I 1995 mottok barnevernet i gjennomsnitt 16 meldinger per 1 000 barn under 18 år. Høyest andel hadde Finnmark, Vestfold og Nordland med henholdsvis 22, 21 og 20 meldinger per 1 000 barn. Også Østfold, Telemark og Oslo ligger klart over landsgjennomsnittet. Andelen var lavest i Sogn og Fjordane og Oppland med henholdsvis 11 og 12 meldinger per 1 000 barn.
Barnevernet fikk i 1995 melding om 16 700 barn som trengte hjelp. Omtrent hver femte henvendelse gjaldt omsorgssvikt eller mishandling. En like stor andel gjaldt atferdsavvik hos barnet. For de resterende var «forholdene i hjemmet, særlige behov» og «annet» krysset av for å beskrive saksinnholdet i meldingene. 87 prosent av sakene ble avsluttet innen én uke.
I 20 prosent av meldingene var omsorgssvikt eller mishandling krysset av som grunn for meldingen til barnevernet. En tilsvarende andel gjaldt også atferdsavvik hos barnet. For 42 prosent av meldingene var det kategorien «forholdene i hjemmet, særlige behov» som var krysset av som meldingens saksinnhold. 26 prosent oppgav «annet». For 4 prosent mangler vi opplysninger om årsak til meldingen.
Sett i forhold til antall barn i befolkningen kom det flest meldinger på ungdom mellom 14 og 17 år (17 per 1 000 barn i denne aldersgruppen). Det ble registrert færrest meldinger på de aller yngste, de mellom 0-2 år. For denne aldersgruppen var det 11 meldinger per 1 000 barn. For aldersgruppene 3 til 6 år og 7 til 13 år var det til sammenligning 13 meldinger per 1 000 barn. Det kom, som de siste år, flere meldinger på gutter enn jenter. Andelene var her henholdsvis 18 og 15 meldinger per 1 000 barn.
Sju av ti meldinger fra hjelpeapparatet
Barnets nærmiljø, det vil si naboer, mor eller far, barnet sjøl eller familie
for øvrig, stod for en av tre meldinger til barnevernet. Resten av meldingene
kom fra en rekke ulike instanser i det offentlige hjelpeapparatet. Av de
meldingene som kan knyttes til barnets nærmiljø eller det sosiale nettverk,
stod foreldrene for 70 prosent og barnet sjøl stod for 7 prosent av meldingene.
Av samtlige meldinger til barnevernstjenesten i 1995 stod barnet selv bak 2
prosent av henvendelsene. Naboer stod til sammenligning bak 4 prosent av alle
meldingene.
Av de offentlige instansene var det barnevernvakt , skole og politi/lensmann som stod bak flest meldinger om barn som trengte hjelp. Helsestasjon og barnehage var krysset av som meldingsinstans i henholdsvis 6 og 3 prosent av meldingene. Statistikken over hvilke offentlige instanser som melder saker til barnevernet viser en tilnærmet lik fordeling som den vi fant forrige år. Med andre ord et bilde preget av stabilitet.
Åtte av ti meldinger blir undersøkelsessak
Barnevernet gjennomgikk 16 400 meldinger i 1995. I 81 prosent av tilfellene
ble det bestemt at saken skulle undersøkes videre. 17 prosent av meldingene ble
henlagt, og for 1 prosent av de gjennomgåtte meldingene mangler vi
konklusjon.
Det er her store fylkesvise variasjoner. I Sogn og Fjordane, som ligger lavt med hensyn til antall meldinger per 1 000 barn under 18 år, endte 92 prosent av de gjennomgåtte meldingene som undersøkelsessak. I Vestfold som lå høyt med hensyn til antall meldinger sett i forhold til antall barn, gikk bare 68 prosent av meldingene videre til undersøkelsessak. Riktignok mangler vi her konklusjon for 12 prosent av de gjennomgåtte meldingene. Vest-Agder ligger lavt både med hensyn til antall meldinger per 1 000 barn og andelen av gjennomgåtte meldinger som går til undersøkelsessak.
Nær ni av ti behandlet innen én uke
Av de 16400 meldingene hvor gjennomgang ble avsluttet i 1995, ble 87
prosent avsluttet innenfor fristen på én uke. Ytterligere 6 prosent av
meldingene var gjennomgått og avsluttet innen to uker, og for 1 prosent av
meldingene var den registrerte behandlingstiden på over tre måneder. For
2prosent av meldingene mangler vi opplysninger om behandlingstid. Den
gjennomsnittlige behandlingstid i 1995 var sju dager.
Om statistikken
En melding til barnevernet er en skriftlig eller muntlig henvendelse om et
identifiserbart barn hvor det er rimelig grunn til å anta at det foreligger
forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lov om barnevernstjenester (jf.
BVL [[section]]4-2). Loven pålegger barnevernstjenesten å gjennomgå alle
meldinger innen én uke og vurdere om meldingen skal følges opp med
undersøkelser etter BVL [[section]] 4-3.
En melding kan være begrunnet i «omsorgssvikt/mishandling», «forholdene i hjemmet, særlige behov», «atferdsavvik hos barnet» og «annet». Flere grunner kan krysses av. En melding kan komme samtidig fra flere instanser. Antall meldingsinstanser er dermed noe høyere enn antall meldinger.
Figur 4: Meldinger etter meldingsinstans. Prosent. 1995
Figur 5: Meldinger per 1 000 barn 0-17 år. Fylke. 1995