283733
/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar
283733
statistikk
2017-05-30T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
vtu, Veitrafikkulykker med personskade, trafikkulykker, drepte, skadde, dødsulykker, ulykkestyper (for eksempel møteulykker, utforkjøringer, påkjørsler bakfra), vogntogulykker, trafikantgrupper (for eksempel bilførere, syklister, fotgjengere), kjøretøytyper (for eksempel personbiler, busser, motorsykler), dekktyperLandtransport, Transport og reiseliv
true

ssb.no kan være ustabil i perioder mellom kl. 14 og 15 i dag pga. utbedringer av tjenesten. Beklager ulempene dette måtte medføre.

Veitrafikkulykker med personskade

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

135

personer omkom på veiene i 2016

Personer drept eller hardt skadd i veitrafikkulykker
2016Snitt siste 5 år
DreptHardt skaddDreptHardt skadd
I alt135656146685
Menn111429109447
Kvinner2422737238
Trafikantgruppe
Bilførere5721669244
Bilpassasjerer189722113
Førere og passasjerer på motorsykkel og moped2315022135
Myke trafikanter2717027177
Andre trafikanter1023616
Alder
0-15 år238440
16-24 år2412828138
25-44 år3117235197
45-64 år4619744201
65 år eller eldre3211835108
Uoppgitt alder0302

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter kjønn og alder.
2016
DrepteSkadde i altHardt skadd
Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
Alder
I alt135111245 5393 2532 286656429227
0-5 år0005528271073
6-15 år21127315611728199
16-17 år43141124516642339
18-19 år109143127415731229
20-24 år10100582353229554114
25-34 år20164881516365825131
35-44 år11101803465338906228
45-54 år211838184953231007426
55-64 år25214580327253976037
65-74 år14104367205162653728
75-84 år1495220104116421527
85 år eller eldre4407038321165
Uoppgitt alder00048471321

Tabell 2 
Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder.

Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder.
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkende o.l.Andre trafikanter
MotorsykkelMopedSykkel
Personer drept
2015117571920151203
201613557182211214110
 
2016
0-5 år000000000
6-15 år200002000
16-17 år401200001
18-19 år1053100001
20-24 år1071010001
25-34 år20123301001
35-44 år1141201102
45-54 år2181800301
55-64 år2572503512
65-74 år1473103000
75-84 år1472001301
85 år eller eldre401001200
Uoppgitt alder000000000
 
Personer skadd
20155 6872 7431 10348528646749111101
20165 5392 6761 137494239490406295
 
2016
0-5 år550360051202
6-15 år273113861744508
16-17 år4115911061482220019
18-19 år4312201371919111807
20-24 år5823421382812262907
25-34 år88152813366147355111
35-44 år80347312466207336011
45-54 år818432991111410343016
55-64 år580296101667604406
65-74 år36720476163213917
75-84 år2201124921124301
85 år eller eldre7032140042000
Uoppgitt alder48311806200

Tabell 3 
Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke

Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke
Dødsulykker i altPersoner drept
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
2016
Hele landet128135571831911214110
Østfold45211000001
Akershus1212230301210
Oslo44100001200
Hedmark99810000000
Oppland77410200000
Buskerud1314810201200
Vestfold55100202000
Telemark44200000002
Aust-Agder22110000000
Vest-Agder89110310102
Rogaland1415500101503
Hordaland77301101100
Sogn og Fjordane44210100000
Møre og Romsdal55211100000
Sør-Trøndelag89430001100
Nord-Trøndelag45400001000
Nordland89310103001
Troms - Romsa44120100000
Finnmark - Finnmárku66310100001
Ulykker i altPersoner skadd
Hele landet4 3745 5392 6761 137135359239490406295
Østfold30339118675182228292904
Akershus38851828611311398381904
Oslo531643270934431710810404
Hedmark175234113631187141206
Oppland1962591326510181110508
Buskerud232300151717219211505
Vestfold2353001415871317333001
Telemark2293321788441315191405
Aust-Agder1251587335631514903
Vest-Agder164193883641214241401
Rogaland32837915556132229514409
Hordaland37945019675143725405517
Sogn og Fjordane9411764285825104
Møre og Romsdal2293111637911257101006
Sør-Trøndelag2913541656271820502705
Nord-Trøndelag1171467530111107606
Nordland1962501277162607517
Troms - Romsa9912776273608502
Finnmark - Finnmárku637737163452208

Tabell 4 
Personer drept eller skadd, etter alder. Fylke

Personer drept eller skadd, etter alder. Fylke
2016
I alt0-5 år6-15 år16-17 år18-19 år20-24 år25-34 år35-44 år45-54 år55-64 år65-74 år75-84 år85 år eller eldreUoppgitt alder
Personer drept
Hele landet135024101020112125141440
Østfold50000021101000
Akershus120012111031110
Oslo40000011010010
Hedmark90001130211000
Oppland70001001212000
Buskerud140002031313100
Vestfold50100010100200
Telemark40000110110000
Aust-Agder20000100000100
Vest-Agder90001121121000
Rogaland150011121230310
Hordaland70010000221100
Sogn og Fjordane40000101010100
Møre og Romsdal50010011200000
Sør-Trøndelag90000011041110
Nord-Trøndelag50001100120000
Nordland90100011013200
Troms - Romsa40000200200000
Finnmark - Finnmárku60001010120100
 
