Stalheim i 1801
|
Ved folketellingen 1.2.1801 var Stalheim (den gang skrevet Staleim) delt i to halvparter. Den ene halvparten ble eid av prestefamilien Daae, og leilending i perioden 1788-1811 var Erich Olsen. Han bodde i 1801 på gården som 40 år gammel "Bonde og Gaardbeboer" sammen med sin kone Kari Sjursdatter på 43 år, en pleiedatter på 12, en pleiesønn på 7, fire tjenestefolk, to dagleiere og en føderådsenke som var 62 år. Erich Olsen fikk kjøpt denne gårdparten i 1811. Han døde i 1823, og siden han og Kari var barnløse, solgte hun gårdparten i 1833.
Den andre halvparten ble eid av Peder Larsen. Han overtok gårdparten fra faren Lars Pedersen i 1791, som i sin tur hadde kjøpt den av Gerhard Daae i 1774. Peder Larsen er i 1801 også oppført som "Bonde og Gaardbeboer" (52), og bor sammen med sin kone Sigri Pedersdatter på 24 år, deres sønn Lars (3), Peders mor (73, føderådsenke), hans søster (36, dagleier) og fire tjenestefolk.
På Stalheim er det i 1801 også oppført en "Husmand med jord", Sjur Olsen (38), som bor på plassen sammen med sin kone Brita Joensdatter (52). På hele gården bodde det i 1801 altså 22 personer fordelt på tre husstander. Se detaljene i Digitalarkivet
Maleren J.C. Dahl, som senere malte det nasjonalromatiske maleriet "Fra Stalheim" var født i Bergen i 1788, og bodde 1.2.1801 der sammen med faren Claus Dahl (57, fisker), moren Else Johnsdatter (48), en bror på 10 år og en søster på 6. Se detaljene i Digitalarkivet
Året 1842 må i ettertid kunne sies å være et merkeår for Stalheim. Byggingen av veianlegget "Stalheimskleivi" begynte dette året, og J.C. Dahl malte sitt berømte verk "Fra Stalheim" (over). Vi har ikke noe bilde fra Stalheim fra tiden rundt 1801, men vi må kunne anta at verken natur eller bygninger på gården har forandret seg vesentlig fram til 1842. Maleriet viser Stalheim som en gård med mange små tømmerhus med torvtak innenfor et lite areal på et platå over Nærøydalen, og med en høyløe eller liknende i utmarka til venstre. I bakgrunnen til høyre ses den karakteristiske Jordalsnuten (936 m.o.h.).
Kilder: Folketellingen 1.2.1801 i Digitalarkivet, Torstein Hellesnes og Johannes Gjerdåker: Gardssoge for Oppheim sogn (1980), Cappelens leksikon
| Følg Stalheim videre: Fram mot tellingen i 1900 |  |