Svært få lovbrudd er begått av asylsøkere

Et tverretatlig samarbeidsutvalg (se tekstboks) er kommet frem til at det i dag ikke er mulig å vite eksakt hvor mange lovbrudd asylsøkere begår når de oppholder seg i Norge. Ved å kartlegge andre som er tatt for lovbrudd og hvem som oppholder seg i landet, kan vi imidlertid si en del om omfanget av oppklarte lovbrudd som asylsøkere helt sikkert - og svært sannsynlig - ikke har begått. Ut fra en slik analyse er utvalget kommet frem til at asylsøkere står bak en svært liten del av det totale omfanget av kriminaliteten som blir begått i Norge.

I løpet av 2001 var det nesten 197 000 siktelser for lovbrudd. Av disse vet vi at 178 000 siktelser var mot personer med norsk statsborgerskap og 12 000 mot utenlandske statsborgere med fast bosetting i Norge (se note 1 ). 96,5 prosent av alle siktelser var med andre ord mot personer med en fast bosetting i Norge da de ble tatt for lovbrudd. Som det fremgår av figur 1, hvor alle siktelser er fordelt etter bosetting og statsborgerskap til de siktede, var de resterende 7 000 siktelser mot utlendinger uten en fast tilknytning til Norge. Ikke-bosatte utlendinger stod med andre ord bak 3,5 prosent av alle siktelsene i 2001.

Asylsøkere som blir tatt for lovbrudd, og registrert i politiets straffesaksregister, vil i denne kriminalstatistikken bli gruppert som ikke-bosatte utlendinger. Det er imidlertid også svært mange andre utlendinger med et avgrenset opphold i landet. Det er blant annet anslått at 2,3 millioner utenlandske turister besøker Norge årlig. Avtaler om visumfrihet medfører blant annet at personer fra Schengen-land fritt kan reise på for eksempel familiebesøk eller forretningsreiser til Norge. Hvor mange arbeidssøkende fra EøS-land som oppholder seg lovlig i inntil 6 måneder, vet vi heller ikke. Det utstedes arbeidstillatelser og visum som gir rett til et avgrenset opphold i landet. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge vil, hvis de blir tatt av politiet, også ende opp i kriminalstatistikken som ikke-bosatte utlendinger.

Blant de ikke-bosatte utlendingene som ble tatt for lovbrudd i 2001, var det personer med statsborgerskap fra mer enn 90 forskjellige land. Samme året kom det asylsøkere fra 98 land. Ser vi på omfanget av asylsøkere og omfanget av siktelser mot ikke-bosatte fra de enkelte land og kontinent, finner vi til dels store forskjeller i hvem som søker asyl og hvem som blir tatt for lovbrudd.

Nesten halvparten av alle siktelsene mot ikke-bosatte utlendinger var mot personer fra land med svært få eller ingen asylsøkere i 2001. Omfanget av denne gruppen fremgår av figur 2, hvor statistikken over siktelser mot ikke-bosatte utlendinger er kombinert med statistikk over antallet asylsøkere fra de ulike land og kontinent. I denne gruppen finner vi blant annet statsborgere fra de nordiske landene, som alene stod for 30 prosent av alle siktelser mot ikke-bosatte utlendinger i 2001. Svensker utgjorde her den absolutt største andelen, og er med nesten 1 300 siktelser også det landet med flest siktelser mot ikke-bosatte lovbrytere. Denne gruppen siktede kan med rimelig stor sikkerhet utelukkes fra å være asylsøkere.

En nærmere analyse av de resterende siktelsene viser at det sannsynligvis var andre enn asylsøkere som også stod bak flesteparten av disse: Det er hovedsakelig ikke-bosatte lovbrytere fra Europa som ikke kan utelukkes fra å være asylsøkere. Det er imidlertid en rekke personer fra disse nasjonalitetene som oppholder seg lovlig i landet - enten gjennom kortvarige arbeidstillatelser eller visum - uten å søke asyl. Ut fra omfanget av anmeldelser for brudd på utlendingsloven, er det også grunn til å tro at en del siktede fra våre mest nærliggende asylsøkerland er personer som har oppholdt seg ulovlig i landet - uten en opprinnelig intensjon om å søke asyl. Asylsøkere fra Afrika og Asia kan maksimalt ha begått 2-3 promille av alle oppklarte lovbrudd i Norge i 2001. Antakelig er den faktiske andelen noe mindre, og i antall er det svært få lovbrudd de ikke-bosatte fra disse kontinentene ble tatt for.

