Det var i 1995 registrert 164 barnevernsinstitusjoner med til sammen 1406 plasser. Institusjonene fordelte seg på 24 barnehjem, 62 ungdomshjem, 14 kombinerte barne- og ungdomshjem, 12 institusjoner for foreldre og barn, såkalte mødrehjem, 15 bo- og arbeidskollektiv, 23 akutt- og utredningsinstitusjoner og 14 andre institusjoner for barn og ungdom. Barnehjem og ungdomshjem utgjør 61 prosent av alle barnevernsinstitusjonene. Mange av disse institusjonene disponerer i dag akuttplasser i tillegg til de mer langvarige plasseringene i barnevernet.
Brutto driftsutgifter for de 164 barnevernsinstitusjonene registrert i 1995 var på 975 millioner kroner. En institusjonsplass kostet i gjennomsnitt 705 000 kroner i fjor.
Flest offentlige
Nær to av tre barnevernsinstitusjoner eies og drives av det offentlige, og åtte
av ti av disse har fylkeskommunene ansvar for. Den resterende delen av
institusjonene - 36 prosent - eies av private, organisasjoner og stiftelser.
Vel halvparten av barnehjemmene, og seks av ti ungdomshjem er fylkeskommunale
institusjoner. Når det gjelder bo- og arbeidskollektivene er det bare 13
prosent som eies og drives av det offentlige, resten er privateide. Av
mødrehjemmene er mer enn halvparten eid av private organisasjoner.
Det var i alt registrert 1 209 beboere i barnevernsinstitusjoner per 15. januar 1996. Som året før var det en liten overvekt av gutter, med 54 prosent. I barne- og ungdomshjemmene utgjorde guttene 56 prosent av beboerne. I bo- og arbeidskollektivene var det flest jenter, med 63 prosent.
Aldersgruppen 14-17 år er fortsatt den største og utgjorde vel halvparten av beboerne i barnevernsinstitusjonene. 20 prosent tilhørte aldersgruppen 7-13 år, 16 prosent var under 7 år.
Av dem som hadde plass i barnevernsinstitusjoner i januar 1996, hadde 61prosent bodd der i under ett år, og 80 prosent i under to år.
Geografiske forskjeller
Et mål på dekningsgrad kan være å se antall plasser i forhold til antall barn
under 18 år i de enkelte fylkene. Dette målet er imidlertid problematisk, siden
et fylke kan kjøpe institusjonsplasser i andre fylker uten at dette alltid vil
framgå av registreringen. For landet under ett var dekningsgraden i 1995, som
året før, 14 plasser per 10000 barn under 18 år. Oslo har en langt bedre
dekning enn de andre fylkene, med 32 plasser per 10000 barn under 18 år.
I Oppland og Nord-Trøndelag er dekningen 20 plasser. Sogn og Fjordane har
dårligst dekning av institusjonsplasser, med sju plasser per 10 000 barn under
18 år. Tre fylker, Akershus, Møre og Romsdal og Nordland, ligger også lavt med
bare åtte plasser per 10 000 barn.
Mange ufaglærte
Det ble i alt utført 2442 årsverk ved de 164 barnevernsinstitusjonene i
1995. Barnevernspedagogene utgjorde den største gruppen av fagfolk med 23
prosent av årsverkene. Lærere og førskolelærere stod til sammenligning bak 11
prosent av årsverkene i barnevernsinstitusjonene. 28 prosent av årsverkene ble
utført av ufaglært personell.
Av de 164 institusjonene som var i bruk i 1995, manglet det økonomiopplysninger fra tre. I beregningene inngår derfor 161 institusjoner som til sammen hadde 1 383 plasser. Brutto driftsutgifter for disse var i alt på 975millioner kroner. I 1995 kostet en barnevernsinstitusjonsplass i gjennomsnitt 705000 kroner per år. Kostnadene per institusjonsplass varierer mye. Mødrehjem var billigst med et gjennomsnitt på 361000 kroner per år. En plass i barne- og ungdomshjem og i bo- og arbeidskollektiv, kostet til sammenligning henholdsvis 677000 og 639000 kroner per år. Plassene i akutt- og utredningsinstitusjonene og i gruppen andre institusjoner var de dyreste. Disse kostet henholdsvis 1 086 000 og 716 000 kroner per år.
Om statistikken
Statistikken over institusjoner for barn og ungdom omfatter nå det vi med en
fellesbetegnelse kan kalle barnevernsinstitusjoner. Registeret over
institusjoner for barn og ungdom blir hvert år ajourført i samarbeid med
fylkeskommunene. Fosterhjemplasseringer etter lov om barnevernstjenester
[[section]]4-24 og [[section]]4-26 inngår ikke i statistikken. Det manglet i
1995 oppgave fra én institusjon, og for denne er det brukt 1994-tall.
Med «eieform» menes eier av bygningen/institusjonen. Privateide institusjoner med offentlig driftstilskudd regnes som private.
Figur 1: Barnevernsinstitusjonsplasser per 10 000 barn 0-17 år. Fylke. 1994 og 1995