Spørsmål og svar om skolebidragsindikator

Hvorfor skolebidragsindikator?

En lang rekke studier fra ulike land og tidsperioder har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen.

• Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler i Norge. Noen skoler har for eksempel mange elever med høyt utdannede foreldre, mens andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette har betydning for skolenes resultater.
• Skoler med høy andel elever med høyt utdannede foreldre har i gjennomsnitt bedre resultater enn skoler med lav andel elever med høyt utdannede foreldre.
• Skolene velger ikke hvilke elever de har. En sammenligning av skolenes resultater på nasjonale prøver eller eksamen gir informasjon om elevenes kompetanse på de områdene som prøvene måler, men gir ikke informasjon om hvor mye den enkelte skole har bidratt til resultatene.
• Selv om en skole har svake resultater, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring.

Les hele rapporten: Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? – en kvantitativ studie

Hva er en skolebidragsindikator?

En skolebidragsindikator kan tolkes som:

Det resultatet en skole ville ha fått, dersom deres elevgrunnlag var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning. 

Hvilke fag og emner sier indikatorene noe om?

• Skolebidragsindikatorene på småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning.
• På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.
• Utover dette, sier ikke rapporten noe om skolenes bidrag til elevenes læring i andre fag. Den sier heller ikke noe om skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.

Hvorfor presenteres indikatorene på en skala fra 1 til 6 med et landssnitt på 3,4?

Elevenes resultater på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet presenteres i utgangspunktet på forskjellige skalaer. Siden vi i denne rapporten har ønsket å kunne se alle tre trinnene og flere år i sammenheng har vi valgt å omgjøre (standardisere) skalaene slik at alle resultater kan tolkes på en felles skala fra 1 til 6. Gjennomsnittet for hele landet på 3,4 ble valgt med utgangspunkt i gjennomsnittet ved skriftlig eksamen 10. trinn fra 2010–2015.

Mange vil være vant til å se resultater for nasjonale prøver rapportert på skoleporten.no, hvor de presenteres på en skala med et gjennomsnitt på rundt 50 poeng. Et gjennomsnittsresultat på rundt 50 poeng vil i våre analyser være omgjort til rundt 3,4 på vår skala. Både skolebidrag, tidligere resultater og resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen presenteres i rapporten ved bruk av en slik skala med et snitt på 3,4 poeng.

Hva skiller de to typene av indikatorer som brukes?

Det er to typer skolebidragsindikatorer:

1. Skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn, og
2. Skolebidragsindikatorer som i tillegg til familiebakgrunn tar hensyn til elevenes resultater på et tidligere tidspunkt.

Skolebidragsindikatorene som tar hensyn til elevenes tidligere resultater kan tolkes som skolens bidrag til elevenes læring i tidsrommet mellom prøvene eller eksamen ble tatt. De er også de mest nøyaktige.

I rapporten er det beregnet skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn for småskoletrinnet og skolebidragsindikatorer som tar hensyn til familiebakgrunn + elevenes tidligere resultater, for mellom- og ungdomstrinnet. Grunnen til at vi ikke tar hensyn til elevenes tidligere resultater på småskoletrinnet er at det ikke finnes tidligere resultater enn nasjonale prøver på 5. trinn.

Får hver skole en samlet indikator?

• En barneskole vil ikke få en samlet indikator, men 2: 1 for småskoletrinnet og 1 for mellomtrinnet
• En ungdomsskole vil få 1 indikator
• En kombinert barne- og ungdomsskole vil få 3 bidragsindikatorer: 1 for småskoletrinnet, 1 for mellomtrinnet og 1 for ungdomstrinnet

Kan man sammenligne skolebidragene?

Dersom skolebidraget på småskoletrinnet sammenlignes med skolebidraget på de to andre trinnene er det viktig å huske på at det bare er på mellom- og ungdomstrinnet vi har data for elevenes tidligere resultater. Ved å ta hensyn til tidligere elevprestasjoner får vi en mer presis justering for elevenes forutsetninger, og vi fanger opp uobserverbare faktorer (som elevens motivasjon og evner) som ikke nødvendigvis reflekteres godt i eksisterende mål på familiebakgrunn. Dette innebærer at det i snitt vil være større forskjeller mellom ujusterte resultater og skolebidrag på mellom- og ungdomstrinnet enn på småskoletrinnet.

Hva har fritak fra nasjonale prøver å si for skolebidragsindikatoren?

Nasjonale prøver inngår i skolebidragsindikatorene på to måter:

1) Som et mål på elevenes resultat ved utgangen av trinnet for småskole- og mellomtrinnet.

