Lavere andel deltakere får jobb

I Statistisk sentralbyrås monitor for introduksjonsordningen følger vi deltakerne som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogrammet, og ser hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet eller utdanningssystemet i november året etter at de avsluttet programmet. Dette er den sjette gang Statistisk sentralbyrå publiserer monitor for introduksjonsordningen, de fem foregående har vært publisert som rapport.

I denne artikkelen følger vi dem som avsluttet programmet i 2010, og vi ser på deres status i november 2011. Vi ser også på hvilken tilknytning de som avbrøt eller avsluttet programmet i 2005-2009, har til arbeidsmarkedet.

I løpet av 2010 deltok 11 800 personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, dette er en økning på 18 prosent fra året før. Nesten 7 av 10 deltakere var fra de fem landene Eritrea, Somalia, Irak, Afghanistan og Det palestinske området.

Litt over halvparten går til arbeid eller utdanning

Et av hovedmålene med introduksjonsordningen er å få nyankomne flyktninger raskt i arbeid eller utdanning. 3 370 personer avsluttet eller avbrøt programmet i løpet av 2010 og var fortsatt bosatt i Norge 1. januar 2011. Disse omtales i det videre som 2010-kohorten. I denne artikkelen skal vi i hovedsak se på hvilken status denne 2010-kohorten hadde på arbeidsmarkedet i november 2011.

I alt 54 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2010, var enten sysselsatt eller under utdanning i november 2011(se vedleggstabell 1). Dette er 1 prosentpoeng lavere enn for 2009-kohorten i november 2010, som igjen var lavere enn for de foregående kohortene. 54 prosent er dermed den laveste andelen vi har observert (fra og med 2005-kohorten). Den høyeste andelen med overgang til arbeid ellet utdanning var i 2007-kohorten, der 65 prosent var registrert som sysselsatte eller under utdanning i november 2008.

33 prosent av 2010-korhorten var registrert som sysselsatte, og ytterligere 9 prosent var registrert som både sysselsatte og under utdanning, slik at til sammen 42 prosent var sysselsatte i november 2011. 12 prosent var kun under utdanning.

Blant dem som gikk ut av programmet i 2010, var også 5 prosent registrert arbeidsledige og 8 prosent var på tiltak. Til sammen blir dette 13 prosent arbeidsledige eller på tiltak, og dette er samme andel som for 2009-kohorten.

Det er også relativt mange som har annen eller ingen registrering, 33 prosent. Dette er den høyeste andelen i perioden monitoren dekker. Noen få av disse, i alt 2 prosent, er registrert som langtidssyke eller mottakere av arbeidsavklaringspenger, mens 9 prosent er registrert kun som mottakere av sosialhjelp. For 22 prosent mangler registrering av status i november 2011.

Mindre sysselsetting og utdanning blant kvinnene

At færre går over til arbeid eller utdanning skyldes i hovedsak en nedgang blant kvinnene. 42 prosent av kvinnene som gikk ut av programmet i 2010, var sysselsatte eller under utdanning i november året etter. Det er omtrent på samme nivå som for 2005-kohorten. For 2009-kohorten var tilsvarende andel 46 prosent, og den var oppe i 51 prosent for 2007-kohorten. Det er først og fremst overgangen til sysselsetting som reduseres, og i mindre grad overgangen til utdanning. Det ser altså ut til at overgangen til arbeid har blitt noe vanskeligere for kvinnene de siste årene.

For mennene finner vi ikke tilsvarende nedgang. I alt 66 prosent av mennene som gikk ut av programmet i 2010, var sysselsatte eller under utdanning i november 2011. Det er samme andel som for 2009-kohorten, men lavere enn for foregående kohorter. I 2006-kohorten var 76 prosent registrert sysselsatte eller under utdanning i november året etter.

Som en konsekvens av dette var en høyere andel av kvinnene i 2010-kohorten registrert som ledige eller på tiltak, til sammen 15 prosent i november 2011. Dette er en høyere andel enn for 2009-kohorten, men omtrent på samme nivå som for 2008-kohorten. I alt 11 prosent av mennene i 2010-kohorten var registrert som ledige eller på tiltak, og dette er blant de laveste andelene vi har registrert, bare for 2006-kohorten var den like lav, mens for 2009-kohorten var andelen 14 prosent.

