Økt veiutbygging, men bilavgiftene faller

Offentlige myndigheter står både for beskatning av eiere av motorkjøretøyer og tilrettelegging for transport på vei. De siste 10–15 årene har det blitt brukt stadig mer penger på veiformål samtidig som beskatningen er blitt lavere.

– De siste to årene har utgiftene på dette området vært høyere enn inntektene fra beskatningen av motorkjøretøyene. Tilbake i 2006 tok derimot staten nesten inn dobbelt så mye i beskatning som de brukte på vei, sier seniorrådgiver Bjørn Gran-Henriksen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økt elbil-salg, lavere inntekter

Totale inntekter fra beskatning av biler og andre motorvogner var i 2016 om lag 60 milliarder kroner. Beskatningen skjer i hovedsak gjennom engangs-, års- og omregistreringsavgift, bensin-/dieselavgift, bompenger og Co2-avgift. Av disse er engangsavgiften fremdeles den største inntektskilden til tross for stor reduksjon senere år:

– I 2012 tilsvarte engangsavgiftene 1,7 prosent av totale utgifter, i 2016 var dette sunket til 1,1 prosent. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det selges stadig flere elektriske biler og at slike biler ikke omfattes av engangsavgiften, forklarer Gran-Henriksen.

Han legger til at etter engangsavgiften er det avgift på bensin/diesel som bidrar mest til statskassa.

– Men også dette er en fallende inntektskilde: I 2013 var disse avgiftene 1,3 prosent sammenliknet med totale utgifter, mens tallet i 2016 var 1,0 prosent, påpeker Gran-Henriksen.   

For bompenger har utviklingen vært annerledes. I 2002 tilsvarte disse inntektene 0,2 prosent av totale utgifter, mens andelen i 2016 hadde økt til 0,7 prosent.

Mer penger til utbygging og vedlikehold av veiene

I overkant av 70 milliarder kroner ble brukt til formålet veitransport i 2016. Dette utgjør i overkant av 4,5 prosent av totale offentlige utgifter. Denne andelen har økt nesten hvert år siden 2003. Da var andelen kun i overkant av 3 prosent. 

– Den store økningen har kommet både innen utbygging og vedlikehold/drift. Litt mer enn halvparten av pengene brukes på riksveiene som staten har ansvaret for, resten går til ulike kommune- og fylkesveier. For riksveiene brukes klart mest penger på utbygging, sier Bjørn Gran-Henriksen.

For kommune- og fylkesveiene brukes om lag like mye penger på utbygging som vedlikehold/drift. I tillegg brukes også en del penger på veitransport i form av tilskudd til selskaper som blant annet driver med busstransport.

Gran-Henriksen understreker at veiutgiftene ikke bare går til å øke kapasiteten, bedre standarden og øke trafikksikkerheten for bilistene. Også fotgjengere og syklister nyter fordelene av bedre gang- og sykkelveier, mens busspassasjerene har fått flere avganger å velge i.