Målet på elevenes resultater etter endt småskoletrinn er gjennomsnittet av de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk på høsten 5. trinn. Elever som ikke har deltatt på noen av disse tre prøvene (fritatt/har ikke møtt) er utelatt fra beregningen av indikatorene. Dette er fordi vi ikke har data på disse elevene. Skolebidragsindikatorene for småskoletrinnet gjenspeiler derfor ikke skolers innsats for å heve disse elevene. Tilsvarende er elever som ikke har deltatt på noen av de nasjonale prøvene på 8. trinn utelatt fra beregningen av skolebidragsindikatorene for mellomtrinnet.

Elever som bare mangler resultater på enkeltprøver er med i beregningene av skolebidraget, og vi tar hensyn til til hvilke(n) prøve(r) eleven mangler. Skolebidrags-indikatorene vil derfor tegne et riktig bilde også for skoler med mye fritak på enkeltprøver.

2) Som et tidligere resultat i beregning av skolebidrag for mellom- og ungdomstrinnet.

Dersom en elev mangler tidligere resultater fra 5. (8.) trinn i beregningen av indikatorer for mellomtrinnet (ungdomstrinnet) vil beregningene ta utgangspunkt i at forventet resultat for en elev som mangler resultat fra et lavere trinn svarer til snittresultatet for alle elever som på samme måte mangler tidligere resultater (fritatt/ikke møtt på enkeltprøve, mangler alle tidligere resultater), hensyntatt andre forhold som inngår i beregningene.

Som et eksempel kan elever som har vært fritatt på 5. trinn, og så deltar og skårer relativt svakt på 8. trinn likevel trekke indikatoren for sin skole opp – dersom de skårer godt sammenlignet med andre elever som var fritatt på 5. trinn.

Det er mange faktorer ved en skole eller kommune som kan påvirke elevenes læring. Hvordan kommer det fram i skole- og kommunebidragsindikatorene?

Skole- og kommunebidragsindikatorene gir en indikasjon på hvordan bidraget til elevenes læring på en gitt skole eller i en gitt kommune er relativt til hele landet, og sammenlignet med andre skoler og kommuner. Indikatorene sier imidlertid i seg selv ikke sier noe om hvilke faktorer ved skolen eller kommunen som ligger bak et høyt eller lavt bidrag. Et høyt skolebidrag/kommunebidrag kan være et resultat av mange faktorer, som gode lærekrefter på skolen/i kommunen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv. Det vil også være forhold som er mer indirekte knyttet til skolens/kommunens bidrag som kan påvirke indikatorene, for eksempel leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner og godt tverretatlig samarbeid i kommunen.

Hvorfor er det ikke publisert skolebidrag for alle grunnskoler i landet?

Jo mindre skolen er, jo større utslag vil tilfeldigheter ved enkeltelevers prestasjoner (for eksempel at en elev har en særlig dårlig dag på eksamen) kunne ha for det beregnede skolebidraget til skolen. Dette gir økt statistisk usikkerhet i den beregnede skolebidragsindikatoren for de små skolene. Til tross for at vi til en viss grad kontrollerer for slike tilfeldigheter ved å benytte sammenslåtte årganger (2010+2011, 2012+2013 og 2014+2015), har vi funnet at usikkerheten blir svært stor i beregnede skolebidrag for skoler med under 20 elever på trinnet per sammenslåtte årgang. Vi har derfor valgt å holde disse skolene utenfor tabeller, figurer og lister i rapporten.

Tilfeldigheter vil også ha betydning for skole- og kommunebidragene der det er 20 elever eller flere i datagrunnlaget, og dette viser vi ved å oppgi et usikkerhetsintervall sammen med indikatorene. Usikkerhets¬intervallet for skolebidraget for en gitt skole forteller i hvilket intervall vi med 95 prosent sikkerhet kan si at den riktige skolebidragsindikatorverdien for denne skolen befinner seg.

En veileder til indikatorene til tolkning og bruk av disse kan lastes ned her.

Tidligere rapporter om skolebidragsindikatorer

Skolekvalitet i videregående opplæring. Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Gjennomført av Senter for økonomisk forskning. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (2016)

Value added-indikatorer. Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skoler. Gjennomført av SSB. På oppdrag frå Utdanningsdirektoratet (2011)

Dokumentasjon – beregning av value added- indikatorer for Oslo kommune. Gjennomført av SSB. Oslo kommune har finansiert arbeidet(2015)

Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Beregnet for avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2004-2005 og 2005-2006 Gjennomført av SSB. På oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo (2010)