Etterforskede lovbrudd, 2013

Av de i alt 357 100 ferdig etterforskede lovbruddene i 2013 var det 246 200 forbrytelser og 110 900 forseelser. Dette er 2 700 færre forbrytelser og omtrent det samme antall forseelser som i 2012.

Sammenliknet med året før var det nesten 12 prosent flere etterforskede narkotikaforbrytelser i 2013. Trafikklovbrudd, voldslovbrudd og skadeverk er andre grupper med et betydelig antall anmeldte og etterforskede lovbrudd. Her var antallet lovbrudd på tilsvarende nivå som året før. Antall ferdig etterforskede tyverier og andre vinningslovbrudd var imidlertid 4 prosent færre enn i 2012.

Færre tyverier

158 300 vinningslovbrudd ble ferdig etterforsket i 2013. Det er 6 800 færre enn året før, og det minste i antall siden 1998.

Når det gjelder grove tyverier, var det i alt 5 600 færre enn året før – og for alle de underliggende typer av grovt tyveri som grupperes i statistikkene, var det en nedgang. I antall var nedgangen størst for kategorien ’annet grovt tyveri’, hvor de 23 050 lovbruddene er 2 550 færre enn i 2012. Denne nedgangen har i all hovedsak sammenheng med en reduksjon i antall grove tyverier fra person på offentlig sted. De 2 450 færre tilfellene av de groveste tyveriene knyttet til biler og andre motorkjøretøy bidro også til nedgangen i det totale antallet ferdig etterforskede vinningslovbrudd.

Flere narkotikalovbrudd

Til sammen var det nesten 45 500 ferdig etterforskede narkotikalovbrudd i 2013. Dette er om lag 4 800 flere enn i 2012, og det største antallet siden 1998. I antall var økningen omtrent like stor for de mindre alvorlige forbrytelsene mot legemiddelloven som for typene av narkotikalovbrudd som klassifiseres som forbrytelser mot straffeloven.

I og med at mange av tyveri- og narkotikasakene har en relativt kort behandlingstid hos politiet og påtalemyndigheten, gjenfinnes flere av de nevnte utviklingstrekkene også i de siste årenes statistikk over anmeldte lovbrudd .

Flere oppklarte, og færre uoppklarte, lovbrudd

Av alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket og avgjort i løpet av 2013, ble 172 000 ansett som oppklarte, mens 185 100 var uoppklarte. Dette utgjør 1 prosent flere oppklarte lovbrudd og drøyt 2 prosent færre uoppklarte lovbrudd enn i 2012.

Stor ulikhet i andelen henlagte og oppklarte lovbruddstyper

Hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, og hvilke strafferettslige avgjørelser som blir gitt, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Den samlede oppklaringsprosenten for alle narkotikalovbrudd var 84 prosent i 2013. Dette er noe mindre enn i 2012, likevel er narkotikaforbrytelser fremdeles den lovbruddsgruppen som har størst oppklaring. Annen vinningskriminalitet og skadeverk er de lovbruddsgruppene som har minst oppklaringsprosent, med rundt 20 prosent i 2013.

Av de i alt 123 400 ferdig etterforskede tyveriene i 2013 resulterte 13 400 i tiltale, forelegg eller annen avgjørelse som klassifiseres som oppklart. Antall oppklarte tyverier var dermed på det samme historisk lave nivået som i 2012 . Av alle etterforskede tyverier i 2013 ble 84 prosent henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Samlet sett ble 110 000 tyverier avgjort som uoppklarte, drøyt 5 prosent færre enn året før.

Flere brudd på legemiddelloven gav større oppklaringsprosent

I 2013 oppklarte politi og påtalemyndigheten nesten 78 prosent av alle forseelser og 35 prosent av alle forbrytelser. Den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser var dermed 1 prosentpoeng høyere enn i 2012. Ulikheter i sammensetning av anmeldte og ferdig etterforskede kriminalitetstyper er imidlertid av stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosenter som vi ser fra år til år.