Relativt mange av kvinnene i 2010-kohorten stod oppført med annen eller ingen registrering i november 2011, til sammen 43 prosent. Denne andelen er betydelig lavere blant menn, 23 prosent. Denne forskjellen skyldes først og fremst manglende registrering for en større andel av kvinnene. Både blant kvinner og menn var 9 prosent registrert som mottakere av sosialhjelp, mens 2 prosent av mennene og 1 prosent av kvinnene var registrert som langtidssyke eller mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Mange over i utdanning blant de yngste

Introduksjonsordningen er rettet mot nyankomne flyktninger, og de er i gjennomsnitt relativt unge. Drøye 86 prosent av dem som gikk ut av programmet i 2010, var under 45 år, vel 58 prosent var i alderen 18-35 år. Blant de yngste i 2010-kohorten, 18-25-åringene, var 59 prosent registrert som sysselsatte eller under utdanning i november 2011 (se vedleggstabell 2). Dette er høyere enn for hele kohorten samlet, og skyldes i hovedsak at mange av de yngste går over til utdanning. Personer under 25 år mottar bare to tredjedeler av ordinær stønad. Bestemmelsen er ment å fungere som et økonomisk insentiv for å få dem til å starte på en utdanning, med mulighet for lån og stipend fra Statens lånekasse. I november 2011 var til sammen 42 prosent av 2010-kohorten i alderen 18-25 år under utdanning. En del av disse kombinerte utdanning og sysselsetting – i alt 16 prosent.

Også for aldersgruppen 25-34 år er overgangen til arbeid eller utdanning noe høyere enn for gjennomsnittet i hele kohorten, og i denne aldersgruppen er overgangen til sysselsetting høyere enn for de yngste. Spesielt er overgangen til arbeid blant menn i denne aldersgruppen relativt høy, 54 prosent var registrert som sysselsatte og 10 prosent var både sysselsatte og under utdanning per november 2011. Tilsvarende andeler blant kvinnene var betydelig lavere, henholdsvis 26 og 8 prosent. I tillegg var 10 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen under utdanning.

Økende kjønnsforskjeller i overgang til arbeid og utdanning

Det er verdt å merke seg at kjønnsforskjellen når det gjelder overgang til sysselsetting og utdanning er stor blant de yngste i 2010-kohorten. I likhet med tidligere kohorter, er forskjellen størst for 26-34 åringene også i 2010-kohorten, der det er en kjønnsforskjell på 33 prosentpoeng når vi ser på overgangen til arbeid eller utdanning i 2011. Blant de yngste er tilsvarende forskjell 25 prosentpoeng, mens den synker til 20 prosentpoeng for 35-44 åringene, og henholdsvis 11 og 7 prosentpoeng for de to eldste aldersgruppene. Så lenge populasjonen er så ung, betyr disse forskjellene blant de yngste mye for at også den totale kjønnsforskjellen med hensyn til overgang til arbeid og utdanning er relativt stor, 24 prosentpoeng. Kjønnsforskjellen er større for alle aldersgrupper av 2010-kohorten enn de var for 2009-kohorten.

En mulig forklaring på noe av kjønnsforskjellen kan være at mange av deltakerne i introduksjonsprogrammet er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn. Dette kan vi lese ut av det forhold at en større andel kvinner enn menn er oppført med ”annen eller ingen registrering”. I de yngste aldersgruppene er 35 og 36 prosent av kvinnene i 2010-kohorten oppført med ”annen eller ingen registrering”, mens tilsvarende andeler blant menn er 14 og 10 prosent. Vi kan anta at denne forskjellen i hovedsak er forårsaket av at en del kvinner er hjemme med barn.

Også blant dem som er 56 år og eldre, er relativt mange kvinner oppført med ”ingen registrering”, 36 prosent, mens andelen blant menn i samme aldersgruppe er 17 prosent. Her kan vi ikke på samme måte anta at det å være hjemme med små barn, bidrar til å forklare kjønnsforskjellen.

