Fokus på miljøutviklingen

Årets utgave av Naturressurser og miljø er i salg fra i dag. Den dokumenterer miljøutviklingen på en rekke viktige områder, som for eksempel energi og utslipp til luft.

Petroleumsutvinningen på norsk sokkel økte med 15 prosent i 1996. Med åpningen av Trollfeltet gikk gassutvinningen opp med hele 34 prosent. Norge solgte olje og gass for 155 milliarder kroner i 1996, og dette utgjorde 38 prosent av eksportinntektene, den høyeste andel noensinne.

Elproduksjonen var den laveste siden 1987 på grunn av lite nedbør i fjellet. Dette førte til rekordhøye priser. Forbruket sank imidlertid bare 1 prosent på grunn av det store fyringsbehovet den kalde vinteren 1996. Rekordhøy import dekket opp behovet. Vannkraftlandet Norge hadde et importoverskudd på 9 TWh, en suveren ny rekord.

Samlet sett ble uttaket av energivarer ni ganger større enn forbruket. Energibalansen for 1996 er nærmere presentert i Ukens statistikk nr. 11/97.

Transport og miljø
Person- og godstransporten er henholdsvis 11- og 8-doblet siden 1946. Personbilen utfører i underkant av 80 prosent av persontransportytelsene, og denne andelen er lite endret siden 1970-tallet. Personbilen har gjennomsnittlig langt lavere energiforbruk per utført personkilometer enn for eksempel hurtigbåt og fly. Elekt-risk drevne transportmidler er mest energieffektive. Transport av olje og gass utgjorde hele 41 prosent av godstransportarbeidet i 1996. I 1980 var andelen 2 prosent.

Avfallsberget vokser
Hver nordmann kastet i 1995 gjennomsnittlig 289 kilo husholdningsavfall. Dette er mer enn noen gang tidligere. Om lag 18 prosent av husholdningsavfallet ble gjenvunnet. Selv om også dette er mer enn noen gang tidligere, økte likevel mengden som ble deponert.

Antall avfallsanlegg er nesten halvert fra 395 i 1978/79 til 208 i 1995. Samtidig har det vært en sterk tendens til at en liten andel av de eksisterende anleggene behandler stadig mer av avfallet. Kommunenes avfallshåndtering kostet hver nordmann i snitt 452 kroner i 1995.

Avløp og rensing
I 1995 kostet rensing av avløpsvann 740 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Renseanleggene klarte i gjennomsnitt å rense 69 prosent av fosfor-et som nådde anleggene. For nordsjøfylkene fra Vest-Agder og østover, hvor rensekravene er større, var renseprosenten 89.

Primærnæringer
Den miljømessig positive utviklingen i jordbruket tidlig på 1990-tallet med redusert jordarbeiding, redusert fosforgjødsling og redusert bruk av plantevernmidler er de siste årene stagnert og delvis snudd.

Miljøgevinsten av redusert jordarbeiding, som er mindre erosjon og avrenning, «betales» med økt bruk av plantevernmidler. 15 prosent av det høstpløyde arealet blir sprøytet, mens hele 39 prosent av arealet uten jordarbeiding ble sprøytet i gjennomsnitt fra 1993 til 1996.

Skogvolumet øker stadig, bare 56 prosent av tilveksten i 1994/95 ble avvirket. Det betyr at økningen i skogvolumet binder like mye CO2 fra atmosfæren som en tredel av Norges menneskeskapte CO2-utslipp. Det er mer en dobbelt så mye skog i Norge i dag som i 1925.

Det ble slaktet nesten 300 000 tonn oppdrettslaks i 1996, og det er mer enn all kjøttproduksjon i jordbruket til sammen. Eksportverdien av fisk i 1996 var 22,5 milliarder kroner, hvorav oppdrettslaks utgjorde 7 milliarder kroner.

Ressurs- og miljøanalyse
Boken inneholder om lag 20 artikler fra analyseprosjekter omkring sammenhengene mellom økonomi, ressursbruk og forurensning. Spesielt er energimarkedene og analyser på bakgrunn av Grønn skattekommisjons arbeid vektlagt.

Noen av konklusjonene fra analysene:

• Utfasing av svensk kjernekraft får liten innvirkning på økonomien som helhet i Norden, men stor betydning for produksjonsmønsteret for elektrisitet.

• Land utenfor OPEC, som for eksempel Norge, har større gevinst av OPEC-kartellet enn OPEC-landene selv. Den viktigste trussel mot lønnsomheten av å opprettholde OPEC som kartell er størrelsen på oljereservene utenfor OPEC. Disse avhenger igjen av leteaktiviteten utenfor OPEC, for eksempel i Nordsjøen.

• Luftforurensningen i Oslo fører til at i underkant av 100 mennesker dør for tidlig hvert år. Dette innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,7 milliarder kroner.

• Bakkenær ozon reduserer gras-, hvete- og potetavlingene med om lag 10 prosent, noe som gir en samfunnsøkonomisk kostnad på rundt 1 milliard kroner.

• En «grønn skattereform» i form av økt CO2-avgift og redusert arbeidsgiveravgift kan gi dobbel gevinst: redusert forurensning og økt økonomisk velferd for befolkningen.

• En stabilisering av CO2-utslippene på 1990-nivå i år 2010 vil redusere BNP med under 1 prosent i den vestlige verden.

Figur 7: Uttak og forbruk av energivarer i Norge. Petajoule

Figur 8: Spesifikt energiforbruk for ulike transportmidler til persontransport. kWh/passasjerkm

Figur 9: Volum stående skog, uten bark. Millioner m3

Figur 10: Fangstmengde og eksportverdi av fisk

Ny statistikk

Naturressurser og miljø 1997.
Mer informasjon: Henning Høie, tlf. 21 09 49 43, e-post: hei@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 12, 1997