I distriktskommuner oppgir en av fire småbarnsmødre at de sjelden eller aldri benytter samme lege når de er syke. I øvrige kommuner er tallet en av ti. For foreldre med barn under 1 år finnes et tilsvarende mønster, der andelen som mangler et kontinuerlig helsetilbud varierer fra 31 til 70 prosent, avhengig av hvor de bor. En av grunnene til dette er at distriktene i større grad baserer legetjenesten på fast ansatte kommuneleger og turnuskandidater. Gjennomtrekken i disse stillingene er relativt stor, og brukerne får dermed mindre mulighet til å opparbeide seg fast tilknytning til en lege.
Andelen småbarnsmødre som mangler et kontinuerlig helsetilbud varierer mellom 4 og 40 prosent, avhengig av kommunens organisering av legetjenesten. De fleste som sjelden eller aldri benytter samme lege har ikke valgt dette selv. Mangel på kontinuitet er et resultat av at kommunale leger ofte bytter stilling.
Godt betalte leger blir værende i jobben
Privatpraktiserende leger i kommunehelsetjenesten har et høyere lønnsnivå enn
sine kolleger i offentlig sektor. Den gjennomsnittlige nettoinntekt for
privatpraktiserende leger var 540 000 kroner i 1992. Det guns-tige lønnsnivået
kan være noe av bakgrunnen til at privatpraktiserende leger sjeldnere bytter
stilling, og at brukerne dermed får et mer konti-nuerlig legetilbud. De som
har en fast lege er som regel mer fornøyd med tilbudet, og legen får på sin
side mer kunnskap om pasientene. Legen får også økt forståelse for de problem
den enkelte måtte ha.
Foreldre med høy utdanning bruker sjeldnere samme lege både når barna og de selv er syke. Dette kan skyldes at de høyt utdannede velger et mer spesialisert legetilbud enn andre.
Varierende tilbud til de kronisk syke
Resultatene viser at kvinner med kroniske lidelser eller hyppige symptomer på
somatiske eller psykiske lidelser, ikke har et mer kontinuerlig tilbud enn
andre. Funksjonshemmede barn har imidlertid et mer kontinuerlig tilbud, men
denne sammenhengen er av liten statistisk betydning
Datagrunnlag
Statistisk sentralbyrå mottar hvert år et spørreskjema fra alle kommuner med
opplysninger om omfanget av arbeid som nedlegges av ulike yrkesgrupper i
kommunehelsetjenestens virksomhetsområde. Disse opplysningene gir grunnlag for
å følge utviklingen over tid. Data om kommunene fra andre statistikkilder (om
f.eks. inntekt, dødelighet eller aldersammensetning) kob-les til opplysningene
om helsetilbud, og gir dermed grunnlag for å beskrive sammenhenger mellom
omfanget av helsetjenester og andre egenskaper ved kommunene.
Data om kommunenes organisering av legetjenesten er også koblet til individbaserte opplysninger om brukernes erfaringer med ulike kommunale tilbud. Dette datamaterialet ble samlet inn høsten 1994, og omfattet et nettoutvalg på 7 300 kvinner med små barn.