4 av 10 stortingskandidater er kvinner

Økningen på 2 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg gjør at kvinneandelen av listekandidatene nå er på samme nivå som før stortingsvalget i 2009.

Blant partiene som ble representert på Stortinget etter valget i 2013, er det flere kvinner enn menn blant kandidatene i fire partier. Kvinneandelene fordeler seg slik:

• Sosialistisk venstreparti: 54 prosent
• Miljøpartiet de Grønne: 52 prosent.
• Venstre: 51 prosent. 
• Senterpartiet: 51 prosent.
• Arbeiderpartiet: 50 prosent.
• Høyre: 50 prosent.
• Kristelig Folkeparti: 46 prosent.
• Fremskrittspartiet: 35 prosent.

For Rødt, som ikke er representert på Stortinget, er andelen kvinner 52 prosent, mens i gruppen «andre lister» er den nede i 33 prosent. Gruppen «andre lister» er relativt stor og trekker dermed kvinneandelen ned når vi ser på alle kandidatene.

I tillegg til de åtte partiene på Stortinget og Rødt, stiller også Alliansen, Demokratene, Liberalistene og De Kristne lister i alle landets fylker.

De fleste er mellom 45 og 66 år

48 prosent av kandidatene er mellom 45 og 66 år. Det er omtrent på samme nivå som de siste stortingsvalgene. 8 prosent er under 25 år, 33 prosent er mellom 25 og 44 år, mens 12 prosent er over 67 år.

Hvis man sammenligner med de stemmeberettigede ved valget, ser man at disse fordeler seg slik: 12 prosent under 25 år, 31 prosent mellom 25 og 44 år, 36 prosent er mellom 45 og 66 år, mens 21 prosent er over 67 år.   

Få kvinner over 67 år

Kvinner over 67 år utgjør om lag 10 prosent av befolkningen, men blant kandidatene utgjør de bare om lag 4 prosent. 8 prosent av kandidatene er menn over 67 år, omtrent den samme andelen som i befolkningen. Menn mellom 45 og 66 år utgjør 28 prosent av kandidatene, mens i befolkningen er rundt 18 prosent i denne kategorien. 

Høyt utdannet

Som ved tidligere stortingsvalg finner vi langt større andel med høyere utdanning blant listekandidatene enn i befolkningen generelt. 54 prosent blant listekandidatene har høyere utdanning mot 33 prosent av befolkningen. 18 prosent av listekandidatene har lang universitets- eller høgskoleutdanning mot 10 prosent i befolkningen for øvrig. Sett under ett har 27 prosent av befolkningen grunnskoleutdanning, mens kun 15 prosent av kandidatene har det. 

Har høyere bruttoinntekt

Ser vi på bruttoinntekt, er den høyere blant kandidatene sammenliknet med befolkingen for øvrig. I befolkningen har 54 prosent bruttoinntekt under 400 000 kroner, blant kandidatene har 40 prosent bruttoinntekt under 400 000. 19 prosent av kandidatene har bruttoinntekt over 800 000 kroner, mens 9 prosent i hele befolkningen har samme inntektsnivå.  

Færre offentlig ansatte blant Ap-kandidatene

Omtrent 75 prosent av kandidatene er sysselsatte. Det er omtrent på samme nivå som ved tidligere valg. Som ved forrige valg er det også denne gang mange fra offentlig sektor på listene til partiene på Stortinget. Arbeiderpartiet og Høyre er partiene som har flest fra denne sektoren, 33 prosent av Høyres kandidater er ansatt i offentlig administrasjon og forsvar – det er en økning på nær 3 prosentpoeng fra forrige valg. Arbeiderpartiet har på sin side en andel på 32 prosent fra offentlig administrasjon og forsvar, en nedgang på 10 prosentpoeng. Blant stortingspartiene er det en økning blant listekandidater fra varehandel, samferdsel og finans for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.