Makromodellering av kommunesektorens økonomiske tilpasning

I denne rapporten bygger vi en modell for kommunesektorens økonomiske tilpasning basert på data fra Nasjonalregnskapet. Den økonomiske aktiviteten i kommuneforvaltningen bestemmes i stor grad av kommunene selv, men den er begrenset av sektorens inntekter og muligheter for låneopptak. Et utgangspunkt for modellering av kommunesektorens atferd i makroøkonomisk perspektiv er følgelig gitt ved sektorens budsjettbetingelse. Kommunene har preferanser for produksjon av tjenestetilbud i nåtid, finansiell formue (som grunnlag for framtidig konsum) og innbyggernes private konsum utenom gebyrbelagte kommunale tjenester. På grunn av budsjettbetingelsen og en antagelse om et gitt privat totalkonsum må kommunene foreta en avveining mellom disse tre motivene. Det tallfestes tre likninger: En for driftsutgifter, en for finansformue og en for gebyrinntekter, mens nettorealinvesteringer bestemmes fra budsjettbetingelsen.

Dette likningssystemet er innpasset i den makroøkonometriske modellen MODAG, og vi evaluerer hvordan dette endrer modellens virkemåte. Når en kommunal inntektsøkning slår ut i økte kommunale driftsutgifter får vi fram en interessant tilbakekobling: Økte kommunale utgifter har en etterspørselseffekt både på realøkonomien og på priser og lønninger utenfor kommunesektoren. Dette virker tilbake på kommunenes inntekter – blant annet gjennom økte skatteinntekter – og det har i neste runde en effekt på utgiftssiden igjen. Denne effekten er ikke innebygd i MODAG fra før.

Vi belyser virkningen av to typer sjokk: a) en prosent permanent økning i overføringene fra staten til kommunesektoren, og b) ett prosentpoeng permanent økning i 3 måneders pengemarkedsrente. I begge tilfeller fanger den utvidede MODAG-modellen opp endringer i kommunesektorens etterspørsel. I det første tilfellet øker sektorens etterspørsel etter arbeidskraft, produktinnsats og investeringer, og kommunene øker over tid sine låneopptak når inntekten øker. Inntektsvirkningen av en renteøkning er negativ fordi kommunesektoren har mer gjeld enn fordringer. Vi finner i dette tilfellet en reduksjon i sektorens ressursbruk og nettogjelda reduseres noe over tid.

Rapporten er del av prosjektet "Kommunesektorens plass og atferd i makroøkonomien", som er utført i Statistisk sentralbyrå for KS – Kommunenes Sentralforbund.

Prosjektstøtte: Kommunenes Sentralforbund.

_{Tabellene 3.8 – 3.9 og tilhørende kommentarer er rettet opp i forhold til den trykte utgaven av rapporten.}