Barnevernstjenesten, 1995:

Barnevernet fortsatt organisert innen sosialkontoret

---

I en av fire kommuner var det ikke opprettet egne stillinger for barnevernsarbeid ved utgangen av 1995. Det er først og fremst småkommuner med under 5000 innbyggere som ikke har øremerkede stillinger for barnevern.

---

Organiseringen innen sosialkontorene er imidlertid forskjellig ettersom 120 kommuner, eller 23 prosent, har organisert barnevernstjenesten innen sosialkontoret som en egen gruppe med barnevernsleder. 191 kommuner, eller 37 prosent, har øremerkede stillinger, men ikke egen gruppe eller gruppeleder.

Få prøver alternativ organisering
Bare 22 kommuner hadde organisert barnevernet i en egen barne- og ungdomsetat/oppvekstetat ved siste årsskifte. Det er tre flere kommuner enn året før. De fleste med alternativ organisering i oppvekstetat finner vi i Sør-Trøndelag. I dette fylket var tre av ti barnevernskontor organisert utenfor sosialkontoret. 26 kommuner hadde organisert barnevernet som eget kontor under helse- og sosialetaten. Denne organisasjonsformen finner vi i 13 av landets fylker, og i Akershus var hver sjette barnevernstjeneste organisert slik.

I de små kommunene, med under 5000 innbyggere, oppgav 96 prosent at barnevernet var organisert på den tradisjonelle måten, det vil si innen sosialkontoret. Tilsvarende andel i store kommuner, med over 50 000 innbyggere, var til sammenligning 69 prosent.

Møter med helsestasjon, PPT og skole
Helsestasjon eller skolehelsetjeneste framstår som den instans som barnevernet oftest har et fast strukturert samarbeid med. Seks av ti kontorer oppgav at de hadde faste møter med denne del av hjelpeapparatet i klientsaker, og to av tre i generelle saker. Deretter følger pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) og skole som halvparten av kontorene oppgav at de har faste møter med. Vel fire av ti oppgir faste avtalte møter med barnehagene, og tre av ti med barne- og ungdomspsykiatri. Bare ett av ti barnevernskontor oppgav faste møter med politiet.

Om statistikken
Organisering og samarbeidsformer i barnevernstjenesten bygger på årsmelding for sosialtjenesten og barnevernstjenesten. Statistikken omfatter totalt 519 kommuner/bydeler/distrikt. Enhet i statistikken er det enkelte barnevernskontor fordi en kommunal barnevernstjeneste kan bestå av flere barnevernskontor med ulik organisering. Hvis flere kontor i samme kommune kan disse samarbeide med forskjellige instanser i klientsaker og generelle saker.

Figur 3: Organisering av barnevernstjenesten. Prosent. 1995

Ny statistikk

Barnevernstjenesten, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon: Trygve Kalve, tlf. 21 09 46 49, e-post: tak@ssb.no og Johanna Sørøy, tlf. 21 09 46 41, e-post: jsr@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 43, 1996