Statistisk sentralbyrå påpeker at forslaget om forhøyet minstekrav til aksjekapital til 200 000 kroner vil kunne gi færre nye aksjeselskaper, og en eventuell økning av andre selskapstyper. Konkursstatistikken viser at om lag 55 prosent av de konkursrammede foretakene hadde 50 000 kroner i aksjekapital og hele 81-84 prosent hadde 200 000 kroner eller mindre i aksjekapital i 1994 og 1995. Det foreslås også å indeksregulere minstekravet.
Statistikk om aksjeselskaper er viktig for nasjonalregnskapet og økonomisk statistikk for øvrig, og aksjeloven påvirker mulighetene for datafangst og gir dermed føringer for utviklingen av statistikken.
Statistisk sentralbyrå påpeker i uttalelsen at selskaper som ikke omfattes av lovene, vil kunne falle utenfor statistikken, og at SSB derfor ønsker at flest mulig selskapstyper reguleres innenfor samme lovverk.
Kravene til registrering i Verdipapirsentralen og Foretaksregistret er viktig for datafangstmulighetene. Statistisk sentralbyrå støtter lovens krav om at transaksjoner innen konsern skal bygge på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper siden dette vil gi et riktig bilde av foretakenes økonomiske stilling.
Samtidig påpekes Statistisk sentralbyrås behov for tilgang til aksjebøkene også for aksjeselskaper, siden det bare er allmennaksjeselskapene som vil bli registrert i Verdipapirsentralen. Statistisk sentralbyrå har behov for disse opplysningene til statistikkformål, og foreslår at disse blir løpende registrert i Foretaksregistret i Brønnøysund.