1900:
Bjørnstjerne Bjørnson
Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson var
hjemmehørende på Aulestad i Østre Gausdal, men
på tellingstidspunktet var de i Paris. Dette går klart
frem av den listen sønnen Erling fylte ut. For å se den i
Digitalarkivet, trykk her.
|
|
Også bolig- og jordbrukstelling
Folketellingen i 1900 var også en bolig- og jordbrukstelling.
Skjemaet
som Bjørnsons sønn Erling fylte ut på Aulestad i 1900.
Klikk på bildet for å se skjemaet i sin helhet.
|
|
I tellingsskjemaene, som var forskjellige for by og land, var det spørsmål om antall og type bebodde hus, samt antall etasjer, leiligheter og rom i byene. Det var også spørsmål etter utsæd og dyrehold ("Kreaturhold") både i by og på land, og ved positivt svar skulle det på landet gis nærmere opplysninger om dette på et eget skjema. Dessverre er så godt som alle eksemplarene av disse gått tapt ved en brann i Statistisk Sentralbyrå i 1939. Ironisk nok er derfor disse opplysningene bevart for byene, men ikke for landdistriktet.
Hva gjorde de med de fraværende?
På hvert bosted skulle alle faktisk tilstedeværende personer føres inn i tellingslisten, med særskilt markering av dem som var
midlertidig tilstede (på besøk osv). I tillegg skulle alle bostedets faste beboere som var
midlertidig fraværende (på reise, til sjøs osv) på tellingstidspunktet, også føres inn i listen, men markeres som fraværende. På denne måten gir folketellingen i 1900 en fortegnelse over såvel den tilstedeværende som den hjemmehørende befolkning på hvert bosted.
Sel i Gudbrandsdalen
At telleren som skulle gå fra gård til gård kunne ha en strevsom jobb, skjønner vi av en kommentar fra læreren Th. Kolstad i søndre Sel skoledistrikt i Våga i Gudbrandsdalen. Les hans hjertesukk her. Bilde fra Kleivrolia i Sel.
|
|
Tellingsarbeidet
På landet ble folketellingen i 1900 ført i lister av fem typer: Personlister, jordbruksskjemaer, hovedlister for hver tellingskrets, hovedsammendrag med tellingskretser og folketall innenfor hvert herred, samt skipslister.
I byene hadde de i tillegg huslister. På landet besto tellingsstyret av sognepresten (formann), lensmannen og herredsstyrets ordfører. Selve tellingsarbeidet ble som regel utført av skolelærerne, som gikk fra gård til gård og kontrollerte eller fylte ut personlister og jordbruksskjema for hvert bosted innenfor sin skolekrets. Tellingsarbeidet ble gjennomført fra og med mandag 3. desember 1900 og det nødvendige antall dager fremover. De første foreløpige tallresultatene ble innrapportert fra kjøpstaden Drøbak i Akershus allerede onsdag 5. desember.
Skipslister
Det ble også foretatt telling av mannskapene på norske og utenlandske skip som på tellingstidspunktet befant seg i eller på vei til norske havner. Dette arbeidet ble utført av tollvesenets funksjonærer. Likeledes ble det foretatt telling av mannskapene på norske skip som på tellingstidspunktet befant seg i eller på vei til fremmede havner. Dette vanskelige innsamlingsarbeidet ble pålagt funksjonærene ved de norske og svenske konsulatene i utlandet. Skipsmannskapene ble innført i spesielle skipslister.
Tellemaskinen
Tellemaskinen, en "af disse sindrige Maskiner, der er af amerikansk Opfindelse".
|
|
Den første maskinelle behandling
Folketellingen i 1900 var den første som ble maskinelt behandlet. Opplysningene fra listene ble overført til hullkort, et kort med 288 felt for hver person. Ved hjelp av en punchemaskin laget man så hull i de rubrikkene som gjaldt for den personen man registrerte. Deretter ble kortet kjørt gjennom en stor tellemaskin med opptil 70 store "urskiver" som registrerte hullene. Ønsket man mange opplysninger koblet, kunne det være nødvendig å kjøre kortene flere ganger gjennom maskinen. Det ble benyttet 21 punchemaskiner og 3 tellemaskiner. Til bearbeidelse av folketellingsresultatene var det i alt beskjeftiget 90 personer, 26 menn og 64 kvinner. De ansatte fikk dels fast månedslønn, dels akkord og dels timebetalt.
