[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 43, 1996

Svak nedgang i ledigheten blant innvandrere


Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere er fortsatt høy. I mai 1996 var 11,8 prosent av innvandrerne i arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige, mot 12,3 prosent ved samme tidspunkt i fjor. I samme periode falt ledighetsprosenten for hele befolkningen fra 4,4 til 4,0 prosent. Størst nedgang i arbeidsledigheten har det vært blant ikke-vestlige innvandrere bosatt i Oslo og Akershus.

I mai 1996 var det registrert 11 200 arbeidsledige innvandrere. Antallet ledige er omtrent uendret i forhold til samme tidspunkt året før, men holdes flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia for øvrig utenfor, har det vært en reduksjon på om lag 400 personer. Statistikken omfatter førstegenerasjonsinnvandrere.

Flere ledige innvandrerkvinner
Totalt 12,8 prosent av de mannlige innvandrerne i arbeidsstyrken (sysselsatte og ledige) var registrert som helt arbeidsledige i mai i år, mot 13,9 prosent ved samme tidspunkt i fjor. Størst nedgang har det vært blant menn fra Afrika og Asia. For menn i befolkningen generelt falt ledigheten fra 4,6 til 4,2 prosent. Blant innvandrerkvinnene økte ledigheten fra 10,2 til 10,4 prosent siste året. For kvinner i totalbefolkningen viste tallene derimot en nedgang fra 4,2 til 3,8 prosent. Veksten blant innvandrerkvinnene skyldes hovedsakelig en økning i tallet på registrerte arbeidsledige kvinner fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia for øvrig.

Hver femte tiltaksdeltaker er en innvandrer
Mens det totale antallet personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak gikk ned fra 48 000 til 39 700 i løpet av det siste året, var antallet innvandrere på tiltak omtrent uendret. Totalt var det registrert nesten 7 800 innvandrere på tiltak i mai 1996. Det var likevel en nedgang i antallet tiltaksdeltakere innenfor de fleste innvandrergrupper, med unntak av innvandrere fra Øst-Europa. I hovedsak er dette flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia for øvrig som går på ulike tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet.

Størst nedgang blant ikke-vestlige innvandrere
Det siste året har nedgangen i tallet på arbeidsledige ikke-vestlige innvand-rere vært prosentvis størst for dem som er bosatt i Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo. Størst økning i ledigheten har det vært blant ikke-vestlige innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag, Finnmark, Aust-Agder og Østfold. For de andre fylkene har det bare vært mindre endringer.

På landsbasis var 16,3 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i alderen 16-74 år registrert enten som ledig eller på tiltak i mai 1996. Disse tallene må ikke forveksles med tallene som beskriver arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken.

Høyest andel ikke-vestlige innvandrere som enten er registrert som ledig eller på tiltak var det i Vest-Agder, Hedmark, Telemark og Østfold. Mer enn hver femte ikke-vestlig innvandrer i disse fylkene var enten registrert som ledig eller på tiltak ved utgangen av mai 1996. Lavest andel finner vi blant ikke-vestlige innvandrere som er bosatt i Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo.

Om statistikken
Innvandrere er i denne statistikken personer (16-74 år) som er født i utlandet av utenlandske foreldre. Ikke-vestlige innvandrere omfatter personer fra Øst-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Arbeidsledighets- og tiltakstallene bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over arbeidssøkere ved arbeidskontorene.

[Figur 2]

Figur 2: Ikke-vestlige innvandrere1 i alderen 16-74 år som er registrert enten som ledig eller på tiltak i prosent av personer i alt, etter bostedsfylke. Utgangen av mai 1996


Ny statistikk

Arbeidsledighet blant innvandrere, 2. kv. 1996.
Statistikken utgis fire ganger årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Jan Erik Sivertsen, tlf. 21 09 47 82, e-post: jsi@ssb.no eller Morten Kjelsrud, tlf. 21 09 47 73, e-post: mok@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 43, 1996