I 1995 ble det registrert 11,7 skilsmisser per 1 000 bestående ekteskap. Med unntak av året 1986 er det første gang dette forholdstallet avtar, etter at skilsmissetallene tok til å øke fra midt i 1960-årene. I toppårene 1993 og 1994 var forholdstallet henholdsvis 12,1 og 12,2. I 1986 var det 8,6 skilsmisser per 1 000 ekteskap.
I 1995 ble 10 400 par skilt og 12 100 separert. Dette er 600 færre skilsmisser enn i 1993 og 1994, men litt flere separasjoner. Sett i forhold til gifte og separerte i befolkningen var det færre skilsmisser i de fleste aldersgrupper over 25 år.
Færre skilsmisser i alderen
25-50 år
For gifte og separerte mellom 25 og 50 år er det fra 1994 til 1995 en nedgang i
skilsmissehyppigheten, bortsett fra for menn i alderen 30-34 år. Blant menn og
kvinner under 25 år var det en svak økning.
Ut fra skilsmissemønsteret i 1995 er det beregnet at 47 prosent av ekteskapene kan komme til å ende i skilsmisse. Året før gav tilsvarende beregning 48 prosent.
Ekteskapene som ble oppløst ved skilsmisse i 1995 hadde vart 13,4 år i gjennomsnitt. Hvert sjette ekteskap hadde vart kortere enn 5 år, mens hvert fjerde hadde vart over 20 år.
16 700 barn berørt
Nesten fire av fem som skilte seg i 1995 hadde barn. De fleste par, seks av ti,
som skilte seg hadde ett eller to barn. Hvert femte par hadde ikke barn, og 4
prosent hadde mer enn tre barn. I alt var 16 700 barn berørt av skilsmisse i
fjor. Av disse var 10 700 under 18 år. I tillegg til disse barna kommer barn i
oppløste samboerforhold, noe det ikke finnes statistikk over.
I tillegg til at 10 400 ekteskap ble oppløst ved skilsmisse i 1995 ble 17 700 ekteskap oppløst ved at en av partene døde. Dette gjelder i hovedsak eldre personer.
Om statistikken
Statistikken over skilsmisser gir ikke et fullgodt bilde av samlivsbrudd i
Norge, da tallene ikke dekker oppløsning av samboerforhold. Det finnes ikke
tilfredsstillende datagrunnlag på dette området.
Figur 1: Skilsmisser per 1 000 bestående ekteskap. Fylke. 1995
Figur 2: Skilsmisser og separasjoner