Flest med alderspensjon og barnetrygd i utlandet

NAV (Norges Arbeids- og velferdsetat) forvalter Norges statlige trygdeordninger. De utbetaler trygdeytelser til personer som har opparbeidet seg rett til dette. Medlemskap i folketrygden er nøkkelen til rettigheter fra NAV. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorvidt mottakerne i utlandet hadde innvandringsbakgrunn i Norge, hvilke ytelser de mottar, og hvor de mottar dem.

Utbetaling av ytelser er regulert av det norske lovverket samt av flere internasjonale trygdekoordineringsavtaler med andre land. Avtalene gjør at noen har rett på trygdeytelser fra Norge, selv om de oppholder seg i utlandet, og at noen som er bosatt i Norge har rett på trygdeytelser fra utlandet. I denne artikkelen ser vi kun på mottakere av norske ytelser i utlandet. Det motsatte, utbetalinger fra utlandet til personer i Norge, har ingen samlet oversikt over.

Stort mangfold blant mottakerne

74 500 personer i utlandet mottok ytelser fra NAV i 2015. De mottok ytelsene alderspensjon, barnetrygd, uføretrygd, sykepenger, dagpenger, ytelser til gjenlevende, foreldrepenger, kontantstøtte, grunn og hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger eller stønad til enslige forsørgere (se infoboks under). Mottakerne i utlandet har selv oppgitt oppholdsadresse i utlandet til Folkeregisteret eller NAV, permanent eller midlertidig. Til sammen mottok de 6,8 milliarder kroner – 1,7 prosent av det totale beløpet NAV utbetalte i 2015 (NAV, 2016a).

Av de 74 500 mottakerne hadde 35 prosent tidligere innvandret til Norge, men senere flyttet til utlandet. Disse kom fra i alt 158 land, men de fleste var innvandrere fra Sverige, Polen, Danmark, Finland eller Storbritannia. Kun 1 prosent av mottakerne var norskfødte med innvandrerforeldre, og disse hadde i hovedsak bakgrunn fra Sverige og Danmark. 36 prosent hadde ingen innvandringsbakgrunn, det vil si at de var født i Norge med to norskfødte foreldre. 26 prosent av mottakerne hadde aldri vært registrert bosatt i Norge. Mottakere som aldri har vært registrert bosatt i Norge, blir identifisert med et D-nummer som de blir tildelt på grunn av sin tilknytning til Norge.

Flest mottar alderspensjon eller barnetrygd

Alderspensjon er den vanligste ytelsen å motta i utlandet, og over 40 000 personer gjorde dette i 2015, slik figur 2 viser. En tredjedel (32 prosent) av pensjonsmottakerne hadde tidligere innvandret til Norge. 45 prosent av alderspensjonsmottakerne i utlandet hadde ingen innvandringsbakgrunn. 20 prosent hadde aldri vært registrert bosatt i Norge, men vært tilknyttet Norge gjennom kortere arbeidsopphold. Det er som regel uproblematisk å ta med seg pensjonen man har opptjent til utlandet. Alderspensjon fra arbeidsforhold i Norge kan legges sammen med alderspensjon opptjent i flere andre land (NAV, 2016b). Det gjennomsnittlige beløpet for alderspensjon mottatt i utlandet er derfor betydelig mindre blant innvandrere og personer som aldri har vært bosatt i Norge enn blant personer uten innvandringsbakgrunn, slik det kommer frem i vedleggstabell 1. 

Barnetrygd er den nest vanligste ytelsen mottatt i utlandet (12 500). I 2015 var den vanligst blant innvandrere (42 prosent) eller personer som ikke hadde vært registrert bosatt i Norge (39 prosent). Kun 16 prosent av mottakerne var uten innvandringsbakgrunn. Retten til å få utbetalt norsk barnetrygd i utlandet avhenger av hva man skal gjøre, hvor man skal oppholde seg og hvor lenge man skal være der. Gjennom EØS-avtalen kan man ha rett på utbetaling av barnetrygd i utlandet hvis minst èn av foreldrene arbeider på norsk sokkel eller foreldrene som barnet bor sammen med, er medlemmer av folketrygden (NAV, 2016b).

