Samtidig har også arbeidsgiveravgiftssone fire høyere innbetalinger per innbygger både på medlemsavgift til folketrygden og på fylkesskatten i forhold til avgiftssone to. Redusert arbeidsgiveravgift bidrar selvfølgelig til å redusere skatteinngangen i alt, men korrigert for arbeidsgiveravgiften er likevel tendensen avtakende skatteinnbetalinger per innbygger etter synkende arbeidsgiveravgiftssats.
Beregninger for 1996 av innbetalte og fordelte skatter i alt per innbygger etter arbeidsgiversone, viser at skatteinntektene avtar med fallende avgiftssats bortsett fra for avgiftssone fire som har høyere skatteinntekter per innbygger enn avgiftssone tre. Det samme mønsteret viser seg også for innbetalingene per innbygger til kommune, fylke og fellesskatt med videre.
Innbetalingene per innbygger avtar med redusert avgiftssats. I sone en der avgiftssatsen er på 14,1 prosent er arbeidsgiveravgiften per innbygger nærmere 13 000 kroner, mens den i sone to, der avgiftssatsen er på 10,6 prosent allerede er redusert til under halvparten. For sone tre og fire er avgiftssatsene på henholdsvis 6,4 og 5,1 prosent, og avgiften per innbygger er omtrent lik på 3 350 kroner per innbygger. For sone fem er satsen 0 prosent, men innbetalingene er på 221 kroner per innbygger. Dette fordi det er arbeidstakers skattekommune som er bestemmende for hvilken avgiftssats som skal betales.
Avgiftssone tre består bare av seks kommuner: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord i Sør-Trøndelag og Smøla i Møre og Romsdal. Hitra kommune er etter Statistisk sentralbyrås kommuneklassifisering industrikommune, mens de resterende kommuner er primærnæringskommuner. For sone tre kommer 95 prosent av skatteinnbetalingene av kommuneskatten fra forskuddsskatteordningen, mens kun 5 prosent er bidrag fra etterskuddsskatteordningen eller selskapsskatten. I typiske primærnæringskommuner er næringsgrunnlaget ensartet og vil igjen bidra til å bestemme skattegrunnlaget i kommunen.
Bønder betaler ikke arbeidsgiveravgift for egen arbeidsinnsats, men ved ansettelser utover dette vil bonden være pliktig til å svare arbeidsgiveravgift. Dette kan bidra til å forklare hvorfor avgiftssone tre har lavere skatteinnbetalinger enn avgiftssone fire som består av kommuner med varierende klassifiseringer fra primærnæringskommuner til industri og tjenesteytingskommuner. Her vil for eksempel skattegrunnlaget for selskapsskatten og arbeidsgiveravgiften være større enn i en typisk primærnæringskommune. Etterskuddsskatten i sone fire står for en noe høyere andel av kommuneskatten med 8 prosent, mot 5 prosent i sone tre.
I sone to er arbeidsgiveravgiften 3,5 prosentpoeng lavere enn i sone en, samtidig bidrar etterskuddsskatten med en større andel av total kommuneskatt, 15 prosent i motsetning til 10 prosent i sone en. 10 prosent er også andelen for landsgjennomsnitt.
Den prosentvise veksten i skatteinntektene per innbygger fra 1995 til 1996 etter arbeidsgiversone. Den høyeste prosentvise veksten finner vi i sone tre der skatteinngang i alt har en vekst på nær 12 prosent. Fordelt etter skattekreditor er det også i sone tre vi finner den største skatteveksten per innbygger. Befolkningstilvekst/- avgang og endring i arbeidsstyrken og dens innvirkning på skattegrunnlaget er her vesentlig for den prosentvise veksten vi finner i skatteinntektene fordelt per innbygger.
Om statistikken
Arbeidsgiveravgiften er differensiert geografisk. For 1996 er det fem
avgiftssoner og avgiftssatsen er knyttet til arbeidstakerens skattekommune.
Arbeidsgiveravgiftssatsene er: sone en 14,1 prosent, sone to 10,6 prosent, sone
tre 6,4 prosent, sone fire 5,1 prosent og sone fem 0 prosent. Redusert
arbeidsgiveravgift er ment å skulle redusere kostnadene og dermed øke
incentivene til å starte virksomhet i mindre sentrale strøk av landet. Alle
kommunene i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms har arbeidsgiveravgift på
0 prosent.
Soneinndelingen
Sone fem består av alle kommunene i Finnmark fylke og sju kommuner i
Nord-Troms. Sone fire består av alle kommunene i Nordland fylke, resterende
kommuner i Troms fylke samt i hovedsak Namdalskommunene i Nord-Trøndelag. Sone
tre består av Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord i Sør-Trøndelag og Smøla
kommune i Møre og Romsdal. Sone to består av resten av Nord-Trøndelag og
mindre sentrale strøk av fylkene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland,
Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og
samtlige kommuner i Sogn og Fjordane. Sone en består av alle kommunene i
Oslo/Akershus, Østfold, Vestfold og sentrale strøk av ovenfornevnte fylker
under sone to.