Indikatorutvikling FD-trygd

Hovedformålet med dette notatet er å komme med forslag til noen forløps-indikatorer som kan utvikles fra Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd) i Statistisk sentralbyrå, og som kan publiseres løpende hvert 3. eller 5. år. Det er et uutnyttet potensiale i FD-Trygd til å utvikle statistikk som beskriver forløp og bevegelser inn og ut av ulike stønads- og trygdeytelser i velferdsforvaltningen. Målet i prosjektet er derfor å foreslå levekårsrelevante forløpsindikatorer innenfor de fire ytelsene: 1) sykepenger; 2) arbeidsavklaringspenger; 3) økonomisk sosialhjelp (inkl. Kvalifi¬seringsstønad) og 4) uføretrygd. I dette notatet gjennomgår vi og vurderer, samt kommer med konkrete forslag til tabeller og forløpsindikatorer. Forslagene skal videre bearbeides og ferdigstilles i delprosjekt 2 som starter umiddelbart etter at delprosjekt 1 er ferdigstilt. Når det gjelder sykepengefravær kommer vi med flere forslag til forløpsindikatorer. En av tabellene ser på personer i alderen 18-62 år (som bodde i Norge i 2005-2009) som var langtidssyke i perioden 2000-2004 og viser hvilket utfall de hadde i 2009. Mottok de langtidssyke f.eks. rehabiliterings- og attføringspenger eller fikk de uføretrygd? Vi får gjennom denne tabellen med indikatorer vite hva som beskriver forholdet til arbeidsmarkedet fem år etter et langtidssykefravær. En annen tabell viser omfanget av arbeid i arbeidstimer, både fordeling og gjennomsnitt, for hvert av årene i femårsperioden etter perioden med langtidssykefravær. Dette vil være viktig informasjon for å vite noe om arbeids¬markedstilknytningen til personer som har vært langtidssyke. Langvarig sykefravær er i dette notatet definert som 180 dager eller mer.

Vi har også sett nærmere på ulike kjennetegn ved mottakerere av arbeidsav-klaringspenger (AAP), som er en ytelse som kom 1. mars 2010 til erstatning for rehabiliterings- og attføringspenger, samt tidsbegrenset uførestønad. Om lag 77 prosent av de som har mottatt AAP i perioden 2010 til 2013 har utdanning på grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning (som var registrert i 2012). Nesten 19 prosent av AAP-mottakerne har høyere utdanning, og om lag 4 prosent har ingen utdanning eller uoppgitt utdanning. Gjennomgangen av området arbeidsavklaringspenger har vist at det er vanskelig å finne utfallsmål. Dette fordi vi må vente til det er en tilstrekkelig lang tidsserie til at vi kan finne utfallsmål. Aktuell populasjon for å kunne måle noen utfall vil være AAP-mottakere som har avgang i 2014. Vi vil derfor følge AAP-populasjonen i delprosjekt 1 videre til desember 2014 for å kunne måle noen utfall. Økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd kommunal ytelse og i delprosjektet har vi har sett på dem som mottok sosialhjelp i 2005. En indikator som måler antall år med sosial¬hjelp kan si noe om fremtidig sosialhjelps¬avhengighet; uavhengig av kjønn og alder. Det er også interessante forskjeller mellom dem som har lengre mottak og dem som har kortere mottak (episoder). Indikatorer for kvalifiseringsstønads¬mottakere, som er en ordning som er innrettet mot langttidssosialhjelpsmottakere vil bli inkludert i delprosjekt 2.

I delprosjekt 1 har det vært vanskelig å komme med forslag til indikatorer på uføretrygd, og det arbeides videre med dette i delprosjekt 2. For det første er det en del huller i det datamateriale vi har hatt lett tilgjengelig som gjør det vanskelig å teste ut indikatorer. For det andre regner vi med at de nye reglene for uføretrygd vil påvirke valget av indikatorer, indikatorer som rundt 2009 var mindre interessante kan etter 2014 være aktuelle. Vi har likevel i notatet antydet en prioritering blant tabellene som er trukket fram. Andelen nye uføre¬pensjonister i 2009, som mottok sosialhjelp i perioden 2005-2009 vil være en interessant indikator. Bakgrunns¬kjennetegn som kjønn, alder og utdanning på nye uføretrygdede i 2009 er også en indikator som gir verdifull kunnskap.

Forløpsindikatorer vil kunne være mer dynamiske indikatorer som gir mer innsiktsfull kunnskap. Dette kan gjøre det lettere for forvaltningen og andre som ønsker å følge med på hvordan velferdsytelser på levekårssområdet utvikler seg; ved at mer innholdsrike indikatorer gir et bedre kunnskapsbilde.