Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet

Undersøkelsen om virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Justisdepartementet og Finansdepartementet, samt Embedsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). Undersøkelsen rettet seg mot et utvalg på 2 000 virksomheter - offentlige og private - med fem eller flere ansatte. Svarprosenten var svært høy, 94 prosent. Undersøkelsen som ble fortatt våren 2009, og med data om erfaringer i 2008, er en replikasjon av en undersøkelse foretatt våren 2004 og med erfaringsdata fra 2003. Også da var svarprosenten svært høy, 92 prosent.

Representanter for langt de fleste virksomhetene svarer i undersøkelsen at det er svært eller ganske uvanlig å bli utsatt for lovbrudd i deres bransje, en trend som er noe forsterket siden forrige undersøkelse. Mest vanlig mener man det er å bli utsatt for pris- og anbudssamarbeid og underslag. Flest respondenter i overnattings- og serveringsbransjen mener det er ganske eller svært vanlig å bli utsatt for lovbrudd. Respondentene mener det er enda mindre vanlig at virksomheter i deres bransje selv begår lovbrudd, også en trend som forsterkes i den siste undersøkelsen. Det vanligste er å begå regnskapsovertredelser og pris- og anbudssamarbeid. Representanter for overnattings- og serveringsbransjen rapporter også her de høyeste forekomstene.

Drøyt 17 prosent av virksomhetene hadde selv vært utsatt for ett eller flere tilfeller av økonomisk kriminalitet i løpet av det siste året, en nedgang på 5 prosentpoeng siden 2003. Flest virksomheter er utsatt for grovt bedrageri eller underslag, færrest er utsatt for unndragelser av skatter og avgifter eller regnskapsovertredelser. Nedgangen i utsatthet gjelder for nær alle typer lovbrudd. Mange av de utsatte er utsatt for få lovbrudd, noen veldig få er utsatt for svært mange lovbrudd. Andelen som er utsatt for få lovbrudd er større i 2008 enn i 2003. Det er flest utsatte i finans- og forsikringsbransjen.

Den økonomiske kriminaliteten som virksomhetene ble utsatt for, ble oftest oppdaget ved intern revisjon og bruk av egne regnskapssystemer. Dette er to typer kontrolltiltak som virksomhetene generelt prioriterer. Tips fra egne ansatte er også en viktig kilde til avsløring. De økonomiske tapene ved lovbruddene er gjennomgående vanskelig å tallfeste. Tapene er totalt noe høyere i 2008 sammenlignet med 2003, men tapsmønsteret er så forskjellig i de to undersøkelsene at det er vanskelig å snakke om noen trender.

Tre av ti saker blir anmeldt til politiet, en klar oppgang fra forrige undersøkelse. De som har unnlatt å anmelde har ofte nytteorienterte begrunnelser for å la være: Det kan være vanskelig å bevise at det har foregått et lovbrudd, man regner med at det ikke er noe å hente ved en anmeldelse, eller anmeldelsen ville gitt mye merarbeid, man har ryddet opp i det mellomværende osv.

Svært få lar være å anmelde fordi de mener politiet ikke er kompetent til å håndtere saken, mens noen flere unnlater anmeldelse fordi de tviler på at politiet har ressurser til å prioritere deres sak. Relativt mange ser hvert år ut til å miste jobben i norske virksomheter fordi de har begått økonomiske lovbrudd.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Justisdepartementet og Finansdepartementet, samt Embedsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK).