Solide husholdninger sikrer framtida

---

Husholdningene har nå plassert over 1 000 milliarder kroner i bankinnskudd, verdipapirer, forsikring og andre fordringer, og alle disse fordringene overstiger gjelda med nesten 300 milliarder kroner. Hver tredje sparekrone er nå plassert i ulike forsikringskontrakter, mot annenhver sparekrone i 1986. Bankinnskuddene utgjorde i 1986 nær halvparten av sparemidlene, men denne andelen er nå redusert til vel en tredel.

---

Forsikringsformuen øker mest

Husholdningenes finansformue har økt hvert år fra 1986 og fram til i dag, målt i løpende priser. Totaltall fra inntekts- og formuesundersøkelsen viser en tilsvarende utvikling med unntak av en liten nedgang mellom 1990 og 1992, men finansformuen ligger ifølge selvangivelsesdataene på et langt lavere nivå i hele perioden. Den spareformen som har økt mest og krever mest omtale er nok forsikringskravene..
I 1986 var nesten annenhver sparekrone plassert i bankinnskudd, mens hver fjerde krone var plassert i ulike forsikringskontrakter, ifølge kredittmarkedsstatistikken. I 1998 er kun hver tredje sparekrone plassert i banken, og hver tredje krone er plassert i forsikring. Andelen av sparemidler som er plassert i verdipapirer og aksjer, obligasjons- og pengemarkedsfond, har steget fra 10 til 18 prosent. Sparing i form av slike fondsandeler har økt jevnt og trutt hvert år, samtidig som andelen sparemidler i bankinnskudd har sunket. I hele denne perioden har også innskuddsrenta gått ned, men en svak renteoppgang i 1987 og en sterk oppgang i 1998 ga samtidige økninger i bankinnskuddenes andel av totale fordringer. Husholdningene er altså ikke bare opptatt av sikkerhet, men også av avkastningen på sine midler. Den betydelige økningen i forsikringskravenes andel av fordringene, viser likevel at sikring av framtiden er vesentlig for husholdningene. Ca. 75 prosent av forsikringskravene utgjøres av tjenestepensjonsordninger.^.
I hele perioden 1986 til 1998 kommer mellom 30 og 50 prosent av formuesøkningen fra økte forsikringskrav, det vil si som et resultat av at husholdningene, og arbeidsgiverne på vegne av husholdningene, har tegnet ulike forsikringskontrakter. Sparing i form av bankinnskudd har også en jevn, men avtagende andel av den årlige formuesøkningen. I 1993 og 1997 var det spesielt lave innskuddsrenter med påfølgende små økninger i banksparingen, mens en økning i rentenivået i 1998 bidro til at om lag halvparten av formuesøkningen dette året kom i form av bankinnskudd. Verdipapirenes andel av formuesøkningen er den som varierer mest i hele perioden, og dette skyldes at verdipapirformuen kontinuerlig vil variere med kursutviklingen på verdipapirene.

Høy trygghetsfaktor

Vel en tredel av våre fordringer er altså plassert i bankinnskudd og vel en tredel i forsikringskrav. Ved utgangen av 1998 utgjorde dette 370 milliarder kroner i bankinnskudd (inkludert kontanter) og 370 milliarder i forsikringskrav. På samme tidspunkt hadde vi plassert vel 180 milliarder kroner i verdipapirer og andeler i verdipapirfond. Det betyr at vi legger mest vekt på trygge spareformer og sikring av inntekt ved alderdom og uførhet.
Totalt hadde husholdningene en finansformue på vel 1 000 milliarder kroner ved utgangen av 1998, mens det tilsvarende tallet for 1986 var 460 milliarder. Parallelt med dette har disponibel inntekt og realdisponibel inntekt (inntekt korrigert for prisstigning) ifølge nasjonalregnskapet økt.  Den andelen av disponibel inntekt som vi ikke forbruker til varer og tjenester (spareraten) har også vært positiv med unntak av årene 1985 til 1989. I 1986 og 1987 var spareraten nær 5 prosent negativ, mens den i 1998 var på over 6 prosent. Når spareraten er negativ betyr det enkelt sagt at vi bruker mer penger enn det vi tjener, og at vi lånefinansierer forbruket. Fra 1990 har husholdningene unnlatt å bruke hele sin disponible inntekt til konsum. Fram til 1993 hadde vi høyt nivå på utlånsrentene, og dette sammen med stor gjeldsbelastning medførte at en relativt stor del av inntekten gikk med til å betjene ulike lån. Fra 1993 ble rentenivået redusert, og ifølge inntekts- og formuesundersøkelsens tall ble gjennomsnittshusholdningens renteutgifter i prosent av samlet inntekt før skatt redusert fra 13 prosent i 1986 til 5 prosent i 1997.
Finansformuen har vært positiv i hele perioden med unntak av 1987 og 1988. At gjeldssiden i 1987 og 1988 oversteg fordringssiden må nok derfor hovedsakelig tilskrives generøse banker og sterk lånevilje i markedet. Ved utgangen av 1998 hadde husholdningene samlet en nettoformue på 285 milliarder kroner. Fordelt på antall husholdninger gir dette en gjennomsnittlig nettoformue på 143 000 kroner. Dette er nok en betraktning som de fleste vanlige lønnstakere ikke kjenner seg igjen i, da svært mange har høye boliglån og kanskje opptil et par hundretusen i studiegjeld. Årsaken til at kredittmarkedsstatistikken gir et helt annet bilde enn våre personlige betraktninger, er først og fremst oppfatningen og verdsettingen av forsikringskravene. Ifølge inntekts- og formuesundersøkelsen har da også gjennomsnittshusholdningen større gjeld enn fordringer i hele denne perioden. Ved utgangen av 1997 hadde vi en negativ nettoformue på 100 748 kroner..

Formue - men for hvem?

Gjennomsnittshusholdningen har altså ifølge formuesregnskapet negativ nettoformue, og først ved 55-årsalderen får vi større fordringer enn gjeld. Høyest netto finansformue har gruppen mellom 67 og 79 år, mens nyetablerte husholdninger har - ikke overraskende, atskillig høyere gjeld enn fordringer. Analyser som er foretatt i forbindelse med Utjamningsmeldinga viser at det har blitt noe større inntektsskiller i Norge i denne perioden. Andelen av samlet bruttoformue som tilhører de 10 prosent mest formuende her i landet har økt fra 51 prosent i 1986 til over 62 prosent i 1997. De med lavest formue har lite verdipapirer i forhold til de med høy formue. Høyere aksjekurser og økte kapitalinntekter fra verdipapirer vil dermed bidra til å øke skjevheten i fordelingen av formue og inntekt mellom husholdningene.

Figur 5: Figur 1: Husholdningenes brutto finansformue, etter spareform. Milliarder kr. Løpende priser

Figur 6: Figur 2: Endring i husholdningenes brutto finansformue, fordelt på spareform. Milliarder kr. Løpende priser

Figur 7: Figur 3: Husholdningenes netto finansformue. Milliarder kr. Løpende priser

Figur 8: Figur 4: Netto finansformue i husholdninger, etter hovedinntektstakers alder. 1997. Gjennomsnitt

Britt Justad
(Britt.Justad@ssb.no) er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for offentlige finanser og kredittmarkedsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 6, 1999