Flere innovatører i Norge enn tidligere rapportert

Undersøkelsen dekker store deler av det norske næringslivet og måler fire hovedtyper av innovasjon : produktinnovasjon, prosessinnovasjon, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon, samt annen relevant informasjon om foretakenes innovasjonsaktivitet.

Markant økning for alle typer innovasjon

Resultatene fra undersøkelsen har blitt tilrettelagt for sammenlikning med forrige ordinære innovasjonsundersøkelse,  og viser da en signifikant høyere andel innovatører innenfor alle hovedtypene. Resultatene blir videre brutt ned etter detaljert næring og etter hovednæring og foretakenes størrelse. Også her viser den separate undersøkelsen en økning i innovasjonsaktiviteten for så godt som alle disse gruppene.

Resultatene presenteres i de to tabellene til høyre, og i tillegg tilgjengeliggjøres alle data i 48 tabeller samlet i én Excel-fil, hvor hver tabell ligger i hver sin fane.

Et tidligere forprosjekt indikerte at de relative utslagene kunne bli store for de små størrelsesgruppene, men det er kanskje noe overraskende at tallene har økt mye også for store foretak. Bare blant de største foretakene i den vareproduserende industrien er økningen forholdsvis ubetydelig.

Det er for produktinnovasjoner  av typen nye tjenester og prosessinnovasjoner  vi får de relativt sett største utslagene. Begge disse innovasjonstypene er mer enn fordoblet i denne separate undersøkelsen i forhold til forrige ordinære undersøkelse. Produktinnovasjon med varer, organisasjonsinnovasjon  og markedsinnovasjon  øker alle med rundt 50 prosent. Siden mange innovatører har flere typer av innovasjon samtidig er ikke utslaget for alle former for innovasjon sett under ett like stort, men i absolutte tall øker andelen foretak med noen form for innovasjonsaktivitet med over 15 prosentpoeng.

For produkt- og/eller prosessinnovasjoner under ett er det andre næringer som relativt sett øker mest. Vi ser godt over en fordobling av innovasjonsaktiviteten i denne gruppen. Målt i absolutte tall er det i den vareproduserende industrien hvor andelen innovatører stiger mest, men tjenestenæringene øker nesten like mye.

Går vi ned på detaljert næring er bildet mer variert, men praktisk talt ingen næringer av betydning viser en nedgang i forhold til forrige undersøkelse. Tallene varierer fra uendret til over 30 prosentpoengs økning. Denne separate undersøkelsen måler med andre ord opp mot tre ganger så mange innovatører i enkelte næringer.

Lavere terskel for å rapportere innovasjoner

Det vil være behov for ytterlige forskning og grundigere analyser før vi kan fastslå mulige fellestrekk ved de ”nye innovatørene” i materialet. Men om det legges til grunn at detaljerte spørsmål om  FoU først i et felles skjema kan ha feilaktig filtrert ut innovasjon som ikke er FoU-drevet har det blitt undersøkt om det er noen åpenbare sammenhenger i tallene som kan understøtte denne hypotesen. At økningen relativt sett er størst for tjeneste- og prosessinnovasjoner kan være to slike elementer.

Det er også slik at det i forhold til forrige ordinære undersøkelse ble rapportert en lavere andel blant produktinnovatørene som hadde innovasjoner som var nye for foretakets marked. En høyere andel av foretakene med slike markedsnyheter rapporterte samtidig at disse innovasjonene kun var nye for det norske markedet. En høyere andel av produktinnovatørene svarte dessuten at lokalt/regionalt i Norge var deres viktigste marked mens andelen som angir at deres viktigste marked var i utlandet har gått ned.

En lignende tendens finner vi for innovasjonssamarbeid. Andelen samarbeidende innovatører som svarer at enten 'Kommersielle laboratorier eller FoU-foretak’, ‘Universiteter eller høgskoler’ eller ‘Offentlige eller private forskningsinstitutter’ har vært deres viktigste innovasjonspartner går kraftig ned. Samtidig rapporterer en høyere andel av innovatørene at ‘Andre foretak i samme konsern’ og særlig ‘Leverandører av utstyr, materiell, komponenter eller dataprogram’ var viktigst for innovasjonssamarbeidet.

Sannsynlig økning for innovasjonskostnader og nye produkter

Omsetningstall for 2013 er ennå ikke tilgjengelige og dermed kan vi ikke nå publisere tall for hvor mye av næringslivets omsetning som stammer fra nye produkter. Dette vil bli gjort til-gjengelig på et senere tidspunkt. Men om vi bare tar hensyn til den gjennomsnittlig rapporterte andelen av produktinnovatørenes omsetning som kom fra innovasjoner, uten å ta hensyn til hvor stor disses individuelle omsetning er, har tallene økt fra om lag 7 prosent for 2012 til om lag 10 prosent for 2013.

