Oslo er bedre enn sitt rykte

Volden øker ikke mest i Oslo, det gjør den i Stavanger. Det er også der innslaget av grov vold er størst. Det registreres ikke mest vold pr. innbygger i Oslo, det gjør man nå i Bergen. Oslo er stort sett fredelig. De fleste bydeler er bedre enn landsgjennomsnittet. Volden som registreres er konsentrert rundt enkelte bydeler og på visse ukedager.

Av Frants Gundersen og Arnt Even Hustad

Voldskriminalitet, som annen kriminalitet, antas ofte å være et storbyproblem, og gjerne knyttet til samfunn i rask vekst. Anonymitet og fremmedgjøring svekker mulighetene for forståelse av andre menneskers handlinger og sosial kontroll, slik man forbinder det med små samfunn. I forhold til andre større byer har innbyggertallet steget relativt mye i Oslo på 1990-tallet. Ut fra dette kan man anta at Oslo er en tiltakende voldelig by.

Vi vil først sammenlikne utviklingen i Oslo med tilsvarende tall for hele landet, Bergen, Trondheim, Stavanger og landet utenom storbyene. I absolutte tall er det Oslo som har flest registrerte voldslovbrudd i perioden 1990 til 1996. I 1996 foreligger det for Oslo 2 352 anmeldelser for vold, eller drøyt seks anmeldelser for hver dag i løpet av året. Bergen følger etter med 1 080 anmeldelser, eller nesten tre anmeldelser hver dag. Så følger Trondheim og videre Stavanger. Stavanger har 384 anmeldelser for vold i 1996, eller litt over én voldsepisode pr. dag. Man ser også at anmeldelsestallene stiger i perioden, men stigningen er ikke jevnt fordelt mellom byene. Stigningen er sterkest for Stavanger: For perioden 1990 til 1996 har den gjennomsnittlige årlige stigningen i registrerte voldslovbrudd vært på hele 14 prosent. Til sammenlikning har økningen fra 1991 til 1996 vært på 5 prosent for hele landet, de fire største byene unntatt. Oslo har den laveste stigningen, også lavere enn landsgjennomsnittet. For Oslo har den gjennomsnittlige årlige stigningen vært på snaut 4 prosent.

Vi antok innledningsvis at det er en sterk samvariasjon mellom anmeldelser for vold og urbanitet. Vi vet samtidig at Oslo, sammen med Stavanger, har hatt en relativ sterk befolkningstilvekst i perioden. Anmeldelser for vold pr. 1 000 innbyggere er høyere i byene enn for landet ellers. Oslo har hatt flest anmeldelser for vold pr. 1000 innbyggere i perioden 1990 til 1995. Men også Bergen, som Stavanger, har hatt en kraftig økning i anmeldelsene for vold. Stigningen for Bergen har vært langt sterkere enn for Oslo, slik at Bergen i 1996 passerte Oslo i antall anmeldelser for vold pr. 1000 innbyggere. I 1996 hadde Bergen totalt 4,81 registrerte voldsforbrytelser pr. 1000 innbyggere. Tilsvarende tall for Oslo var 4,75 voldsanmeldelser.

Legemsfornærmelsene utgjør hovedtyngden av anmeldelsene for vold. Det er også legemsfornærmelsene som står for den relativt sett største stigningen blant voldslovbrudd i Norge. Dette er den minst alvorlige typen voldslovbrudd. Legemsfornærmelser innbefatter handlinger som fører til liten eller ingen skade, eller som ikke har til hensikt å skade offeret. Legemsbeskadigelser, drap og voldtekter utgjør langt færre lovbrudd. Disse grove lovbruddskategoriene viser heller ingen markant endring. Andelen legemsfornærmelser for Oslo og Bergen er nokså lik med hele landet. I Oslo utgjorde legemsfornærmelsene 71 prosent av alle anmeldelser for vold. Avvikene finner vi i Stavanger og Trondheim. I Stavanger består under 62 prosent av anmeldelsene av legemsfornærmelser. Til sammenlikning består 84 prosent av voldsanmeldelsene for Trondheim av legemsfornærmelser. Vi finner ikke støtte for at Oslo er farligere enn alle andre steder i landet, heller ikke ut fra grovhet i registrert vold for 1996. Det er Stavanger som har flest grove voldslovbrudd pr. 1 000 innbyggere.

I 1991 utgjorde legemsfornærmelser 68 prosent av alle anmeldelser for vold på landsbasis. I 1996 hadde andelen økt til 75 prosent. Med ett unntak har andelen legemsfornærmelser økt, noe som indikerer reduksjon i alvorlighetsgraden for den samlede volden. Unntaket i vårt materiale er Bergen. Her synker andelen legemsfornærmelser fra 81 prosent til 73 prosent i løpet av perioden. Bergen er således det eneste stedet der tesen om en for-grovning av den registrerte volden - også for 1990-tallet - kan gis støtte.

