Totalt leverte husholdningene 1,26 millioner tonn avfall i fjor. Av dette ble 230 tusen tonn eller 18 prosent levert videre til materialgjenvinning. Det betyr at hver innbygger i gjennomsnitt leverte ett kilo avfall til materialgjenvinning per uke. Tilsvarende tall for 1992 var 9 prosent og 0,4 kilo avfall per uke. Selv om en stadig større andel av husholdningsavfallet går til gjenvinning, økte likevel mengden avfall som ikke går til gjenvinning med 9 kilo per innbygger fra 1992 til 1995.
Hver innbygger i Norge leverte i gjennomsnitt 289 kilo husholdningsavfall til den kommunale renovasjonsordningen i fjor. Det er 36 kilo mer enn i 1992, da Statistisk sentralbyrå gjennomførte forrige fullstendige undersøkelse. 52 kilo per innbygger ble levert til materialgjenvinning. Det er 31 kilo mer enn i 1992.
Kildesortering viktig
Om lag halvparten av husholdningsavfallet som ble levert til gjenvinning, ble
samlet inn der avfallet oppstod (kildesortering med hentesystem). Resten ble
samlet inn fra containere plassert i nabolaget eller fra avfallsanlegget. For
papir, papp og kartong var det en større andel, om lag tre fjerdedeler, som ble
samlet inn der det oppstod.
Det var ved utgangen av 1995 innført en eller annen form for kildesortering med hentesystem i 234 av landets 435 kommuner. I overkant av 1 million husholdninger eller vel halvparten av befolkningen var omfattet av ordningene. Papir og papp ble kildesortert i alle disse kommunene. I tillegg hadde 69 av kommunene innført kildesortering av drikkekartong, 50 hadde kildesortering av mat- og bioavfall og 33 av glass.
Mer papir til gjenvinning
Av 230 tusen tonn husholdningsavfall som ble sendt til gjenvinning, utgjorde
papir, papp og kartong 57 prosent, park- og hageavfall 12 prosent, mens jern og
metall utgjorde 9 prosent og glass 7 prosent. I 1992 var det papir/papp og
glass som var de vanligste materialene til gjenvinning, og de utgjorde da
henholdsvis 66 prosent og 13 prosent. Mengde papir, papp og kartong til
gjenvinning er mer enn fordoblet siden 1992, og gjenvinning av glass har økt
med 36 prosent.
Materialgjenvinningen av plast er fortsatt forsvinnende liten. I 1995 gikk 1054 tonn til gjenvinning. Det tilsvarer 0,5 prosent av det husholdningsavfallet som gikk til gjenvinning.
Den kommunale renovasjonsordningen tar også hånd om en del av det avfallet som næringslivet produserer. I 1995 utgjorde dette 1,46 millioner tonn avfall, en økning på 330 tusen tonn siden 1992. Ser vi på den totale avfallsmengden som tas hånd om i de kommunale ordningene, økte den med 500 tusen tonn og utgjorde 2,72 millioner tonn i fjor.
Mye havner på fyllinga
Mesteparten av det kommunale avfallet blir fortsatt lagt på fylling, selv om
tendensen er økning i materialgjenvinning og mindre til deponering/forbrenning.
I 1992 ble 73 prosent lagt direkte på fylling, 18 prosent ble brent, 8 prosent
ble levert til materialgjenvinning og i underkant av 1 prosent ble biologisk
behandlet. Tilsvarende tall for 1995 er 68 prosent direkte på fylling, 18
prosent forbrent, 13 prosent levert til materialgjenvinning og i overkant av 1
prosent ble biologisk behandlet. Restmengder fra forbrenning er da regnet med
to ganger etter som de etter forbrenning blir lagt på fylling. Aske/slagg
utgjorde om lag 97 000 tonn i 1995.
Om statistikken
Kommunalt avfall omfatter:
- Husholdningsavfall og næringsavfall levert til kommunalt avfallsanlegg.
- Husholdningsavfall levert til materialgjenvinning
- Næringsavfall levert til materialgjenvinning gjennom kommunalt avfallsanlegg.
- Næringsavfall som kommunen/interkommunalt samarbeidsorgan har tatt ansvaret for å levere til materialgjenvinning.
Husholdningsavfall består blant annet av matrester, emballasje og papir, og i tillegg kasserte møbler og hageavfall.
Næringsavfall inkluderer både forbruksavfall og produksjonsavfall
Dette er fjerde året på rad at Statistisk sentralbyrå presenterer statistikk over kommunalt avfall. For 1992 og 1995 har dette vært gjennomført gjennom en skjemabasert telling i samtlige av landets kommuner og avfallsanlegg. For 1993 og 1994 ble det holdt utvalgstelling i 47 kommuner, og totaltall for landet ble beregnet på bakgrunn av dette utvalget.
Figur 3: Husholdningsavfall til materialgjenvinning, etter sorteringsmetode. Prosent. 1995
Figur 4: Kommunalt avfall etter behandlingsmåte. Prosent. 1995
Figur 5: Kommunalt avfall i alt. 1980, 1985, 1992 og 1995. Mill. tonn