Kyrkjelege fellesråd, rekneskap

Tabellane byggjar på rekneskapsoppstillingane i forskrift om Økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke. Detaljnivået kan vere noko annleis.

Ingen

Namn: Kyrkjelege fellesråd, rekneskap
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Innhenting av rekneskapane for alle kyrkjelige fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Årleg.

I rekneskapsåret 2019 er det samtlige 392 av totalt 411 fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokn som  har levert løyvningsrekneskap og samtlige 389 av totalt 411 som har levert  balanse. I variablane for driftsrekneskapen, investeringsrekneskapen og balansen er det teke omsyn til dette ved at data for dei fellesråda som manglar er estimerte på bakgrunn av innbyggjartal.

Inngår i makroøkonomisk rapportering.

Mikrodata lagras i database.

Regnskapsrapportene samles inn av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD)

Statistikken vart fyrste gong innhenta for året 1997. I 2004 gjekk fellesråda og sokneråda over til å føre rekneskapane etter ny kontoplan.

Bakgrunnen for innsamlingen var den nye kirkeloven av 7.juni 1996. Loven resulterte i at soknene ble egne juridiske enheter, og menighetsråd og fellesråd fikk regulert sine oppgaver i loven. Kirken ble dermed tatt ut av kommuneregnskapet, men er fortsatt er en del av offentlig forvaltning, og skal derfor inngå i Nasjonalregnskapet.

I dag publiseres regnskapsstatistikk for fellesrådene (inkludert sokneråd i kommuner med bare ett sokn) på fellesråds nivå årlig. Departementet varslet i 2008 at regnskapsstatistikk for menighetsrådene ikke skal rapporteres hvert år, og per i dag det er ikke kommet noe signal om når dette er ønsket neste gang.

Dei viktigaste brukarane er Barne- og familiedepartementet (BLD),  Den norske kyrkje og Kyrkjeforskning (KIFO) og Kyrkjeleg arbeidsgjevar- og interesseorganisasjon.

Totaltala inngår i nasjonalrekneskapen.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter førehandsvarsling seinest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre likebehandling av brukarane.

Rekneskapane nyttast i nasjonalrekneskapen og i internasjonal rapportering.

Kyrkjeloven av 7. juni 1996, samt forskrift om Økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke av 25.september 2003.

Ingen

Innhentinga omfattar alle kyrkjelege fellesråd, og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Rekneskapane rapporterast frå fellesråda og frå sokneråda.

Innhentinga omfattar alle fellesråd og sokneråd i kommunar med berre eitt sokneråd.

Data vert henta inn gjennom filuttrekk frå rekneskapssystema eller ved utfylling av elektronisk skjema. Det er berre elektronisk rapportering. Frist for innsending er 17. mars i året etter rekneskapsåret. Mange fellesråd og sokneråd held ikkje fristen.

Ved filuttrekk og elektronisk skjema vert det gjort kontrollar før innsending og i SSB sitt datamottak. I tillegg vert alle rekneskap sjekka for ulogiske samanhengar av SSB.

I publiseringa vert det gjort berekningar for å hanskas med manglande rekneskapar. Me baserar berekninga på innbyggjartal for dei fellesråda som ikkje har rapportert.

Ikkje aktuelt

Ikkje aktuelt

Endringar i rekneskapsføringa frå 2004 gjer at samanlikningar på detaljert nivå kan verta unøyaktige.

Feil kan oppstå før innsending, ved filuttrekk frå rekneskapssystema, og ved feil registrering ved manuell utfylling av skjema.

Både blant fellesråda og sokneråda er det manglande innsending av rekneskap. Det korrigerast for i SSB, men kan likevel føre til unøyaktigheiter i tala.

Publiserte tal reknast som endelege og blir normalt ikkje revidert.