Dette er en indikasjon på at innovative produkter kan ha blitt rapportert som noe viktigere for produktinnovatørenes omsetning i den separate undersøkelsen. Hvis vi samtidig tar med i betraktningen at det samlede antallet produktinnovatører økte kraftig for 2011-2013 i forhold til 2010-2012 er det også sannsynlig at bidraget fra nye produkter relativt til næringslivets samlede omsetning vil være høyere for 2013 enn det var for 2012 i den kombinerte undersøkelsen.

Tall for næringslivets innovasjonsinvesteringer er heller ikke endelige, men noen hovedtrekk er likevel klare: Den samlede rapporteringen av innovasjonskostnader har økt. Samtidig som det er flere foretak med produkt- og/eller prosessinnovasjonsaktivitet har andelen som oppgir innovasjonskostnader holdt seg mer eller mindre stabil i forhold til tidligere. Andelen som oppgir kostnader bortsett fra FoU har imidlertid gått opp. Både ‘Kjøp av maskiner, utstyr og programvare’ og  'Andre kostnader' ser ut til å få en betydelig oppgang. ‘Kjøp av annen ekstern kunnskap’ vil også ende en god del høyere enn tidligere, relativt sett, men her var de rapporterte kostnadene mye lavere i utgangspunktet.

En annen interessant observasjon er at det er en betydelig økning i andelen foretak som rapporterer å ha hatt utgifter til egenutført FoU i 2013 målt opp mot den kombinerte undersøkelsen for 2012. De fleste ”nye” FoU-utførerne oppgir dog svært lave beløp og samlet sett er ikke utslaget på de totale FoU-kostnadene veldig stort mellom undersøkelsene, verken for egenutført eller innkjøpt FoU.

Endring av andel innovatører over tid

Vi har sett at en separat innovasjonsundersøkelse gir flere innovatører for 2011-2013 enn den kombinerte undersøkelsen målte for 2010-2012, men hva med utviklingen i innovasjonsaktivitet over tid? Her gir ikke den separate undersøkelsen noen klare indikasjoner. Det er en rimelig antagelse at den innovasjonsaktiviteten som har blitt målt av den kombinerte undersøkelsen er et undersett av hva som har blitt målt i den separate, så isolert sett påvirker ikke resultatene fra dette prosjektet trenden fra de tidligere innovasjonsundersøkelsene som sådan.

Figur 3 viser utviklingen for produkt- og prosessinnovasjon i de seks kombinerte FoU- og innovasjonsundersøkelsene over tidsrommet fra 1998-2001 til 2010-2012 som en heltrukket linje. De frittstående punktene representerer tallene fra den separate undersøkelsen for 2011-2013. Disse tallene inkluderer foretak med minst 10 sysselsatte og næringer som har vært inkludert i alle syv undersøkelsene.

Andelen foretak med egenutført FoU har gått noe ned gjennom det samme tidsrommet, men antallet FoU-utførere for sammenliknbare næringer har vært ganske stabilt. Realinvesteringene i FoU har samtidig økt i kroner og øre. Antallet innovatører som også rapporterer FoU gikk ned i midten av perioden og har holdt seg stabilt siden undersøkelsen for 2004-2006. En mulig fortolkning av disse resultatene er at FoU-drevet innovasjonsaktivitet i Norge er forholdsvis stabil og at investeringene øker mens innovasjonssyklusene blir lengre. Antallet innovatører uten egenutført FoU har variert en del fra undersøkelse til undersøkelse, men var særlig lavt for perioden 2010-2012.

Vi kan altså fastslå at den innovasjonen som har blitt målt har blitt redusert gjennom perioden og vi kan med stor sikkerhet si at det finnes innovasjon som den kombinerte undersøkelsen ikke har vært i stand til å fange opp. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å trekke noen konklusjoner om hvordan det samlede innovasjonsnivået ville ha utviklet seg over tid dersom alle undersøkelsene hadde vært gjennomført som separate innovasjonsmålinger.

Det er mulig at den tidligere umålte innovasjonen kan ha gått opp gjennom den samme perioden som den målte innovasjonen har gått ned. Det har skjedd endringer både i den norske næringsstrukturen og i næringslivets innovasjonsforståelse, både med utgangspunkt i undersøkelsen og i samfunnet generelt. Dette kan ha betydd at en felles FoU- og innovasjonsundersøkelse ikke var noe problem når denne praksisen ble etablert, men at innovasjon som ikke ”oppstår på laboratoriet” har fått en økt betydning siden den gang.