Personer skadd
Hele landet5 539552734114315828818038185803672207048
Østfold39142144274050545846261461
Akershus518524173046104908568211972
Oslo64352472153154129129592617712
Hedmark23411414142531403229201121
Oppland2592527282930353423201961
Buskerud30022018163646414636231231
Vestfold30021931262835464520241860
Telemark33291724373438534729261035
Aust-Agder15816251313242121129823
Vest-Agder193411111925402726118731
Rogaland3794213742406442563424825
Hordaland45082542304266616551321972
Sogn og Fjordane1170777171312121813641
Møre og Romsdal3114102945295730304122923
Sør-Trøndelag35402233223950575034191873
Nord-Trøndelag146361614151817182212212
Nordland25011114183433313923281422
Troms - Romsa12706415201910191910500
Finnmark - Finnmárku77041171797654403

Tabell 5 
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe
2016
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
Personer drept
I alt135571831911214110
 A. Påkjøring bakfra3020100000
 B. Andre ulykker med samme kjøreretning3200010000
 C. Møting ved forbikjøring1100000000
 D. Andre møteulykker412980201001
 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging2100001000
 F. Kryssende kjøreretning5100102001
 G. Fotgjenger krysset kjørebanen5000000500
 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen9000000900
 I. Akende o.l.1000000010
 J. Enslig kjøretøy utfor veien5020631003008
 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv.5000302000
 L. Andre ulykker10320203000
 
Personer skadd
I alt5 5392 6761 137135359239490406295
 A. Påkjøring bakfra1 04965426523503419004
 B. Andre ulykker med samme kjøreretning21682228402139004
 C. Møting ved forbikjøring462990800000
 D. Andre møteulykker9045532488291941006
 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging3061184316303165003
 F. Kryssende kjøreretning616240112203141166006
 G. Fotgjenger krysset kjørebanen26761012325400
 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen16133000315200
 I. Akende o.l.3000001020
 J. Enslig kjøretøy utfor veien1 4268103754110340130044
 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen. Påkjøring av dyr, parkerte biler mv.2015118114935260011
 L. Andre ulykker34413041818161140017

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som trenger operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som trenger behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse i sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke trenger operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke trenger innleggelse i sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.
  • Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Standard klassifikasjoner

Standard for regionale inndelinger og Rettledning til utfylling av anmeldelse av veitrafikkuhell.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Veitrafikkulykker med personskade
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Ca. 2 uker etter utgangen av referansemåneden, foreløpige tall.

Internasjonal rapportering

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum (tidligere ECMT). Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Fra og med 2010 leverer noen land, blant dem Norge, data til CADaS (Common Accident Data Set).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS- og ASCII-format, produksjonsdata og historisk data på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi informasjon om ulykkesutviklingen på norske veier.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade og andre ulykker med større materielle skader ble etablert i 1939. Meldeplikten til politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i politirapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Frem til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet med hovedtall over ulykkene. Siden da har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker.

De faglige endringene som er foretatt i statistikken opp gjennom årene er nærmere omtalt i punkt 6.1 Sammenlikninger over tid og sted.

Brukere og bruksområder

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.  8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet.

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-2 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Produksjon

Omfang

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy er regnet sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilder og utvalg

Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes elektronisk til SSB.

Det er etablert et sett maskinelle kontroller for å avdekke unøyaktigheter og feil i dataene SSB mottar fra Politiet. Deretter gjennomføres manuell editering av utvalgte administrative kjennetegn.

Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Indekser blir ofte brukt for å presentere utviklingen over år for flere typer observasjoner/tallserier som ellers ikke hadde fått «plass i» samme figur. Jf. at det er flere 1 000 lettere skadde hvert år mens det heldigvis er langt færre drepte. Skulle man hatt én figur for å presentere/synliggjøre utviklingen i tallet på drepte og lettere skadde, hadde den blitt uleselig. 
En relaterer således hvert år etter oppstartsåret med oppstartsåret/ f.eks. 2003. Dvs. tallet for 2004 (osv.) divideres med tallet for 2003. Produktet multipliseres med hundre for å få indekstallet for det enkelte år. 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939. I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på de lettere skadde endrer seg mest, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til to måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad, fra vanligvis drøyt 30 prosent til om lag 70 prosent. Sammenlikning av tallet på skadde etter november 2012 mot tidligere perioder må derfor gjøres med varsomhet. Det er ventet at rapporteringsgradenfor skadegrad gradvis vil bedre seg, etter hvert som den nye registreringsrutinen blir godt innarbeidet.

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del skjemaer er ufullstendig utfylte og mangler opplysninger for enkelte kjennemerker. Dette blir i stor grad rettet opp under manuell editering ved direkte henvendelse til oppgavegiver. I de fleste tabellene har det likevel vært nødvendig å ta inn kolonner og linjer med "uoppgitt´´.

Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dekningsgraden varierer blant annet med trafikkanttype og skadegrad. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. Singelulykker med sykkel resulterer ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til politiet. Underrapportering av skadde bilister kan skyldes at trafikanten av ulike årsaker ikke ønsker å melde fra til politiet. Dette vil igjen bare gjelde for ulykker med relativt lindrig skadeomfang.

En del personer blir registrert med ukjent skadegrad i politirapportene. Disse er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Noen av disse personene kan i ettertid vise seg å være uskadde.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar?id=3328

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB