Statistikkgjennomgangen 1995 viser at Statistisk sentralbyrå har en bred dekning av de fleste viktige samfunnsområder, og med stort sett brukbar kvalitet. Endrede samfunnsforhold har imidlertid gjort det mer krevende å gi et dekkende bilde av strukturen og utviklingen i samfunnet.
Kvaliteten på den offisielle statistikken kan bli bedre. Det er lett å finne hull og mangler i statistikken, blant annet fordi kildene datafangsten baserer seg på er i rask endring. Det viser Statistikkgjennomgangen 1995 som Statistisk sentralbyrå har foretatt. For å gjøre statistikken bedre ønsker Statistisk sentralbyrå å gjennomføre flere tiltak innenfor de begrensede rammer SSB disponerer.
Viktige satsingsområder
For å få bedre statistikk, har Statistisk sentralbyrå prioritert flere
satsingsområder. Satsingene er foreslått innen områdene økonomisk statistikk,
demografisk og levekårsrelatert statistikk, statistikk om offentlig
forvaltning, miljø- og ressursstatistikk, samt internasjonal statistisk
samordning og standardisering.
Statistisk sentralbyrå har lagt til grunn for sin prioritering at:
- Den økonomiske statistikken og nasjonalregnskapet fortsatt skal være et fundament for utformingen av den økonomiske politikken og gi informasjon om struktur og utvikling av økonomien. Den skal også tjene som sentral markedsinformasjon for næringslivet.
- Demografisk og levekårsrelatert statistikk skal være av grunnleggende betydning for samfunnsforståelsen og for politikkutformingen knyttet til sosioøkonomiske forhold.
- Kravet til styringsinformasjon i offentlig forvaltning og innsikt i offentlig sektors ressursanvendelse, virkemåte og resultatoppnåelse ikke tilfredsstilles av statistikken på området i dag.
- Miljø- og ressursstatistikken skal videreutvikles i samsvar med den store betydningen disse forhold har for den langsiktige samfunnsutviklingen.
- Internasjonal statistisk samordning og standardisering må prioriteres fordi internasjonalisering av økonomien og økt sosial og kulturell integrering på tvers av landegrensene stiller stadig sterkere krav.
I Statistikkgjennomgangen 1995 står det videre at det må legges stor vekt på overgripende regnskapssystemer og at enkeltstatistikkene må tilrettelegges for dette formålet. Også den regionale dimensjon i statistikksystemet må videreutvikles. Dessuten må statistikkens bidrag til en opplyst samfunnsdebatt styrkes.
Økt satsing på registre
Om lag halvdelen av Statistisk sentralbyrås statistikker er basert på egen
datainnsamling, om lag en tredel er rent registerbasert og resten bygger på en
kombinasjon av register og spørreskjema. Økt bruk av administrative registre er
et satsingsområde for Statistisk sentralbyrå. Tre viktige fremstøt på
registersiden i årene fremover er etableringen av et boligregister og et
regnskapsregister, samt kvalitetssikring av Bedrifts- og foretaksregisteret.
Nasjonalregnskapet
Nasjonalregnskapet er rammen for den helhetlige økonomiske beskrivelsen av det
norske samfunn. Bedringen og videreutviklingen av nasjonalregnskapet
forutsetter at den økonomiske statistikken bygges ut både med hensyn til
dekningsgrad, representativitet og innhold. Dette er nærmere beskrevet i
delutredningen «Nasjonalregnskapets behov for ny og forbedret statistikk».
Husholdninger
Demografisk og levekårsrelatert statistikk er gjennomgående bra, men
husholdninger blir ikke fanget opp i statistikken via de tilgjengelige
registerkilder. Den løpende overvåkning er også svak i statistikken over
familier, barns og voksnes familiesituasjon og endringer i familiesituasjon. To
prosjekter vil imidlertid bidra til å redusere svakhetene. Dagens periodiske
opplegg for levekårsstatistikk blir erstattet av et nytt system med panel- og
temaroterende undersøkelser i løpet av 1996 og 1997. I tillegg vil Folke- og
boligtellingen 2000 og
etableringen av et boligregister bidra til en bedre
statistikk på dette området.
Statistikk for offentlig sektor
Det er et meget stort behov for velutviklet statistikk for offentlig sektor, og
det er satt i gang arbeid for å gi et forbedret produkt. Nasjonalregnskapet gir
en ramme, som tross mangler er velegnet for statistiske beskrivelser av den
offentlige sektor. For å få flere detaljer kan eventuelt satellittregnskap
videreutvikles. Det vil dessuten være en nødvendig forbedring av datagrunnlaget
å knytte bedre forbindelser fra den offentlige regnskapsstatistikk til de ulike
typer tjenestestatistikk og virksomhetsstatistikk.
Økt satsing på miljø- og ressursstatistikk
Statistisk sentralbyrå har i dag som oppgave å produsere statistikk som viser
sammenhenger mellom miljøpåvirkning, miljøtilstanden og miljøtiltak. I
videreutviklingen av miljø- og ressursstatistikken vil det særlig bli lagt vekt
på områder hvor Statistisk sentralbyrå har fortrinn gjennom tilgang til annen
primærstatistikk. Dette gjelder videreutvikling av energiregnskap,
utslippsberegninger, avløp, avfall, miljøindikatorer og miljøvernkostnader.
Lettere tilgjengelig statistikk
Det er et hovedinntrykk at deler av statistikken er vanskelig tilgjengelig og
dermed for lite brukt, selv om det ikke er gjort egne undersøkelser om dette.
Spesielt synes næringslivet i for liten grad å bruke statistikk fra Statistisk
sentralbyrå. En av grunnene til dette kan være at det er vanskelig å få
oversikt over hva som tilbys. Statistisk sentralbyrå må prioritere dette
arbeidet, og da speisellt med tanke på å gjøre statistikk som går på tvers av
emneområder lettere tilgjengelig.
Økonomisk ramme for økt
satsing
En oppsummering av de forslag som er fremmet i Statistikkgjennomgangen 1995,
viser at behovet for økte budsjettrammer vil komme på omtrent 11, 4 millioner
kroner. I tillegg kommer egne budsjetter for Folke- og boligtellingen 2000,
Landbrukstellingen 1999 og utgifter til EØS-samarbeidet.
Statistikkgjennomgangen 1995 påpeker følgende gjennomgående forhold som kan forbedres ved den offisielle statistikken:
- Dekningsgraden er for dårlig på enkelte områder og målemetodene lite utviklet.
- Aktualiteten svikter i enkelte årsstatistikker.
- Tilgjengeligheten av statistikken er brukbar, men sammenstillingen i referansedatabaser og beredskap når det gjelder tilbakegående statistikk på tvers av emneområder er for dårlig.
- Sammenhengen i statistikken er tilfredsstillende for økonomisk statistikk og på ressurs- og miljøområdet, mens det er betydelige mangler i personstatistikken.
- Kunnskap om statistikkens pålitelighet er begrenset.
- Oppgavebyrden er alt i alt forholdsvis beskjeden, men problematisk overfor enkelte grupper av oppgavegivere.
- Dokumentasjon av data, metoder, rutiner og standarder er et svakt punkt i norsk statistikk.