![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Initiativet til å etablere standarden bygger på troen på at aktuell og dekkende statistikk og åpenhet om statistikkproduksjonen indirekte vil bidra til et bedre fundament for makroøkonomisk politikk og bedre fungerende internasjonale finansmarkeder. Interessen for en slik database er utløst av Mexicokrisen i 1994. Standarden omfatter data som støtter opp under analyse og beslutninger i finansmarkedene og er i særlig grad beregnet for land som ønsker tilgang til de internasjonale finansmarkedene.
Standarden - som kalles Special Data Dissemination Standard (SDDS) - stiller krav til 18 statistikkategorier innen fire hovedgrupper: real sector, fiscal sector, financial sector og external sector. Første hovedgruppe omfatter nasjonalregnskapet, produksjonsindeksen, konjunkturbarometeret, arbeidsmarkedsdata (sysselsetting, arbeidsløshet, lønn) og priser (konsumpriser, produsentpriser). Andre hovedgruppe omfatter transaksjoner for offentlig forvaltning og for statsforvaltningen samt statsgjelden. Tredje hovedgruppe omfatter analytiske regnskapsdata for bankene og for sentralbanken samt renter og aksjekurser. Den siste hovedgruppen omfatter utenriksregnskap, internasjonale reserver, utenrikshandelen, internasjonale investeringer og valutakurser. Befolkningsdata er også tatt med, spesielt med tanke på å utlede tall per capita (per innbygger).
De krav som stilles gjelder dekning, hyppighet og aktualitet, med obligatoriske krav og oppfordringer til frivillig publisering noe utover dette. Kravene er såpass strenge at Norge i dag bokstavelig talt bare oppfyller 10 av 18 krav, men på ytterligere fire datakategorier vil vi kunne oppfylle kravene i løpet av noen måneder. Standarden har imidlertid innebygd noe fleksibilitet, dvs. for inntil to datakategorier (utenom nasjonalregnskap, utenriksregnskap og internasjonale reserver) kan hyppighet og/eller aktualitet være dårligere enn standardens krav til enkeltkategoriene. På kort sikt behøver heller ikke landene oppfylle kravene til statistikk om utenlandske investeringer, som betraktes som et utbyggingsområde.
For Norge er det spesielt datakategoriene for offentlig forvaltning og statsforvaltningen som byr på problemer, slik som årsregnskapstall, inklusive tall for finansiering, innen seks måneder for offentlig forvaltning, og ikke minst månedstall for statsforvaltningens inntekter og utgifter mv. innen en måned. Det blir derfor en utfordring for SSB og Finansdepartementet å få til forbedringer for hovedgruppen fiscal sector, hvor det også stilles krav om at kvartalstall for statsgjelden skal foreligge innen et kvartal. Overgangsperioden for SDDS løper ut 1998, som er tidspunktet for å avgjøre om Norge må gjøre bruk av fleksibilitetsopsjonen på en eller to av disse statistikkategoriene. Et annet krav som også innebærer en utfordring for oss - om enn i langt mindre grad - er krav til utgivelse av kalendere for når statistikken frigis både på kvartalsbasis og på kort sikt når tiden for utgivelse nærmer seg. En slik oversikt vil vi utarbeide fra og med 1997. På denne måten skulle viktige brukerhensyn være ivaretatt.
Oppfyllingen av SDDS-kravene vil bedre aktualiteten for norske data for flere statistikkategorier i løpet av kort tid, og forhåpentligvis ytterligere i løpet av 1998. Statistikkbrukere vil generelt sett kunne få lettere tilgang til mer dekkende, hyppig og aktuell statistikk fra landene som slutter seg til standarden.