Vi ser et nokså stabilt voldsbilde for Oslo i 1990-årene. Det har skjedd en viss økning, tydeligst for legemsfornærmelsene med en stigning fra 2,8 til 3,4 anmeldelser pr. 1000 innbyggere fra 1990 til 1996. For legemsbeskadigelser har anmeldelsene steget fra 0,9 til 1,0 anmeldelser pr. 1000 innbyggere i perioden. Her varierer imidlertid tallene noe fra år til år. Det er imidlertid store forskjeller internt i Oslo. Sentrum bydel og de sentrumsnære bydelene skiller seg klart ut med høyest antall registrerte voldslovbrudd. En undersøkelse av registrerte skader på Oslo legevakt i 1994 gav en tilsvarende fordeling. Tallene yter ikke Sentrum bydel full rettferdighet. Dette er et område av byen som er preget av at mennesker oppholder seg der uten å bo der. Når man fordeler anmeldelsene på innbyggertallet for Sentrum, blir derfor nivået "kunstig" høyt.

Oslo indre øst (Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo) har også høye anmeldelsestall. Uranienborg-Majorstua, St.Hanshaugen-Ullevål, Sagene-Torshov og Romsås ligger også over landsgjennomsnittet for 1996, som var på 3,1 anmeldelser pr. 1000 innbyggere. Det er Sentrum og de sentrumsnære bydeler som påvirker totaltallet, mens 19 av 27 bydeler hadde anmeldelsestall under landsgjennomsnittet. Om man holder Sentrum og sentrumsnære bydeler utenom, blir Oslo en relativt fredelig by.

I sentrumsområdene anmeldes det gjennomsnittlig grovere vold enn i andre områder av Oslo. Samtidig er andelen legemsfornærmelser den eneste variabelen som oppviser et endret geografisk bilde i løpet av perioden. Fra tidlig på 1990-tallet har andelen legemsfornærmelser sunket med 2-5 prosent i de sentrumsnære bydelene. Her er den anmeldte volden dermed blitt noe grovere. Økningen i andelen legemsfornærmelser som kan påvises for hele Oslo, har derfor kommet utenfor sentrumsbydelene. Forskjellen mellom sentrumsområdet med den groveste volden, og den ytre by med mindre grov vold, har dermed blitt noe klarere.

Sentrum har større konsentrasjon av voldskriminaliteten enn ventet knyttet til helgene. Her har 52 prosent av alle anmeldelsene gjerningstidspunkt enten på lørdag eller søndag. Også Grorud, Bøler og Østensjø har relativt mange av voldsanmeldelsene registrert i helgen, henholdsvis 45, 41 og 40 prosent. Det er vanligvis kjennetegn ved Sentrum og de sentrumsnære bydelene som gjør Oslo atypisk i landssammenheng. Dette gjelder derimot ikke for konsentrasjonen av voldslovbrudd til lørdag og søndag. Voldens konsentrasjon om helgene avtar med økende bystørrelse. "Resten av Norge" har en helgekonsentrasjon på 54 prosent, Trondheim har 52 prosent, Stavanger har 50 prosent og Bergen har 47 prosent. Oslo som helhet har ikke mer enn 40 prosent av voldslovbruddene på lørdag eller søndag. For Norge som helhet er prosenten 51. Det er i dette tilfellet Sentrum som er på linje med andre strøk av landet, mens andre deler av Oslo har en svakere konsentrasjon til helgene enn resten av landet. To bydeler - Sogn og Vindern - har en andel av lovbruddene på lørdag og søndag som faktisk ligger under 28,6 prosent, dvs. de har færre voldslovbrudd i helgen enn på andre dager. Det er også mange andre bydeler med svak helgekonsentrasjon.

Det er de indre, østlige bydelene som er mest belastet med hensyn til anmeldte voldslovbrudd. Befolkningen i Oslo indre øst oppgir også hyppigere enn befolkningen i andre bydeler at de er redde for å bli utsatt for vold. Mens en femdel av befolkningen i Oslo indre øst oppgir sin bydel som svært trygg, oppgir to tredeler i Oslo ytre vest sin bydel som svært trygg. Voldsanmeldelsene følger det samme mønsteret som andre levekårsindikatorer. Bydeler med høy forekomst av anmeldt vold, har også høy arbeidsledighet, høyt sosialhjelpsnivå, lavt utdanningsnivå og høyt trygdenivå. I tillegg følger et høyt anmeldelsesnivå i stor grad bydeler der skjenkestedene er mange. Dette inntrykket befester seg ved at anmeldelsene konsentreres til helgene.

Figur 1: Anmeldte voldslovbrudd pr. 1 000 innbyggere i de fire største byene. 1960-1996

Figur 2: Andelen legemsfornærmelser. 1996

Figur 3: Anmeldte voldslovbrudd pr. 1 000 innbyggere i Oslo. 1960-1996

Figur 4: Prosent legemsfornærmelser av voldsanmeldelsene i Oslo. 1990-1996

Figur 5: Lørdag og søndag sin andel av anmeldte voldslovbrudd i Oslo. 1990-1996

Tabeller

* Tabell 1-1: Anmeldte voldslovbrudd i de fire største byene. 1990-1996

* Tabell 1-2: Anmeldte voldslovbrudd, etter type. 1991-1996

* Tabell 1-3: Anmeldte voldslovbrudd pr. 1000 innbyggere i Oslo. 1990-1996

* Tabell 1-4: Anmeldte voldslovbrudd med gjerningssted i Oslo. 1990-1996

Frants Gundersen (fgu@ssb.no) og Arnt Even Hustad (hsd@ssb.no) er begge konsulenter i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 4, 1997