Få med overgang til arbeid blant de eldste

De eldste, 56 år og eldre, utgjør en liten del av 2010-årgangen, og påvirker dermed ikke totalandelene så mye. Vi kan likevel legge merke til at overgangen til arbeid i november året etter at man gikk ut av introduksjonsprogrammet, er mindre for de eldste i 2010-kohorten enn det var for 2009-kohorten. ”Bare” 16 prosent var registrert som sysselsatte i 2010-kohorten, mot 27 prosent i 2009-kohorten. 18 prosent av de eldste i 2010-kohorten var registrert som ledig eller på tiltak, mens flertallet, 66 prosent hadde annen eller ingen registrering. Hovedtyngden av dem som faller inn under denne siste kategorien, var registrerte som kun mottakere av sosialhjelp, i alt 38 prosent.

For dem som er noe yngre, 45-55-åringene, er situasjonen noe bedre. I alt 46 prosent av 2010-kohorten i denne aldersgruppen var i arbeid eller under utdanning i november 2011. Det er omtrent samme andel som for 2009-kohorten. Andelene registrert ledige eller på tiltak var 17 prosent, mens 27 prosent hadde annen eller ingen registrering – også det er likt andelene for 2009-kohorten.

Stor variasjon mellom landgrupper

Når vi deler 2010-kohorten inn etter landbakgrunn, var det åtte landgrupper med 150 eller flere personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2010. Blant disse åtte landene, var det deltakere med bakgrunn fra Etiopia og Eritrea som i størst grad var i arbeid eller utdanning i november 2011, henholdsvis 74 og 70 prosent (se vedleggstabell 3). På den annen side var det dem med bakgrunn fra det Palestinske området og Somalia som i minst grad var registrerte i arbeid eller utdanning, respektive 43 og 38 prosent.

Hvilke landgrupper som i størst grad går over til arbeid eller utdanning, varierer ikke mye fra år til år. Hvert år har det vært deltakere fra Somalia som har lavest andel som går over i arbeid eller utdanning, mens deltakere fra andre afrikanske land, som Eritrea, Etiopia og Kongo, har hatt gode resultater hvert år. I tillegg har de fra Myanmar hatt gode resultater tidligere år, mens 2010-kohorten fra Myanmar ligger på gjennomsnittet med 54 prosent. Deltakere fra Irak har tidligere vært blant gruppene med lave andeler i arbeid eller utdanning, men dette bedret seg noe for 2009-kohorten, og har holdt seg stabilt også for 2010-kohorten der 48 prosent var i arbeid eller utdanning. Deltakere fra Kongo hadde gode resultater for 2009-kohorten, da 70 prosent var i arbeid eller utdanning i november 2010. For 2010-kohorten er tilsvarende resultat 59 prosent.

Få palestinske kvinner i arbeid eller udanning

Når vi deler landgruppene inn etter kjønn, kan det bli relativt små grupper, noe som gjør resultatene mer sårbare for tilfeldige variasjoner, selv om vi holder oss til de åtte største landgruppene for å se på kjønnsforskjeller når det gjelder andeler i arbeid eller utdanning. Afghanistan er da landgruppen med størst forskjell: Hele 79 prosent av de afghanske mennene i 2010-kohorten var registrert sysselsatte eller under utdanning i november 2011, mens dette kun gjaldt 32 prosent av kvinnene. Mange av kvinnene fra Afghanistat befant seg i gruppen ”ingen registrering”, 43 prosent.

Noe av det samme gjelder for dem med bakgrunn fra det Palestinske området, og her er det spesielt den lave overgangen til arbeid eller udanning for kvinnene som bidrar til at totalandelen for det Palestinske området blir lav. Bare 15 prosent av kvinnene i 2010-kohorten var registrert i arbeid eller utdanning i november 2011.

Minst kjønnsforskjell med hensyn til overgangen til arbeid eller utdanning er det blant dem med bakgrunn fra Myanmar. I 2010-kohorten var 58 prosent av mennene og 51 prosent av kvinnene derfra registrert med arbeid eller utdanning i november 2011.

Blant de åtte største landene i 2010-kohorten finner vi størst andel registrert ledige eller på tiltak blant dem med bakgrunn fra Russland, totalt 22 prosent, etterfulgt av det Palestinske området med 19 prosent, Irak med 16 prosent og Somalia med 15 prosent. Nesten halvparten, 47 prosent, av dem med bakgrunn fra Somalia har annen eller ingen registrering. Andelene er også mellom 36 og 38 prosent for dem med bakgrunn fra det Palestinske området, Irak, Afghanistan og Myanmar.

