Mindre sosialhjelp til ektepar enn enslige

---

Ektepar mottar forholdsvis mindre i sosialhjelp enn enslige sosialhjelpmottakere. Enslige sosialhjelpmottakere uten egeninntekt fikk utbetalt omtrent det samme beløp per måned som enslige minstepensjonister i 1995. Ektepar på sosialhjelp uten registrert egeninntekt mottok per måned om lag 24 prosent mindre enn et minstepensjonistektepar. Veiledende sosialhjelpsatser for enslige lå i fjor i gjennomsnitt litt under 70 prosent av folketrygdens minsteytelse. For ektepar lå satsen på snaut 60 prosent av folketrygdens minsteytelse til ektepar.

---

Denne forskjellen i kompensasjonsgrad mellom enslige og ektepar i veiledende sosialhjelpsats til livsopphold, forsterkes om vi ser på hva klientene faktisk mottok i sosialhjelp i fjor. Siden blant annet boutgifter i de fleste kommuner ikke inngår i livsoppholdssatsen, mottar klientene mer i sosialhjelp enn hva veiledende norm skulle tilsi. Enslige klienter uten andre inntekter enn sosialhjelp fikk gjennomsnittlig utbetalt 5 265 kroner per måned. Dette var på linje med minsteytelsen i folketrygden i 1995.

Ektepar uten andre inntekter enn sosialhjelp mottok i gjennomsnitt 6 780 kroner per måned. Dette var om lag 2 100 kroner mindre enn minsteytelsen til ektepar i folketrygden samme år.

Det er vanskelig å svare på hvorfor både vedtatte sosialhjelpsatser og reelle utbetalinger av sosialhjelp faller så forskjellig ut for enslige og ektepar i forhold til ytelsesnivået i folketrygden. Når det gjelder utbetalingsnivået kan det være snakk om faktiske ulikheter i utgifter og behov. Det foreliggende datamaterialet kan ikke gi svar på om det er tilfellet. Det er derimot vanskeligere å forklare hvorfor kommunene, i sine vedtatte sosialhjelpnormer, lar nivået for ektepar ligge 10prosent lavere enn for enslige, sett i forhold til ytelsene i folketrygden.

Utgifter til livsopphold
Hva som defineres som utgifter til livsopphold er forskjellig i kommunene. Bare utgifter til dagligvarer dekkes i alle kommuner. Tendensen fra 1992 til 1995 er likevel at det er en stadig større andel av kommunene som rapporterer at alle slags utgifter utenom boutgifter inngår i satsen. Det er derimot stadig færre kommuner som dekker utgifter til strøm og husleie gjennom livsoppholdssatsen. I 1995 var det 8 prosent av kommunene som dekket strøm i satsen, mot 12 prosent i 1992. Kun 3 prosent dekket husleie mot 9 prosent i 1992.

Økt sosialhjelpytelse
Sammenlikner vi sosialhjelpytelser til enslige og ektepar over tid, lå i 1995 ytelsen til ektepar med sosialhjelp som eneste inntektskilde om lag på samme nivå som i 1992. Sett i forhold til foregående år hadde ytelsen økt med i underkant av 3 prosent. For enslige hadde det i samme periode vært en svak økning i forhold til 1992, mens økningen i forhold til 1994 var den samme som for ektepar.

Om statistikken
Opplysninger om kommunenes veiledende sosialhjelpsatser for hjelp til livsopphold, innhentes årlig i et eget skjema. Denne meldingen bygger på registrerte sosialhjelpsatser ved utgangen av 1995.

Opplysningene om faktisk utbetalt sosialhjelp i kommunene er hentet fra den individbaserte sosialhjelpstatistikken for 1995. Beregningene av gjennomsnittlig sosialhjelpytelse per måned har tatt utgangspunkt i sosialhjelpmottakere som var uten registrert inntekt første gang de mottok sosialhjelp i 1995, og som på dette tidspunktet derfor hadde sosialhjelp som eneste inntektskilde. Dette var i overkant av 35 000 klienter i 1995. Sosialhjelp til utenlandske statsborgere, deriblant flyktninger som mottar sosialhjelp i forbindelse med bosetting og etablering i kommunene, er holdt utenfor.

Figur 2: Folketrygdens minsteytelser, gjen-nomsnittlig sosialhjelpsatser og gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp per måned. Enslig og ektepar. 1995

Ny statistikk

Økonomisk sosialhjelp, 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Åne Osmunddalen, tlf. 21 09 47 88, e-post: aos@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 45, 1996