Det er for eksempel slik at nesten hele siste års økning i den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser skjedde på grunn av endringene i omfanget av anmeldte og etterforskede narkotika- og vinningslovbrudd. Mer spesifisert var det økningen i antall anmeldte og etterforskede brudd på legemiddelloven som bidro mest til at den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser ble større i 2013 enn i 2012. At det samtidig ble anmeldt færre tilfeller av grovt tyveri – og da særlig grovt tyverier fra person på offentlig sted og enkelte andre typer av tyveri som vanligvis ikke oppklares – bidro også i stor grad til dette.

Flere siktelser og siktede, særlig for narkotikaforbrytelser

I 2013 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 174 700 siktelser mot 82 300 forskjellige personer. Det er nesten 1 200 flere siktelser og 1 350 flere siktede enn i 2012.

Økningen var størst for narkotikakriminalitet. I alt 19 600 personer hadde over 39 300 siktelser for narkotikalovbrudd i 2013. Det er henholdsvis 9 og 8 prosent flere enn året før. En relativt stor andel av de narkotikasiktede, 26 prosent, er også siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme. Disse klassifiseres under en annen hovedlovbruddsgruppe, og det var dermed 14 500 siktede med ett narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd , slik figur 6 viser. Dette er 1 450 flere enn i 2012, og et betydelig større antall enn i alle tidligere år vi har hatt denne typen kriminalstatistikk. Økningen, og det historisk høye antallet, gjelder både for siktede med brudd på straffeloven og brudd på legemiddelloven. De siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd utgjør dermed 39 prosent av alle siktede for forbrytelser i 2013.

Flere unge tatt for narkotika

Hele 84 prosent av de siktede med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd i 2013 er menn. Økningen fra 2012 er klart større for menn enn for kvinner. Relativt til omfanget i året før er økningen størst blant ungdom i aldersgruppene 15-20 år, med nesten 22 prosent flere siktede. I antall er økningen større for personer med norsk statsborgerskap, men i prosent økte gruppen uten norsk statsborgerskap noe mer. Personer med utenlandsk statsborgerskap utgjorde dermed en femdel av alle siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd i 2013.

Færre siktede for vinningslovbrudd

Det var 14 600 siktede med vinningskriminalitet som hovedlovbrudd i 2013. Dette er drøyt 3 prosent færre enn i 2012. Den samlede nedgangen fra 2009 og frem til 2013 er over 10 prosent.

Fordelingen av de siktede på de mer detaljerte typene av vinningskriminalitet varierer noe fra år til år. Siste års reduksjon har i stor grad sammenheng med en nedgang i antall politianmeldte og siktede for forseelse mot tolloven . I 2013 var det 1 074 personer med en smuglingsforseelse som sitt hovedlovbrudd, 26 prosent færre enn i 2012. Det var også færre siktede for tyveri fra boenheter og fritidsboliger. I alt 563 personene hadde disse typene tyveri som sitt hovedlovbrudd i 2013, 17 prosent færre enn året før. I tillegg fortsatte nedgangen i antallet siktede som hadde tyverier knyttet til biler og andre motorkjøretøy som sitt mest alvorlige lovbrudd.

På den annen side var de 957 siktede i kategorien ‘annet grovt tyveri’ 19 prosent flere enn i 2012. Denne økningen har først og fremst sammenheng med at det var 116 flere siktede som hadde grovt tyveri fra person på offentlig sted som sitt hovedlovbrudd.

Ytterligere nedgang i vold blant ungdom

I løpet av 2013 ble nesten 24 900 voldslovbrudd ferdig etterforsket. 11 500 av disse ble ikke regnet som oppklarte.

De nesten 13 400 oppklarte voldslovbruddene medførte at nærmere 8 600 forskjellige personer fikk i alt 13 000 voldssiktelser. 6 272 av disse siktelsene var for legemsfornærmelse, 1 464 var for legemsbeskadigelse, 1 422 for vold mot offentlig tjenestemann, 595 for mishandling i familieforhold (inklusive grov mishandling) og 2 721 for trusler.

