Effekter av satsing på økt lærertetthet

Effektevalueringen studerer skolenes ressursbruk og elevenes læringsutbytte ved hjelp av registerdata, samt læringsmiljøet målt ved Elevundersøkelsen. Vi finner en klar effekt på skolenes lærertetthet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning er redusert med omtrent to elever, eller omtrent 10 prosent. Dette samsvarer med hva vi venter utfra de ekstra lærerne skolene får tilført. Det er ingen tegn til effekter på assistentbruk, spesialundervisning eller særskilt språkopplæring eller til omfordeling av andre ressurser mellom skoler eller trinn.

Vi finner ingen signifikante effekter på elevenes læringsutbytte, verken på karakterer ved avsluttet grunnskole, nasjonale prøver på 9. trinn, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående opplæring. Vi kan dessuten utelukke selv små effekter: En eventuell effekt på gjennomsnittlig eksamenskarakterer er mindre enn omtrent 0,06 karakterpoeng, dvs. at en av 17 elever går opp en karakter. Vår studie avdekker heller ingen tydelige effekter for grupper av elever (f.eks. elever med svake tidligere resultater) eller for grupper av skoler (f.eks. skoler som bruker ressursene på bestemte måter). Ettersom vi har testet ut mange ulike kilder til heterogenitet i effekter uten å finne tegn til effekter fremstår konklusjonen om at økte midler til flere lærere i beste fall har hatt svært små effekter på læringsutbyttet som robust.

Utfra Elevundersøkelsen (10. trinn) finner vi heller ikke klare tegn til effekter på læringsmiljø (bl.a. trivsel, støtte fra lærerne og vurdering for læring), men resultatene fra disse analysene er mindre tydelige enn for resultatene for læringsutbytte. Det er gjennomgående noe mindre mobbing og gunstigere verdier på de øvrige indeksene i skolene som fikk ekstra lærere enn i kontrollskolene. Men sett under ett er ikke forskjellene større enn hva som kan skyldes tilfeldigheter. De beregnede effektene er dessuten beskjedne, gjennomgående på 0,05 poeng (omtrent 0,06 standardavvik) eller mindre. Dette svarer til at en av 20 elever svarer «ofte» i stedet for «av og til».

Implementeringsstudien baserer seg på en spørreundersøkelse sendt til skolene som fikk ekstra stillinger samt intervjuer ved noen enkeltskoler. I spørreundersøkelsen har rektorene blant annet svart på hvordan stillingene er brukt og hvilken betydning de opplever at satsingen har hatt. De ekstra stillingene er fordelt jevnt utover klasser og trinn, men særlig brukt i undervisningen i matematikk, norsk og til dels engelsk. Stillingene er i stor grad brukt til tolærerordninger, delingstimer og smågrupper, til dels nivådelte grupper.

I intervjuene har skoleledere, lærer og elever beskrevet hvordan de opplever satsingen og skolehverdagen mer generelt. Ekstra stillinger oppleves som kjærkomment av både rektorer og lærere, og oppleves også å ha effekt både på lærernes arbeidshverdag, elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. Både lærere og elever setter pris på bruken av smågrupper. Nivådelte grupper oppleves heller ikke i særlig grad stigmatiserende.

Vi avslutter rapporten med en diskusjon av det manglende samsvaret mellom den opplevde effekten og resultatene fra effektevalueringen, samt av hvordan vår evaluering forholder seg til annen pågående forskning på samme tema, og hvilke lærdommer den gir for framtidig politikkutvikling.