Størst utgiftsvekst innenfor innvandringsregulering

Fra 2006 til 2012 økte den totale pengebruken på  innvandringsregulering – altså utgifter i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) – fra 1,5 til 3,7 milliarder kroner. Heriblant økte utgiftene til lønn og kjøp av varer og tjenester fra 0,6 til 1,3 milliarder kroner. Utgiftene i 2012 fordelte seg slik:

• Lønn: 770 millioner kroner
• Kjøp av varer og tjenester: 490 millioner kroner
• Kjøp av plasser til midlertidig opphold for asylsøkere: 1 520 millioner kroner
• Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere: 260 millioner kroner
• Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak: 460 millioner kroner
• Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger: 110 millioner kroner
• Andre tilskudd: 40 millioner kroner
• Investeringer: 100 millioner kroner

Av disse utgiftene stod UNE for om lag 300 millioner kroner, hvorav om lag 200 var lønn og 100 knyttet seg til kjøp av varer og tjenester. Resten av utgiftene sto UDI for.

Gjenspeiler antall asylsøkere

Utviklingen i statens utgifter innenfor innvandringsregulering følger i stor grad utviklingen i antall asylsøkere. Fra 2007 til 2009 økte antallet behandlede asylsaker i UDI fra 6 500 til 15 700, som innebærer en økning på hele 140 prosent.

Den store veksten i UDIs og UNEs utgifter kom i den første delen av seksårsperioden. Utgiftene til lønn og kjøp av varer og tjenester har vært stabile de siste tre årene. De totale utgiftene var derimot lavere i 2012 enn i 2010 som følge av lavere utgifter til kjøp av oppholdsplasser for asylsøkere.

Stor økning i statens tilskudd til kommunene for utgifter til integreringstiltak

I tillegg til å regulere innvandringen til landet har staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) det overordnede ansvaret for at det utføres visse integreringstiltak for dem som får innvilget oppholdstillatelse. Det er kommunene som utfører disse tiltakene. I 2012 fikk kommunene 5 milliarder kroner av staten ved IMDI for å finansiere slike integreringstiltak. I 2006 var tilsvarende beløp kun 3 milliarder kroner. Den reelle økningen i disse tilskuddene til kommunene er imidlertid noe lavere enn 2 milliarder kroner da enkelte tilskudd som IMDI utbetalte i 2012, ble utbetalt av andre statsorganer i 2006.

Fra 2006 til 2012 ble IMDIs utgifter til egenproduksjon mer enn doblet, fra 135 millioner kroner i 2006 til 300 millioner kroner i 2012.

Fra og med 2013 har IMDI også ansvaret for å gi tilskudd til kommunene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette er ventet å koste rundt 1,7 milliarder kroner, og de totale utgiftene innenfor integrering og innvandring forventes å bli om lag 11,4 milliarder kroner i 2013.

Stor utgiftsvekst også innenfor miljøvern og i Statens vegvesen

Av de 30 virksomhetsområdene som statistikken har inndelt statsforvaltningen i, er det kun miljøvern og innvandringsregulering som mer enn doblet utgiftene til egenproduksjon i perioden 2006-2012. Innenfor miljøvern er det i første rekke Direktoratet for naturforvaltning som bidrar til den store veksten med en tilnærmet tredobling, fra 300 millioner kroner i 2006 til 840 millioner kroner i 2012.

Statens vegvesen er lenger nede på listen over virksomhetsområdenes prosentvise utgiftsvekst enn realitetene tilsier siden ansvaret for mange veier ble overført til fylkeskommunene i løpet av denne seksårsperioden. Hvis det tas hensyn til dette forholdet, er den prosentvise utgiftsveksten for Statens vegvesen nesten like stor som veksten innenfor innvandringsregulering og miljøvern.

Lav utgiftsvekst innenfor Skatteetaten og Forsvaret

Alle de 30 virksomhetsområdene har hatt utgiftsvekst i seksårsperioden. Lavest utgiftsvekst har det vært innenfor områdene samferdsel ellers, fylkesmannsembetene samt fiskeri, landbruk og mat, med omtrent 20 prosent økning. Av de større virksomhetsområdene er det Forsvaret og Skatteetaten som har hatt lavest økning, med i overkant av 25 prosent. For statsforvaltningen totalt sett økte utgiftene til egenproduksjon med om lag 40 prosent fra 2006 til 2012. Se tabellen over de 30 virksomhetsområdene sortert etter størrelse på prosentvis utgiftsvekst 2006-2012.

Denne artikkelen er basert på informasjon fra StatRes-systemet (statlig ressursbruk og resultater). StatRes-statistikkene dekker 17 forskjellige områder av statlig aktivitet. Formålet med disse statistikkene er å gi befolkningen og myndighetene økt kunnskap om statens virksomhet.