Skandinavia i teten

Av Erik Sverrbo

I Italia hadde 53 prosent av innbyggerne mobilabonnement i 1999, deretter følger østerrike (53) og Danmark (50). Andelen i Japan var 45 prosent.

Veksten i antall mobiltelefonabonnement fra 1998 til 1999 var likevel relativt sett lav i de fire skandinaviske landene sammenlignet med resten av Europa. I Europa varierer veksten fra 48 prosent i Portugal og Italia, til hele 106 prosent i Nederland. I den samme perioden var veksten i Finland, Norge og Sverige henholdsvis 17, 30 og 25 prosent, noe som ikke er så overraskende siden disse landene alt hadde en høy mobiltetthet i 1998. Fra 1999 til 2000 steg andelen som hadde mobiltelefonabonnement i Norge med om lag 17 prosent, noe som bringer Norge opp i en mobiltetthet på 71 prosent per 31. desember 2000.

Dersom vi ser på andelen abonnenter som hadde analoge 1. generasjon mobiltelefoner (NMT), kontra digitale 2. generasjon mobiltelefoner (GSM), så finner vi at i Norge hadde 85 prosent GSM-telefon i 1998. De tilsvarende tallene viser at 90 prosent hadde digital mobiltelefon i de 15 EU-landene, 99 prosent i Japan og 24 prosent i USA.

NMT-450 (Nordic Mobile Telephone network ) som har vært i drift siden 1981 i Norge, er fortsatt det mobilnettet som har høyest dekningsgrad med 85 prosent av Norges areal, og det er særlig i Nord-Norge, langs kysten og i skogs- og fjellområder at dekningen er betydelig bedre enn GSM. Så sent som 31. desember 2000 var det fortsatt nesten 100 000 NMT-450 abonnenter i Norge, mens NMT-900 nettet ble nedlagt 1. mars 2001. Det samme har alle de øvrige NMT-operatører i Europa gjort med sine 900-nett, med unntak av Danmark hvor det vil skje i 2002.

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn

Vi som lever i den vestlige verden er nå et godt stykke inne i den tidsepoken som med et populærvitenskapelig uttrykk blir kalt for informasjonssamfunnet. Denne epoken etterfulgte industrisamfunnet, og den gradvise overgangen derfra ble i stor grad frembragt av den digitale revolusjonen som så smått startet på 1940-tallet. Utbruddet av andre verdenskrig gjorde at det ble satset store penger på datamaskinutvikling, men alt i 1943 anslo daværende styreformann i IBM at verdens samlede behov for datamaskiner ikke kom til å være større enn om lag fem stykker.

Fra utviklingen av den første elektroniske datamaskinen (ENIAC, som var 17x10x2 meter) som ble bygget i 1946 for å regne ut prosjektilbanetabeller, har utviklingen gått i et raskt tempo. "Moore's lov" fra 1965, en observasjon som sier at datamaskinenes prosessorhastighet fordobles ca. hver 18. måned, har vist seg å holde relativt bra stikk helt frem til i dag. Stadig raskere datamaskiner har blitt tilgjengelige, til en lavere pris. Dette har gitt en akselererende informasjonsproduksjonsrate i samfunnet, noe som har ført til betegnelsen informasjonssamfunnet. I dag er datateknologien integrert i de fleste deler av samfunnet, og i Norge har en stor andel av befolkningen nå tilgang til PC.

De skandinaviske landene lå sammen med Nederland nærmest i en klasse for seg, sammenlignet med de øvrige landene i Europa med hensyn til det å ha tilgang til PC, tilgang til Internett og utbredelsen av mobiltelefoner i 1999. I europeisk sammenheng hadde Norge og Sverige den høyeste befolkningsandelen med tilgang til PC i 1999, med sine 67 prosent. Deretter fulgte Danmark og Nederland med 65 prosent av befolkningen, mens det var 50 prosent som hadde tilgang i Finland. Gjennomsnittet for de 15 EU-medlemslandene var på 35 prosent, men en lang rekke av medlemslandene ligger under dette EU-gjennomsnittet, som trekkes opp av de skandinaviske medlemslandene. Særlig lav var andelene i Hellas, hvor bare 15 prosent av befolkningen hadde tilgang til PC i 1999, mens Portugal kom litt bedre ut med 25 prosent.