Også mange mottakere av uføretrygd og sykepenger

Den tredje vanligste ytelsen å motta i utlandet er uføretrygd. NAV utbetalte uføretrygd til 9 000 personer i utlandet i 2015, og 31 prosent av mottakerne var innvandrere. De fleste, 56 prosent, var uten innvandringsbakgrunn. Personer som ikke har vært bosatt i Norge, utgjør en liten del av denne gruppen, 8 prosent. Det stilles krav til medlemskap i folketrygden de tre siste årene før uføretidspunktet for å kunne motta uføretrygd, med det gjøres unntak fra denne regelen for blant andre flyktninger og personer som har vært utsatt for yrkesskader på norske arbeidsplasser. Man har som hovedregel rett til uføretrygd utbetalt i utlandet så lenge man er pliktig eller frivillig medlem i folketrygden, eller omfattet av en trygdeavtale (NAV, 2016b). 

Det er nesten like mange mottakere av sykepenger i utlandet som av uføretrygd, men mottakernes bakgrunn er forskjellig. De fleste som mottok sykepenger, var innvandrere (36 prosent) og personer som ikke har vært registrert bosatt i Norge (46 prosent). Personer uten innvandringsbakgrunn utgjorde bare 15 prosent av denne gruppen. En person som har rett på sykepenger fra Norge, kan få disse utbetalt i utlandet under gitte forutsetninger - blant annet at utenlandsoppholdet ikke vil hindre planlagt oppfølging for å komme tilbake i arbeid, og at oppholdet ikke vil forverre helsetilstanden (NAV, 2016b).

 

Mer til pensjonister og uføre enn i barnetrygd

54 prosent av mottakerne i utlandet mottok alderspensjon i 2015, og til sammen fikk de 55 prosent av de 6,8 millionene som NAV utbetalte til utlandet. Dette er vist i figur 3. Det er store forskjeller mellom de ulike mottakerne når vi også tar hensyn til bakgrunn: Innvandrere og personer som ikke har vært bosatt i Norge, fikk utbetalt mindre enn en gjennomsnittlig mottaker uten innvandringsbakgrunn, henholdsvis 60 og 30 prosent av beløpet. 

Mottakerne av uføretrygd fikk i snitt mest per person. De utgjorde til sammen 12 prosent av mottakerne i utlandet og fikk til sammen 23 prosent av beløpet. Også her varierer utbetalingene etter bakgrunn: Innvandrere og personer som ikke har vært bosatt i Norge, mottar mindre enn de uten innvandringsbakgrunn (gjennomsnittlig), henholdsvis 70 og 37 prosent av gjennomsnittsbeløpet de uten innvandringsbakgrunn får. 

Barnetrygdutbetalingene er betydelig mindre enn andre ytelser. Selv om 17 prosent av alle NAV-mottakere i utlandet mottok barnetrygd, utgjorde beløpet bare 3 prosent av ytelsene til utlandet i 2015. Fordi beløpet er fast, er det også små forskjeller mellom mottakere etter bakgrunn. 

Hver tredje mottaker bor i Sverige

I alt oppholder hver tredje mottaker i utlandet seg i Sverige. Dette er det vanligste oppholdslandet uansett bakgrunn, som vist i tabell 1. 22 prosent av mottakerne som tidligere har innvandret til Norge, bor i Sverige. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og personer uten innvandringsbakgrunn er 35 prosent bosatt i vårt naboland. Den største andelen mottakere i Sverige finner vi blant dem som ikke har vært registrert bosatt i Norge, de utgjør 40 prosent. Blant disse kan det være en del som pendler over grensen. 

Etter Sverige mottar innvandrere oftest ytelser i Polen (12 prosent) og Danmark (11 prosent). Både Sverige, Polen og Danmark er viktige land for arbeidsinnvandring til Norge, og personer som jobber i Norge, opparbeider seg rettigheter fra Norge. 

Mottakere uten innvandringsbakgrunn mottar også ofte ytelser i USA (11 prosent) og Spania (10 prosent). I begge disse landene bor det mange mottakere av alderspensjon. Norge har en bilateral trygdeavtale om pensjoner med USA, og 89 prosent av alle NAV-mottakerne i USA mottar alderspensjon. 67 prosent av mottakerne i Spania mottar alderspensjon. I tillegg finner vi en del mottakere av uføretrygd i Spania. Thailand er det sjette vanligste oppholdslandet for mottakere i utlandet uten innvandringsbakgrunn, men vi finner få norske innvandrere bosatt her. 

Det kan virke overraskende at det ikke er mange mottakere i andre store innvandringsland som Pakistan og Somalia. Det er imidlertid strengere regler for å ta med seg ytelser til disse landene, siden de ligger utenfor EØS og Norge ikke har trygdeavtaler med dem. I Pakistan finner vi omtrent 200 mottakere av hovedsakelig alderspensjon, men også noen med uføretrygd og ytelser til gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder Chile og Bosnia-Hercegovina. Så godt som ingen mottar ytelser fra NAV i Somalia.