Utslag på internasjonale sammenlikninger

De fleste landene som gjennomfører innovasjonsundersøkelser gjør dette etter en felles mal, the Community Innovation Survey (CIS), som utvikles av EUs statistikkbyrå (Eurostat) i samarbeid med landenes statistikkbyråer. Denne er igjen basert på en manual for innovasjonsmålinger utarbeidet av OECD, den såkalte Oslo-manualen. Alle EU- og EFTA-land, samt EU-kandidatland er pliktige til å rapportere data for deler av CIS til Eurostat og de fleste landene følger det felles malskjemaet forholdsvis tett. Å måle næringslivets FoU er også en EU-forpliktelse, men de fleste landene gjennomfører separate FoU- og innovasjonsundersøkelser. Noen av dem har dog kombinerte undersøkelser, og her har man opplevd flere av de samme utfordringene som i Norge. Blant EU-landene gjelder dette for eksempel Danmark og blant andre OECD-land som har kombinerte undersøkelser finner vi USA.

Figur 4 viser resultatene fra de nasjonale publiseringene av innovasjonsstatistikk i henholdsvis Sverige, Finland, Danmark og Norge for perioden 2010-2012. For Norge er det også inkludert tall fra den separate innovasjonsundersøkelsen for 2011-2013. Det er dog visse forskjeller i de dekkede næringene fra land til land, så disse tallene representerer ikke nøyaktig den samme populasjonen. Vi har imidlertid også undersøkt tilsvarende tall for den vareproduserende industrien alene, og disse skal – bortsett fra eventuelle metodeforskjeller i datainnsamlingen – være direkte sammenliknbare. Tendensen der er akkurat den samme som i figuren men de relative utslagene blir noe lavere. I begge tilfeller går Norge fra tilsynelatende å framstå som en innovasjonssinke til å være helt på linje med de andre Nordiske landene.

Spesialundersøkelsen har altså gitt klare indikasjoner på at nivået for visse indikatorer hentet fra CIS har vært underrapportert i forhold til land vi ønsker å sammenlikne oss med. Dette er en indikasjon på at Norge, ved en deling av FoU- og innovasjonsundersøkelsene, vil bevege seg noe nærmere våre innovasjonsledende naboer Sverige, Danmark og Finland på internasjonale sammenlikninger av innovasjonsaktivitet, slik som EUs Innovation Union Scoreboard. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å anta at Norge også vil ende opp som innovasjonsledende. Resultatene fra denne undersøkelsen vil ikke påvirke en rekke andre innovasjonsindikatorer hvor de norske resultatene ligger under EU-gjennomsnittet; slik som næringslivets FoU-innsats relativ til BNP, antall internasjonale patentsøknader, europeiske varemerker og design, andel eksport fra såkalt ”høyteknologisk næringsliv” eller inntekter fra lisensiering av immaterielle rettigheter til utlandet.

Dialog om kommende innovasjonsundersøkelser

Tallene som er publisert i denne artikkelen konkluderer med at det er en betydelig høyere andel av norske foretak som rapporterer om innovasjonsaktivitet ved å gå over til en separat innovasjonsundersøkelse. Det er også svært sannsynlig at en slik endring vil utgjøre et bedre sammenlikningsgrunnlag ovenfor de fleste andre landene som også gjennomfører CIS.

Dette vil dog ikke nødvendigvis endre hovedlinjene i allerede etablerte forklaringer om Norges relative styrker og svakheter på innovasjonsfeltet. Resultatene sier heller ikke noe om hvilket sett av resultater som objektivt sett er det mest korrekte eller vil være mest brukbart for et gitt formål. En stabil målemetode over tid har dessuten en verdi i seg selv og det kan lett tenkes forsknings- og analyseanvendelser som vil foretrekke både den ene og den andre målemetoden.

SSB vil derfor gå inn i en diskusjon med brukerne og med andre interessenter om hvordan den norske innovasjonsundersøkelsen best kan organiseres framover. Her vil også andre faktorer inngå, slik som den samlede oppgavebyrden for næringslivet. Vi er både åpne for og vil sette pris på alle innspill som måtte komme i denne sammenhengen. En endelig avgjørelse er ventet å være tatt i løpet av oktober inneværende år.

Uavhengig av konklusjonen fra disse drøftelsene vil endelige tall fra undersøkelsen bli publisert i Statistikkbanken i løpet av høsten 2014.