Både det totale antallet siktede for voldslovbrudd og antallet siktede med denne type kriminalitet som hovedlovbrudd var mindre i 2013 enn i de foregående årene . Siste års nedgang i antall siktede med vold som hovedlovbrudd gjaldt kun for menn og for de yngste aldersgruppene. Størst nedgang var det i aldersgruppene 5-14 år og 15-17 år, med henholdsvis 20 og 14 prosent færre siktede. At de yngre aldersgruppene ser ut til å ha blitt langt mindre involvert i voldsepisoder i løpet av disse årene, fremgår også av statistikken over ofrene for de anmeldte lovbrudd og kartleggingen av vold i levekårsundersøkelsene .

Andelen menn er blitt noe mindre, men fremdeles er det slik at 86 prosent av de siktede med vold som hovedlovbrudd, er menn.

Flest siktede blant 18-20-åringene

Som tidligere år er det unge i alderen 18-20 år som er mest overrepresentert blant de siktede, både for forbrytelser og forseelser og for begge kjønn. Som det fremgår av figur 3, er menn langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner. Av alle siktede for lovbrudd i 2013 var 84 prosent menn.

I løpet av den foregående femårsperioden var det en betydelig nedgang i antallet siktede blant de yngste aldersgruppene. Mye på grunn av økningen i siktede for narkotikalovbrudd fortsatte ikke denne trenden i 2013 for aldersgruppen 15-20 år. Som det også fremgår av figur 4, ble imidlertid omfanget av siktede for forbrytelser i alderen 5-14 år ytterligere redusert i 2013.

Flere utenlandske statsborgere siktet for vinnings- og trafikklovbrudd

I 2013 hadde 18 600 siktede et annet statsborgerskap enn norsk. Dette er nesten 1 700 flere enn året før. Fordelt etter hovedlovbrudd var det i denne gruppen 600 flere siktede for trafikkforseelser og 300 flere siktede for vinningslovbrudd, slik figur 7 illustrerer.

I tillegg til de norske og utenlandske statsborgerne som er registrert bosatt i Norge, er det også andre som oppholder seg i kortere eller lengre tid i landet, og blir tatt for lovbrudd. Antall siktede med registrert bosted i utlandet har økt noe i løpet av de siste årene. Denne gruppen utgjorde drøyt 8 prosent av alle siktede for lovbrudd i 2013.

Den totale økningen fra 2012 til 2013 i antall siktede med utenlandsk statsborgerskap var nesten 10 prosent. Til sammenligning har den årlige økningen av utenlandske statsborgere i den bosatte befolkningen vært på om lag samme nivå de siste årene .

Mindre andel med tilbakefall

Statistikken over tilbakefall blant bosatte i Norge viser at 45 prosent av de 79 000 siktede i 2008 ble siktet én eller flere ganger i løpet av de neste fem årene. Andelen tilbakefall er trinnvis blitt mindre i løpet av de siste seks årenes tilbakefallsundersøkelser For de siktede i 2002 var den nesten 50 prosent.

Fordelt etter hovedlovbruddsgrupper er det klart høyest tilbakefall blant de siktede for narkotikakriminalitet. Som illustrert i figur 8 ble nesten 67 prosent av de 9 600 narkotikasiktede i 2008 siktet for ett eller flere nye lovbrudd i løpet av den påfølgende femårsperioden. Den tilsvarende andelen blant de siktede med volds- og vinningskriminalitet var henholdsvis 55 prosent og 53 prosent. Av alle siktede i 2008 med seksuallovbrudd som hovedlovbrudd ble 38 prosent siktet for minst ett nytt lovbrudd i løpet av årene fra 2008-2013.

Fortsatt størst tilbakefall blant unge menn

I den siste tilbakefallsundersøkelsen hadde 48 prosent av alle siktede menn registrert tilbakefall, mens dette gjaldt kun 30 prosent av de siktede kvinnene. Andelen siktede menn med tilbakefall reduseres med stigende alder, mens det blant siktede kvinner er langt mindre forskjell mellom de ulike aldersgruppene.

Som tidligere er det størst tilbakefall blant menn i aldersgruppen 15-17 år, der 64 prosent av de siktede i 2008 ble registrert med tilbakefall i årene 2009-2013. Dette er imidlertid mindre enn i de foregående undersøkelsene, og vi må helt tilbake til de siktede i 1997 for å finne en mindre andel med tilbakefall i denne gruppen.