Tabell 1. Andel mottakere i de fem vanligste oppholdsland i utlandet, etter innvandringsbakgrunn

Til tabellen

I alt 5 prosent av mottakerne har ukjent oppholdsland. Dette er fordi de har oppgitt en midlertidig adresse i utlandet med ukjent sluttdato for mer enn 5 år siden. Det medfører at noen utvandrede personer ikke fordeles på land. NAV antar at disse fordeler seg jevnt på alle mottakerland.

Mange arbeidsinnvandrere

Mange av innvandrerne som mottok ytelser i utlandet, kom til Norge for lenge siden; 57 prosent ble bosatt i Norge før 1990. Disse måtte ikke registrere innvandringsgrunn , og SSB har derfor ikke data om hvorfor de kom til Norge. I 2015 hadde disse mottakerne en gjennomsnittsalder på 69 år, 22 år eldre enn de som ble bosatt fra 1990. Mange hadde bodd og arbeidet lenge i Norge før de flyttet til utlandet, og de fleste mottar alderspensjon. 

Når det gjelder mottakerne som innvandret til Norge fra 1990, er det flest som kom for å arbeide, slik det er vist i figur 4. Noen er familieinnvandrere, men få er flyktninger. Flere arbeidsinnvandrere enn flyktninger flytter ut av Norge igjen (SSB, 2016), og dette påvirker antallet som får utbetalt ytelser i utlandet. 11 prosent er nordiske statsborgere og måtte derfor heller ikke registrere innvandringsgrunn.

 

Barnetrygd vanligste ytelse blant arbeidsinnvandrerne

Halvparten av alle innvandrerne som mottok ytelser i utlandet i 2015, mottok alderspensjon. Men andelen varierer etter innvandringsgrunn, som vist i figur 5. Deretter fulgte barnetrygd. Det er vanligere å motta sykepenger enn uføretrygd blant innvandrere, til forskjell fra personer uten innvandringsbakgrunn. 

Alderspensjon er vanligst blant mottakere som ble bosatt i Norge før 1990, hvor 75 prosent mottok alderspensjon i 2015. Disse er i snitt 22 år eldre enn mottakere som ble bosatt etter dette, og utgjør 83 prosent av alle innvandrere som mottar alderspensjon i utlandet. 

Alderspensjon er også den vanligste ytelsen å motta i utlandet blant mottakere med fluktbakgrunn (38 prosent) og nordiske statsborgere (47 prosent). Videre mottar personer med fluktbakgrunn oftere barnetrygd og uføretrygd, mens det er vanligere å motta sykepenger blant nordiske statsborgere. 

Mottakere med bakgrunn som arbeids-, utdanning- eller familieinnvandrere, fikk oftest barnetrygd – mer enn halvparten mottok dette. Blant arbeidsinnvandrere og personer som kom på grunn av utdanning mottar en del sykepenger, mens familieinnvandrerne sprer seg jevnere utover flere ytelser.

 

Mange innvandrere mottar norske ytelser i fødelandet

97 prosent av mottakerne bosatt i EU-land i Øst-Europa som hadde innvandret til Norge, er bosatt i fødelandet sitt, som vist i figur 6. De fleste av disse er arbeids- og familieinnvandrere. Med andre ord har nesten alle innvandrermottakerne som har flyttet til EU-land i Øst-Europa, flyttet tilbake til fødelandet. 

Blant mottakerne som er bosatt i Vest-Europa utenom Norden, finner vi også mange arbeids- og familieinnvandrere. Andelen mottakere som er bosatt i fødelandet, er i denne gruppen likevel mye mindre, 65 prosent. 

78 prosent av mottakerne i Asia er bosatt i fødelandet sitt. Blant disse er andelen størst for personer som ble bosatt før 1990, mens den er mindre for familie- og arbeidsinnvandrere som kom etter dette. Det er få flyktninger som mottar ytelser i Asia.

 

Vedleggstabeller

Vedleggstabell 1. Antall mottakere i utlandet og beløp, etter stønad og innvandringsbakgrunn

Til tabellen

Vedleggstabell 2. Andel mottakere i de 15 vanligste oppholdsland i utlandet, utvalgte innvandringsbakgrunner, 2015.

Til tabellen

Artikkelen er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.