Eiendomsskatt, 2016

Inntektene fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom økte med så mye som 31 prosent, og bidro mest til den samlede økningen, som figur 1viser. Eiendomsskatt fra næringseiendom, herunder verk og bruk, økte med 5 prosent. I 2015 utgjorde eiendomsskatt fra næringseiendom nær 6 milliarder kroner og eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer vel 5 milliarder.

Eiendomsskatten utgjorde 2,8 prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter i 2015. Dette er et forholdsvis lite bidrag til driftsinntektene, men det har økt hvert år de siste fem årene.

Stadig nye kommuner innfører eiendomsskatt

Det er flere faktorer som forklarer økningen i kommunenes inntekter fra eiendomsskatt. En faktor er at det stadig er nye kommuner som innfører eiendomsskatt. Antallet har økt med 14 kommuner fra 2014 til 2015 og med ti kommuner fra 2015 til 2016. I 2016 har 365 av i alt 428 kommuner innført eiendomsskatt.

De fleste nye kommuner innfører eiendomsskatt i hele kommunen, eller i en av de andre variantene som innebærer at det innføres eiendomsskatt både på boliger og fritidseiendommer, og på næringseiendommer. Av de 14 nye kommunene med eiendomsskatt i 2015 var det bare to kommuner som innførte eiendomsskatt bare på næringseiendom. I 2016 har fire av de ti nye kommunene med eiendomsskatt bare skatt på næringseiendom.

Flere kommuner med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer

Videre er det en del kommuner med allerede innført eiendomsskatt, som utvider området for eiendomsbeskatningen. De fleste av disse endrer fra kun å ha eiendomsskatt på verk og bruk, eller kun på næringseiendommer generelt, til å ha eiendomsskatt i hele kommunen og dermed også på boliger og fritidseiendommer. I 2015 var det 21 flere kommuner med eiendomsskatt på bolig enn i 2014. I 2016 er det kommet 20 kommuner til med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Antall kommuner med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer har økt forholdsvis mye i de tre siste årene, mens antall kommuner med skatt på næringseiendommer har hatt en lavere årlig økning, som vist i figur 2. Kommuner med eiendomsskatt bare på verk og bruk inngår i antall kommuner med eiendomsskatt på næringseiendom. Hovedårsaken til den svake økningen i antall kommuner med eiendomsskatt på næringseiendom, er at antall kommuner med skatt bare på verk og bruk har avtatt i nesten alle år siden 2008.

Nye takster og skattesatser gir økte inntekter

Ny taksering av eiendomsmassen er også en faktor som gir økte eiendomsskatteinntekter. Det var 19 kommuner som hadde gjennomført ny taksering gjeldende fra 2015. Det skal som hovedregel være en allmenn taksering i kommunen hvert tiende år ifølge eiendomsskatteloven.

Økning i skattesatsen som legges til grunn ved eiendomsbeskatningen vil også gi økte eiendomsskatteinntekter. Kommunene kan ha én felles skattesats for alle eiendommer, men det er også mulig å ha en lavere eller høyere skattesats for boliger og fritidseiendommer. De fleste kommuner som benytter slik differensiert sats, har en lavere sats for boliger og fritidseiendommer enn den generelle satsen som gjelder for annen eiendom i kommunen. Det var 42 kommuner som økte den generelle skattesatsen fra 2014 til 2015. Den ble i snitt økt med 1,7 promille av takstverdien. Det var 16 kommuner som økte den differensierte satsen for boliger og fritidseiendommer fra 2014 til 2015. Den ble i snitt økt med 1 promille av takstverdien.

Denne effekten motvirkes til en viss grad av at det også er kommuner som setter ned skattesatsene. Det var 17 kommuner som reduserte den generelle skattesatsen fra 2014 til 2015, mens det var 13 kommuner som reduserte den differensierte satsen for boliger og fritidseiendommer. Satsene ble i snitt redusert med henholdsvis 1,6 og 1,1 promille av takstverdien.

122 kommuner med differensiert skattesats

I takt med at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom, ser vi også at antall kommuner som innfører en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer øker. Det er nå 122 kommuner som har slik differensiering. Det er 21 flere enn i 2015. Vanligvis er skattesatsen på boliger og fritidseiendommer lavere enn den generelle skattesatsen i kommunen.

Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 100 kommuner har nå slikt bunnfradrag. 

En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 97 kommuner.

59 kommuner benytter formuesgrunnlag

Fra og med 2014 kan kommunene benytte seg av Skatteetatens formuesgrunnlag, som ligningsverdien beregnes av, ved verdsettelse av boliger i forbindelse med utregning av eiendomsskatt på boliger. Øvrige eiendommer skal, som tidligere, verdsettes ved takst. Det er 59 kommuner som benytter formuesgrunnlag ved beregning av eiendomsskatt på boliger i 2016.