Sandnes og Bærum med best resultat

Variasjonen mellom kommunene reflekterer delvis individuelle faktorer, som egenskaper ved, og sammensetningen av, programdeltakere i kommunen. ¹ Dessuten vil strukturelle forhold, som det lokale arbeidsmarkedet, ha betydning for i hvor stor grad introduksjonsdeltakerne går over i arbeid. De kommunene hvor størst andel går ut i arbeid eller utdanning, er også de kommunene hvor sysselsettingen er høyest i befolkningen generelt. Samtidig vil egenskaper ved programkommunen, som kvaliteten på kommunenes integreringsarbeid, og mer konkret organisatoriske forhold ved introduksjonsprogrammene, spille inn.

Med dette som bakgrunn ser vi på kommuner med 30 eller flere deltakere i 2010-kohorten. Da kommer Sandnes ut med det beste resultatet, der 69 prosent var registrert i arbeid eller utdanning i november 2011 (se vedleggstabell 4). Andelen er nesten like høy i Bærum, og deretter følger Molde og Hadsel i Nordland med over 60 prosent. I de tre absolutt største programkommunene, Oslo, Bergen og Trondheim, er andelene som er i arbeid eller utdanning, henholdsvis 45, 46 og 49 prosent. Den laveste andelen blant kommuner med over 30 observasjoner er i Skien med 44 prosent. Dette er ikke veldig ulikt resultatene for tidligere kohorter.

Tidligere kohorters situasjon på arbeidsmarkedet

Introduksjonsprogrammet skal forberede nyankomne flyktninger til arbeidslivet eller utdanning. Fram til nå har vi sett på dem som avsluttet programmet i 2010, det vi kaller 2010-kohorten, og deres status i november 2011. Det er et relativt kort tidsrom for å si noe om hvordan statusen utvikler seg, så vi skal nå kort se på tidligere kohorter for å se hvordan deres status har utviklet seg over tid. Dette sier bare noe om utviklingen, og lite om årsaker til at personer kommer i utdanning og arbeid eller ikke (se vedleggstabell 5 og 6).

Den første kohorten vi ser på, er dem som avsluttet programmet i 2005. I november 2006 var 58 prosent av dem under utdanning eller i arbeid, 69 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene. Fem år etterpå, i november 2011, hadde andelen i utdanning og arbeid sunket litt, og var 57 prosent. Blant kvinnene hadde andelen økt siden 2006, til 53 prosent, mens utviklingen blant menn var negativ, andelen var 59 prosent i november 2011.

2006-kohorten hadde en bedre start enn 2005-kohorten, 66 prosent var i arbeid eller utdanning i november 2007. I denne gruppen hadde andelen falt med 6 prosentpoeng fram til november 2011, og i likhet med foregående kohort var dette forårsaket av en nedgang blant menn fra 76 til 64 prosent. Blant kvinnene i 2006-kohorten hadde andelen i arbeid eller utdanning økt fra 50 til 55 prosent fra november 2007 til november 2011.

Samme trekk ser vi også for 2007-kohorten, der en nedgang i andelen menn i arbeid eller utdanning på 10 prosentpoeng, fra 75 til 65 prosent, bidrog til at den totale andelen falt fra 63 prosent i november 2008 til 59 prosent i november 2011. Blant kvinnene i 2007-kohorten økte andelen fra 51 til 54 prosent.

For 2008-kohorten hadde andelen i arbeid eller utdanning økt noe fra november 2009 til november 2011, fra 57 til 60 prosent. Blant menn holdt andelen seg stabil på 67 prosent, så økningen er forårsaket av at flere kvinner i denne kohorten kom i arbeid eller utdanning, fra 48 til 53 prosent. Når vi til slutt ser på 2009-kohorten, ser vi en endring i løpet av ett år – fra november 2010 til november 2011, og da har andelen i arbeid og utdanning økt noe både blant kvinner og menn.

For de eldste kohortene ser det altså ut til å være en negativ utvikling blant menn, men en positiv utvikling blant kvinner, slik at den kjønnsforskjellen vi ser for hver enkelt kohort når vi ser året etter avslutning av programmet, blir mindre over tid.

¹ Her refereres det kun til programkommunen, og ikke kommunen de tidligere deltakerne jobber i.