Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Økte inntekter fra eiendomsskatt
I 2012 benyttet 324 av Norges 429 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 174 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 163 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 8,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2012. Dette utgjør en økning på 6,8 prosent fra 2011.
2012 | Prosent | ||
---|---|---|---|
2011 - 2012 | 2009 - 2012 | ||
Kommuner med eiendomsskatt | 324 | 2,5 | 8,4 |
Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk | 111 | -4,3 | -16,5 |
Kommuner med eiendomsskatt på verk, bruk og områder utbygd på byvis | 14 | -44,0 | -74,1 |
Kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen | 174 | 6,7 | 55,4 |
Eiendomsskatt, totalt (1 000 kr) | 8 086 295 | 6,8 | 24,4 |
Eiendomsskatt fra annen eiendom (1 000 kr) | 4 642 879 | 6,5 | . |
Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer (1 000 kr) | 3 443 416 | 7,2 | . |
Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter | 2,4 | 0,0 | 4,3 |
324 kommuner valgte i 2012 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 316 kommuner året før. Blant disse var det 196 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger.
Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 2012 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed var det 174 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt.
3,4 milliarder i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer
Fra 2011 til 2012 økte kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med om lag 516 millioner kroner, eller i underkant av 7 prosent, til om lag 8,1 milliarder kroner. Inntektene utgjorde 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2012, den samme andelen som i 2011. Inntektene fra eiendomsskatt kan deles inn i inntekter fra annen eiendom samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2012 var 57,4 prosent, eller i overkant av 4,6 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens rundt 3,4 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.
Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 324 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2012 i gjennomsnitt nærmere 25 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt.
I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring 2 850 kroner i eiendomsskatt i 2012, mot rundt 2 660 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2012 var 7 000 kroner, og det laveste var 326 kroner.
90 kommuner med bunnfradrag
I 2012 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i 2011. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 70 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Alle kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 90 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i 2012.
Tilleggsinformasjon
Det henvises til KOSTRA for eiendomsskattedata for den enkelte kommune.
Kontakt
-
Else Helena Bredeli
E-post: else.bredeli@ssb.no
tlf.: 40 90 26 53
-
Anne Brit Thorud
E-post: anne.brit.thorud@ssb.no
tlf.: 40 90 26 59