I korthet viser den empiriske gjennomgangen at vi med stor sikkerhet kan fastslå at mer enn 98 prosent av alle oppklarte lovbrudd i 2001 ikke er begått av asylsøkere. Det er videre sannsynlig at flesteparten av de resterende lovbruddene ikke er begått av asylsøkere, men av andre ikke-bosatte utlendinger - fortrinnsvis statsborgere fra våre nærmeste land i øst-Europa. Ut fra en godt kvalifisert antakelse mener vi derfor å kunne si at asylsøkere står bak mindre enn 1 prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge i 2001.

Når vi her snakker om lovbrudd, er det sentralt å understreke at dette kan være de fleste former for lovbrudd. Det finnes eksempler hvor det fremgår at asylsøkere (og tidligere asylsøkere) har begått enkelte alvorlige forbrytelser. Det er imidlertid ikke denne type saker som dominerer i de statistikkene som er redegjort for her. For eksempel utgjorde siktelser for forseelser mer enn halvparten av alle siktelsene mot ikke-bosatte utlendinger. Siktelser etter trafikkforseelser stod alene for 20 prosent av alle siktelsene. Vinningslovbrudd var den aller vanligste lovbruddsgruppen de ikke-bosatte utlendingene ble tatt for. Omtrent hver fjerde siktelse i Norge i 2001 var for et vinningslovbrudd, men blant de ikke-bosatte utlendingene utgjorde de over halvparten av alle siktelsene. Også blant disse vinningslovbruddene finner vi flest forseelser, hovedsakelig naskerier. Brudd på utlendingsloven er også spesielt for denne gruppen, og utgjorde 6 prosent av alle de lovbrudd de ikke-bosatte utlendingene ble tatt for i 2001.

Vi vet ikke hvor mange av de lovbruddene som ikke ble anmeldt til politiet, eller hvor mange av de 232 000 lovbruddene som ikke ble oppklart i 2001, som ble begått av asylsøkere. Vi mangler også opplysninger om hvor mange asylsøkere som oppholder seg i landet, og hvem av de ikke-bosatte lovbryterne som var asylsøkere når de begikk sitt lovbrudd. Ut fra dette er det ikke mulig å foreta en rimelig vurdering av spørsmålet om asylsøkere, sammenliknet med andre, er over- eller underrepresentert i kriminalstatistikken. Vi kan med andre ord ikke angi om asylsøkere som gruppe utgjør et større eller mindre kriminalitetsproblem enn andre ellers sammenliknbare grupper. Gjennom vår undersøkelse av de oppklarte straffesakene i 2001, mener vi likevel å ha gitt det mest fullstendige og riktige oversikten det i dag har vært mulig å gi over det totale omfanget av asylsøkeres kriminalitet. Det tverretatlig utvalget er da samlet kommet frem til at asylsøkere ikke kan tillegges å stå for en betydelig del av de lovbruddene som blir begått i Norge - snarere tvert imot: Asylsøkere står bak en svært beskjeden del av det norske kriminalitetsbildet.

Se også:
Uregistrerte utlendinger, utvisning og avsluttet etterforskning
Temaside om innvandring og innvandrere

Reid Jone Stene er kriminolog og seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.

(1) Skillet mellom "bosatt" og "ikke-bosatt" er her gjort ut fra kriteriene for å være registrert med gyldig norsk fødselsnummer i folkeregisteret (DSF). At personen oppholdt seg i Norge da den ble tatt for lovbrudd - og har, eller har hatt, en fast tilknytning til landet, er med andre ord tilstrekkelig for å bli regnet som bosatt. Befolkningsstatistikker over bosatte krever at personer må være registrerte i DSF som bosatte i Norge. Ut fra den noe ulike definisjonen av bosatt er det noe ulikt hvem som regnes som bosatte i disse to statistikkene.