel av fordringene blir sammensetningen av offentlig forvaltnings fordringer i hovedsak bestemt utfra hvilke fordringer statsforvaltningen har.

Børsnoterte aksjer utgjorde 51,5 prosent av fordringene i 2013. I 1995 var andelen bare 7,5 prosent. Obligasjonenes andel har økt fra 6,5 prosent til 27,3 prosent. Til sammen har disse fordringene dermed gått fra å utgjøre 14 prosent i 1995 til nærmere 80 prosent av alle fordringene 18 år senere.

Den store økningen i beholdningene av aksjer og obligasjoner skyldes at mesteparten av offentlig forvaltnings formuesøkning er kanalisert til Statens pensjonsfond utland (SPU), og at SPU har plassert 99 prosent av sine verdier i aksjer og obligasjoner. Statens pensjonsfond utland fikk sin første overføring av penger i 1996 (da under navnet Statens petroleumsfond). I desember 2013 passerte fondets markedsverdi 5 000 milliarder kroner, og fondets andel av offentlig forvaltnings formue var over 80 prosent.

Utover aksjer og obligasjoner består offentlig forvaltnings fordringer av eierandeler i ulike selskaper, bankinnskudd, utlån og ulike andre finansobjekter. Disse resterende fordringene sto i 1995 for 86 prosent av totale fordringer, mens andelen bare var litt over 20 prosent i 2013. Til tross for den store reduksjonen i andelen av fordringene har også disse finansobjektene høyere verdi i 2013 enn i 1995. Økningen her har bare vært langt mindre enn for aksjer og obligasjoner.

Kommuneforvaltningen hadde i 2013 en sammensetning av fordringer som er mer lik det offentlig forvaltning hadde i begynnelsen av 18-årsperioden vi her tar for oss, enn hva som var sammensetningen mot slutten av perioden. Utlån er her største finansobjekt med 35 prosent, etterfulgt av bankinnskudd som utgjorde 22 prosent. Fordelingen mellom de ulike finansobjektene i kommuneforvaltningen har vært relativt stabil i hele perioden.

Økt negativ formue i kommunene

I hele 18-årsperioden har kommuneforvaltningen hatt større gjeld enn fordringer, det vil si at formuen har vært negativ. I årene mellom 1995 og 2007 varierte den negative formuen fra 2 milliarder til 43 milliarder kroner. Etter 2007 har det imidlertid vært en kontinuerlig og relativt stor årlig økning av negativ formue: Fra under 40 milliarder kroner i 2007 til mer enn 170 milliarder i 2013. Disse tallene tilsvarer en oppgang fra 8 000 til 34 000 kroner per innbygger.

Størrelsen på den negative formuen per innbygger varierer fra kommune til kommune. Om lag to tredeler av kommunenes gjeld er i praksis rentefri, og mye av gjeldsøkningen skyldes høyt investeringsnivå de senere årene.

Handlingsregelen og offentlig forvaltnings fremtidige formue

Det forhold at staten har bygget et fond basert på de løpende inntektene fra petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, gir Norge stor handlefrihet til å håndtere morgensdagens økonomiske utfordringer. Hvor stort denne handlefriheten blir, avhenger igjen av mange faktorer. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor store de fremtidige løpende inntektene fra petroleumsaktiviteten blir. Dessuten er det usikkerhet når det gjelder avkastningen på pengeplasseringene Statens pensjonsfond - Utland gjør.

Et viktig politisk valg som imidlertid skal sørge for at også fremtidige generasjoner vil kunne dra nytte av oljeformuen, er etableringen av den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger . I disse retningslinjene legger Stortinget til grunn at realavkastningen på investeringene i SP-U i snitt vil være 4 prosent, og at overføringene fra fondet til de offentlige budsjettene i gjennomsnitt ikke skal overstige denne grensen. Intensjonen er altså en bærekraftig forvaltning som innebærer at fondskapitalen ikke tappes over tid. Beløpet som fases inn i de offentlige budsjettene, kan både brukes til å øke utgiftene (blant annet økt tjenesteproduksjon, høyere stønader, flere investeringer) og/eller redusere skatte- og avgiftsbelastningen.