Seks av ti deltakere fra introduksjonsprogrammet i arbeid eller utdanning

Ser vi på personer som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2012 - heretter kalt 2012-kohorten - var 35 prosent sysselsatt året etter. 13 prosent var både sysselsatt og under utdanning, mens 14 prosent kun var under utdanning. Til sammen utgjorde dette 62 prosent. Videre var 12 prosent registrert arbeidsledige eller på tiltak, mens 26 prosent hadde annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet.

Status på arbeidsmarkedet for 2012-kohorten i november 2013 er relativt lik situasjonen for dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet ett år tidligere. Andelen i arbeid eller utdanning har gått ned 1 prosentpoeng fra forrige årgang. Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram¹.

Flere menn enn kvinner i arbeid eller utdanning

Forskjellene i resultater mellom menn og kvinner er som tidligere år store. Figur 1 viser at 70 prosent av mennene og 52 prosent av kvinnene i 2013 var i arbeid og/eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram.

Omtrent like mange kvinner som menn var registrert ledige eller på tiltak, mens langt flere kvinner enn menn inngår i kategorien annen eller ukjent status: respektive 36 og 18 prosent. For kvinner er det her i hovedsak mottakere av sosialhjelp, som utgjør 10 prosent av kohorten, samt de 13 prosentene med såkalt ukjent status som dominerer. Mer enn én av ti kvinner har vi ingen opplysninger om², og mange av disse er sannsynligvis hjemme med barn. I denne samlekategorien vil også de som har gått over i grunnskoleopplæring være, dersom de ikke i tillegg har en deltidsjobb, mottar kontantstøtte eller på annen måte inngår i noen av de overnevnte kategoriene.

Syv av ti under 25 år er i arbeid eller utdanning

I likhet med tidligere år skiller de yngste deltakerne seg ut ved at de i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid. I 2013 hadde de yngste aldersgruppene størst andel i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram, slik figur 2 viser. Nærmere åtte av ti i aldersgruppen 20-24 år gikk over til arbeid eller utdanning, altså langt over målsettingen om en andel i arbeid eller utdanning på over 70 prosent. I aldersgruppen 25-29 år er 65 prosent i arbeid eller utdanning, og for aldersgruppen 30-34 år gjelder dette seks av ti.

Ser vi på dem mellom 35 og 44 år, var i underkant av seks av ti i arbeid og / eller utdanning, mens for dem mellom 45 og 50 år gjaldt dette kun fire av ti. Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. En mulig årsak er at mange av deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn. Forskjellene mellom kjønnene er desidert størst blant unge voksne fra 25 til 39 år: om lag 20 prosentpoeng.

Motsatt har langt flere kvinner enn menn annen eller ukjent status. Vi antar at mange av disse kvinnene er hjemme med barn eller deltar i grunnskoleopplæring for voksne. I alle aldersgruppene er det minst 15 prosentpoeng flere kvinner enn menn i denne kategorien. Tre av ti kvinner i aldersgruppen 20-24 år og fem av ti mellom 45 og 50 år kommer innunder denne kategorien. Kjønnsforskjellene er derimot små for dem som er registrert ledige eller på tiltak, bortsett fra i den eldste aldersgruppen, 45-50 år, der langt flere menn enn kvinner er registrert ledige eller er på tiltak: 25 respektive 15 prosent.

Flest i arbeid eller utdanning blant flyktninger fra Etiopia

Undersøker vi de åtte største deltakerlandene, var det dem med bakgrunn fra Etiopia som hadde størst andel i arbeid eller utdanning i november året etter endt introduksjonsprogram - nær åtte av ti. Blant deltakere fra Eritrea og Afghanistan var syv av ti i arbeid eller utdanning. I den andre enden av skalaen finner vi dem fra Det palestinske området, Somalia og Irak hvor om lag halvparten var i arbeid eller utdanning.

Hele syv av ti av kvinner fra Etiopia er i arbeid eller utdanning. Også de fra Eritrea og Burma har en relativt stor andel kvinner i arbeid eller utdanning - seks av ti. Størst forskjell mellom kvinner og menn er det for tidligere deltakere fra Afghanistan, der åtte av ti menn er i arbeid eller utdanning, mens dette kun gjelder fem av ti kvinner.