Veksten i andelen som hadde tilgang til PC i Norge var på om lag 18 prosent fra 1998 til 1999. De siste tallene for 2000 viser at 71 prosent av befolkningen da hadde tilgang til PC i Norge. Både den høye andelen med tilgang og den sterke veksten, kan til en viss grad tilskrives ansattes mulighet til å få hjemme-PC, en ordning der det er innbakt en gunstig skattefordel. En annen medvirkende årsak til veksten i PC-tilgangen kan være på grunn av den populariteten som Internett har fått de senere årene. Også når det gjelder Internett ligger de nordiske landene på topp. Sverige ligger helt fremst i Europa, og hele 55 prosent av svenskene hadde tilgang til Internett i 1999. Deretter følger Danmark, Finland og Norge, med andeler på henholdsvis 44, 37 og 36 prosent. Foruten Nederland, er det et relativt stort sprang ned til de øvrige landene i Europa. Gjennomsnittet for alle de 15 EU-medlemslandene var på 14 prosent i 1999. Også når det gjelder tilgang til Internett kommer Hellas og Portugal dårlig ut i europeisk sammenheng, der henholdsvis 5 og 6 prosent av befolkningen hadde tilgang.

Veksten i andelen som hadde tilgang til Internett i Norge var på hele 64 prosent fra 1998 til 1999, og på om lag 45 prosent fra 1999 til 2000, da 52 prosent hadde tilgang til Internett. At de skandinaviske landene ligger så høyt, kan også sees på bakgrunn av at de var veldig tidlig ute med å koble seg til Internett. Forløperen til Internett som het ARPANET, ble startet opp så tidlig som i 1969 og bestod da av 4 nettverksnoder. Datanettverket ble utviklet i USA under den kalde krigen, fordi de amerikanske myndighetene hadde behov for et datanettverk med desentralisert struktur, som ville fungere like bra selv om enkelte deler falt ut eller ble ødelagt i en eventuell atomkrig. Norge var faktisk det første landet utenfor USA som ble tilknyttet dette nettet i 1973. Etter som stadig flere forskningsinstitusjoner i og utenfor USA fikk koble seg til nettverket, valgte det militære segmentet til slutt å trekke seg ut i 1983. Det resterende ARPANET sluttet formelt å eksistere i 1989 og er i dag kjent som Internett.

I Norge har vi sett at Internett- og telekommunikasjonsmarkedet blir stadig mer integrert, og de største tilbyderne av Internett-tilgang er også aktører i telefonimarkedet. For å kunne utnytte Internett best mulig, er det stadig flere privatpersoner som velger å installere digitale nett som ISDN, xDSL som er en felles betegnelse på teknologier som gjør det mulig å øke kapasiteten på det eksisterende kobberaksessnettet, eller andre bredbåndsløsninger. Utbyggingen av "bredbåndstilknytninger" har derfor vokst de senere årene, men også mobiltelefonen vil være en viktig kilde til Internett-tilgang i årene fremover. Alt nå finnes GPRS -teknologien, en utvidelse av dagens GSM-nett, som gir mulighet for en mer effektiv mobil overføring av datatrafikk, og i Norge er utbyggingen av 3. generasjon mobilnettet UMTS planlagt å starte inneværende år. I tillegg til å overføre tale og data, vil UMTS gjøre det mulig å sende og motta bilder, grafikk og video via mobiltelefonen.

Lenker

• Mediebarometeret

Kilder

• EUROSTAT (2001): Information society statistics, Statistics in focus, THEME 4 - 4/2001
• EU Kommisjonen (1999): Eurobarometer 51 (1999)
• Statistisk sentralbyrå (2000): Norsk mediebarometer 1999
• Statistisk sentralbyrå (2001): Samferdselsstatistikk 1999