Flere eldre velgere før valget

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten vil rundt 4 197 000 innbyggere ha stemmerett, viser den beregnede statistikken over personer med stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget. Aldri har så mange hatt stemmerett ved et valg i Norge.

• Samlet sett er det en økning på rundt 180 000 personer siden forrige valg i 2015.
• 260 000 ungdommer har kommet i stemmerettsalder siden sist.
• Det er også 106 000 flere innvandrere som har stemmerett nå enn for fire år siden.
• Av de som hadde stemmerett i 2015, har 133 000 dødd.
• 82 000 utenlandske statsborgere med stemmerett har utvandret.
• 89 prosent av dem med stemmerett ved høstens valg kunne også stemme forrige gang.
• For første gang siden allmenn stemmerett ble innført er mennene i flertall

Færre velgere under 20 år

Ved valget til høsten vil det være litt færre førstegangsvelgere enn sist, i og med at det er en liten nedgang i antallet 18- og 19-åringer med stemmerett.

– Det er også en liten nedgang blant kvinner over 80 år, påpeker statistikkrådgiver Øyvin Kleven i SSB.

Størst økning blant de mellom 67 og 79 år

Generelt er det en økning i antallet stemmeberettigede blant dem mellom 25 og 79 år. Men den er størst i aldersgruppen 67 til 79 år, i 2019 blir det nesten 70 000 flere i denne aldersgruppen.

– Dette betyr at samlet sett blir det flere middelaldrende og eldre som har stemmerett enn tidligere. Gjennomsnittsalderen til de stemmeberettigede øker litt fra valg til valg, sier Kleven.

Flere utenlandske statsborgere har stemmerett

Fra 1983 har utenlandske statsborgere som har hatt lovlig opphold i minst 3 år og nordiske borgere som har lovlig opphold per 30. juni, stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.

Etter EU-utvidelsen i 2004 økte arbeidsinnvandringen til Norge og dermed også antall utenlandske statsborgere med stemmerett. Ved høstens valg er 9 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere, en økning på 1 prosentpoeng siden 2015.

Flere norske borgere med innvandrerbakgrunn har stemmerett

Antallet norskfødte med innvandrerforeldre i stemmerettsalder har økt fra rundt 34 000 i 2015 til 47 000 ved høstens valg. Også antallet innvandrere som har blitt norske statsborgere, har økt siden forrige kommune- og fylkestingsvalg.

– Til sammen har antallet stemmeberettigede norske borgere med innvandrerbakgrunn økt fra 237 800 i 2015 til rundt 286 600 i 2019, en økning fra 6 til 7 prosent, forteller Kleven.

Borgere av andre EU-land kan komme til Norge for å arbeide, og det er blant land som Polen og Litauen vi ser den største økningen av stemmeberettigede utenlandske statsborgere Det blir om lag 40 000 flere stemmeberettigede fra Øst-europeiske EU land.

Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er norske borgere, er den største økningen blant dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia. Her er det blitt 27 000 flere stemmeberettigede de fire siste årene.