Syv av ti i arbeid eller utdanning i flere kommuner

Oslo var den kommunen som hadde flest som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2012: 270 personer. I kommunene Bergen, Trondheim og Kristiansand var det mer enn 100 personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet dette året. I Oslo og Bergen var om lag seks av ti personer i arbeid eller utdanning i 2013, henholdsvis 61 og 60 prosent. I Trondheim gjaldt dette 54 prosent og i Kristiansand 66 prosent. Figur 3 viser andelen i arbeid eller utdanning i november 2013 for de kommunene³ som hadde over 30 deltakere som gikk ut av introduksjonsprogrammet året før. Over syv av ti tidligere deltakere var i arbeid eller utdanning i 2013 i Harstad, Steinkjer, Levanger og Tromsø som er blant de største programkommunene. Blant kommuner som har liten andel i arbeid eller utdanning, finner vi Fredrikstad og Sarpsborg, der under halvparten er i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program.

Flere mindre programkommuner gjør det også svært bra: Tilnærmet alle tidligere deltakere er i arbeid eller utdanning. I mange kommuner er antall deltakere få, og kommunenes resultater blir dermed mer sårbare for tilfeldige variasjoner enn de største programkommunenes.

Oslo og Bergen var de to programkommunene med flest deltakere som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2012. I Oslo kommune var det en overvekt av kvinnelige programdeltakere, og i Bergen var det flest menn. I hovedstaden gikk 75 prosent av mennene over i arbeid eller utdanning, mens for Bergen gjaldt det 70 prosent. Mens menn i Oslo lå noe over det mannlige landsgjennomsnittet, lå altså Bergen akkurat på snittet. De kvinnelige tidligere deltakerne i våre to største byer lå henholdsvis 2 og 4 prosentpoeng under snittet for kvinner på 52 prosent.

Lite endring over tid

Dersom vi ser på andelen i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram for de fem siste avgangskohortene, ser vi at det er relativt liten forskjell i status på arbeidsmarkedet ett år etter endt introduksjonsprogram. For alle årgangene er andelene mellom 60 og 63 prosent i arbeid eller utdanning etter ett år. For mer om tidligere kohorter se egen rapport.

Når vi sammenligner andelen menn i arbeid eller utdanning i de ulike avgangskohortene over tid, ser vi at menn i 2008-kohorten startet på et relativt høyt nivå: 69 prosent. Andelen har variert noe i årene etterpå. Fem år etter ligger de igjen på samme nivå. For menn i 2009-kohorten ble andelen noe større allerede to år etter avsluttet program og gikk opp 3 prosentpoeng, til 70 prosent i 2011. De to siste årene har andelen ligget på 69 prosent. 2010-kohorten har derimot hatt like stor andel i arbeid eller utdanning i alle tre observerte år etter endt program, 69 prosent. Menn som gikk ut i 2011, har hatt en andel i arbeid eller utdanning på over 70 prosent i begge de observerte årene etter endt introduksjonsprogram. I 2013 var 70 prosent av mennene som avsluttet i 2012, å finne i arbeid eller utdanning. Kvinner har et betydelig lavere nivå enn menn når det gjelder andelen i arbeid eller utdanning. For 2008-kohorten ligger andelen omtrent på samme nivå i 2013 som ett år etter avsluttet program, det vil si 58 prosent. De kvinnelige deltakerne i 2009-kohorten hadde i 2013 en andel på 57 prosent, 3 prosentpoeng mer enn utgangspunktet. Kvinner fra 2010-kohorten har i 2013 en andel i arbeid eller utdanning på 55 prosent, 2 prosentpoeng over utgangspunktet. Kvinner i 2011-kohorten ligger 1 prosentpoeng over nivået de startet på. I 2013 var det 54 prosent som var i arbeid eller utdanning. Når vi til slutt ser på dem som avbrøt eller avsluttet i 2012, ser vi at ett år etter avsluttet program har de en andel i arbeid eller utdanning på 52 prosent.

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

¹ Resultatkravet er gitt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i det årlige tildelingsbrevet fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

² I System for persondata (SFP), datakilden vi bruker for arbeidsmarkedstilknytning. SFP er satt sammen av en mengde av Statistisk sentralbyrås statistikker, som statistikk om sysselsetting, arbeidsledighet og ulike trygdeordninger.

³ Her refereres det kun til programkommunen, kommunen der innvandrerne deltok i introduksjonsprogrammet, og ikke kommunen eller de tidligere deltakerne eventuelt jobber eller tar i utdanning.