Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2015

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Statistikken publiseres årlig i juni og referer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).

Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:

1. Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».

2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.

3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år og over. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret. Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra NOKUT og fra 2018 med data fra NAV.

Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Datainnsamling: Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Norsk senter for forskningsdata (NSD) og fra noen private høgskoler som ikke rapporterer til DBH.

 Editering: Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger: Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).  

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Data over avsluttet høyere utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.- graden. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå ble fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student hadde oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, ble studenten oppdatert med en kode for matematisk- naturvitenskapelige fag, lavere nivå.

Fra og med 2006 er det imidlertid blitt foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet "Datainnsamling, editering og beregninger" over).